Geert er en sjeldenhet i nederlandske barnehager

Klokka er halv ti og Tina (3) blir levert De Kleine Machinist-barnehagen i Rotterdam i Nederland. Tina kommer i en prinsessekjole. Hun har bursdag og får en stor klem av Geert van Thull. Han jobber som pedagog på avdeling for barn mellom to og fire år. Men det er ikke mange som ham. Under én prosent av de barnehageansatte som jobber med de minste barna i Nederland, er menn.

Det er flere grunner til at så få menn ønsker å jobbe i barnehage. Omsorg og barnepass blir ennå sett på som kvinnenes domene, og det er mannen som tradisjonelt forsørger familien. De fleste kvinner jobber deltid. Dessuten er lønnen lav. Etter flere overgrepssaker i nederlandske barnehager er det blitt mer overvåking, og menn opplever å bli mistenkeliggjort.

Geert er optimist, selv om hendelsene påvirker ham.

– Jeg tror ikke alle foreldre er mistenksomme mot menn, sier han.

Ofte på tur

Etter fruktmåltidet tar noen av barna en tur med sykkelvognene.

– Uteområdet er lite, men vi tar med barna på tur til lekeplasser, markedet, biblioteket, eller på teater, forteller Geert.

Under lunsjen bytter Geert plass hele tiden, slik at ulike barn får hans oppmerksomhet. Det er tydelig at de er begeistret for ham.

I Nederland har alle barnehageansatte samme utdannelse og oppgaver. I er det to pedagogiske medarbeidere i hver gruppe. En av dem er førstepedagog og har ansvar for kvaliteten og får veiledning av organisasjonen KomKids, som eier den private barnehagen. Førstepedagogen får ikke mer lønn, men en halvtimes ekstra planleggingstid i uka.

Feminisering av yrket

Pedagogisk medarbeider Soenita Mahesh er fornøyd med å ha en mannlige kollega.

– Jeg er glad vi har Geert, og er sikker på at ikke bare guttene, men også jentene synes det er fint. Menn gjør fysisk utfordrende ting med barna som å klatre, og går mer ut med dem. Geert er en sprudlende person, og barna nyter godt av det, sier Soenita.

De deler på oppgavene som å lage frokost og skifte bleier. Nederlandske eksperter har slått alarm om det de kaller feminisering av omsorgsyrkene i landet.

– Skepsisen til å ansette menn er unødvendig. Menn som passer på barn, er de som blir mest holdt øye med gjennom screening, strenge ansettelsesprosesser, fire-øyne-politikk (se faktaboks) og politiattest, mener professor i barnehagekunnskap Ruben Fukkink ved Amsterdams universitet.

Geert er enig i det. Fem av de 300 ansatte i organisasjonen er menn.

– Jeg er den eneste som jobber med små barn. Barna får et feil bilde hvis de kun møter kvinner i skolen og barnehagen. De kan tro menn ikke er der for å hjelpe dem på med klærne, eller veilede dem, sier Geert.

– Fire-øyne-prinsippet kom som en følge av overgrepssaker, men jeg tror at det kan bidra til et mer profesjonelt arbeidsmiljø, der det er en selvfølge at vi skal se og høre hverandre. Det kan også gjøre foreldrene mer trygge. Tilliten til en medarbeider er mer sårbar enn til et profesjonelt team, sier Geert.