Barneombudet vil lovfeste krav om flere yrkesgrupper i skolene
Barneombudet ønsker å lovfeste at skoler skal ha ansatte med en annen yrkesbakgrunn enn lærerutdanning. De foreslår bemanningsregler og mer øremerkede midler.
Høsten 2022 inviterte Barneombudet en rekke organisasjoner til innspillmøter. Temaet var hvilke behov barn og unge har og hvilken kompetanse som trengs for at å sikre dem en trygg oppvekst og sørge for at deres rettigheter blir fulgt.
Arbeidet har resultert i et notat med anbefalinger om "hvordan styrke laget rundt barn og unge". Der ber Barneombudet regjeringen blant annet lovfeste at skoler skal ha ansatte med annen yrkesbakgrunn enn lærerutdanning.
«Lovreguleringen av laget fremstår i dag som noe tilfeldig og ufullstendig», skriver Barneombudet i anbefalingene.
– Vi har lenge sett at «laget» ofte er svaret når utfordringer skal løses i skolen. Det er nærmest blitt et politisk lovord. Men samtidig som mange bruker ordet ser vi ikke den målrettede innsatsen fra nasjonale myndigheter for å få dette laget til å fungere, sier barneombud Inga Bejer Engh til Utdanningsnytt.
– Barn har behov for støtte på mange områder, men det er få krav til hvilken kompetanse skolen skal ha tilgang til utover det rent skolefaglige. Vi mener det er behov for å tydeliggjøre hvilken kompetanse som er viktig for å ivareta elevens behov, men det er opp til myndighetene å vurdere hvordan dette best kan gjøres.
For mye ansvar på læreren
I notatet lister Barneombudet opp hvem som utgjør det etter hvert så berømte laget rundt barn og unge, som lærere, skoleeier, spesialpedagoger, miljøarbeidere, PP-tjenesten, helsesykepleier, fastlege og mobbeombud.
Men, sier Barneombudet, det er i dag stor mangel på spesialpedagoger og helsesykepleiere, for lav bemanning i PP-tjenesten, lite tilgang på psykologer i kommunene og varierende bruk av miljøarbeidere.
I notatet kommer det også frem at lærerne spiller en nøkkelrolle, og at de trenger hjelp fra andre yrkesgrupper. Samtidig er det er uklare roller og uavklart ansvarsfordeling knyttet til de ulike aktørene i laget.
«Læreren kan, som den nærmest barna, identifisere de som trenger annen støtte og koble på andre hjelpere. I dette arbeidet er læreren avhengig av andre støttepersoner rundt seg.», skriver de i notatet.
– Mange lærere, både i skole og barnehage, opplever at de har alt for mange oppgaver i dag. Hvordan vil dere sikre dem nok tid til å følge opp barn og elever?
– Det er viktig at lærerne har nok tid til å være til stede for elevene og at de kan få hjelp av andre yrkesgrupper når det er behov for det. Vi ber myndighetene sørge for at alle aktørene i laget har nok ressurser til å være tilgjengelige for , og at de er tydelige på hva de forventer at lærerens rolle skal være, sier Bejer Engh.
Øremerkede midler og bemanningskrav
Barneombudet etterlyser nå handling. I notatet viser de til flere virkemidler myndighetene kan bruke. I tillegg til å lovfeste flere yrkesgrupper på skolene ber Barneombudet dem vurdere:
- En mer praksisrettet lærerutdanning som forbereder lærerne på barnas helhetlige behov og samarbeid med andre yrkesgrupper og foresatte.
- Bemanningskrav utover dagens lærernorm og bemanningsnorm i barnehagene.
- Øremerking av midler til kommunene.
– Regjeringen har i Hurdalsplattformen lovet at de vil styrke laget rundt eleven. VI har en rekke forslag til tiltak som de kan ta tak i. Jeg håper nå at begrepet «laget» kan gå fra å være et politisk slagord til konkret handling til det beste for barn, sier Barneombud Inga Bejer Engh.
Kunnskapsminister Tonje Brenna har imidlertid så langt vært skeptisk til å lovfeste et slikt krav som Barneombudet etterlyser. I et intervju med fagtidsskriftet Fontene tidligere i år uttalte hun at hun ikke mener det er løsningen.
– På de mange ulike skolene rundt om i hele Norge er det skoleledelsen og skoleeier som best vet hva behovet i sin elevgruppe er. Det handler også om tillit. Regjeringen ønsker flere miljøterapeuter i skolen, men jeg tror ikke lovfesting er veien å gå, sa Brenna.
