Storprosjekt med flere lærere i klasserommet: En ekstra lærer i klassen gjorde at guttene leste bedre
Men en ekstra lærer alene var ikke nok. Det var kun i de klassene hvor lærerne fikk ekstra kursing at elevene lærte mer – særlig gutter med svake leseferdigheter gjorde det bedre.
Det viser et forskningsprosjekt på 300 norske skoleklasser, hvor halvparten av dem har fått en ekstra lærer. I fem år har forskerne jobbet med å finne ut av om flere lærere i klasserommet kan ha betydning for elevenes læring.
Nå er de i mål med den andre halvdelen av prosjektet hvor de
har undersøkt effekten av en ekstra lærer i lese- og skriveundervisningen på 1.
og 2. trinn på barneskolen.
Så hva fant de i prosjektet som har fått navnet Two Teachers?
– Two Teachers viser at å sette inn en
ekstra lærer ikke er nok for at elevene skal lære mer. Dersom en to-lærerordning
skal føre til mer læring, krever det godt samarbeid mellom lærerne og
gjennomtenkte avgjørelser knyttet til både organisering og innholdet i
undervisningen, sier Oddny Judith Solheim, prosjektleder og professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger .
Resultatene av å sette inn en ekstra lærer i klasserommet har nemlig ikke
vært helt entydige.
Flere lærere, bedre læring?
Bakgrunnen for hele prosjektet er et av de
mest omstridte temaene innen skoleforskningen: Gir flere lærere i klasserommet mer læring for
elevene?
For å finne ut om noe virker, må forskere
gjøre det som kalles randomiserte kontrollerte studier. Det vil
si at en gruppe skoleklasser får tilført ekstra lærerressurser, mens en annen gruppe
sammenlignbare klasser ikke får ekstra lærere. Deretter sammenlignes
resultatene mellom klassene etter noe tid.
Dette er regnet som gullstandarden
innen forskning for å undersøke om et tiltak virker. Slike studier er svært omfattende og kostbare
å gjennomføre i skolesektoren, derfor er det også mangelvare i
skoleforskningen.
Den norske Two Teachers-studien er derfor blant de aller
største av sitt slag også internasjonalt. Før prosjektet startet opp i 2016, fortalte
forskerne at dette er første gang det er gjennomført et slikt forsøk av denne
skalaen i Norge.
– Vi ser fra tidligere forskning at det å sette inn en
ekstra lærer ikke nødvendigvis har noen effekt på elevenes resultater. Lærerne
må også endre undervisningspraksis for at det skal ha betydning. Denne studien
vil kunne si noe om hvordan vi eventuelt kan få effekt av økt lærertetthet, sa prosjektleder
Oddny Judith Solheim til Utdanningsnytt tilbake i 2015.
Og nå er resultatene klare.
Slik var studien
Nesten 6000 elever og 150 skoler deltok i Two
Teachers. I 2016 fikk skolene midler til å ansette en ekstra
lærer i lese- og skriveopplæringen.
På hver skole var det én klasse som fikk en ekstra lærer i alle norsktimer gjennom 1. og 2. trinn. På samme skole var det en annen klasse som var
kontrollklasse uten å få noe ekstra.
Dermed var det totalt 150 tiltaksklasser med
ekstra lærer, og 150 kontrollklasser som ikke fikk noe ekstra (to klasser på
hver skole).
De 150 klassene som fikk en ekstra lærer ble også delt i tre
ulike grupper:
Gruppe 1 hadde en ekstra lærer i lese- og
skriveopplæringen, uten andre føringer for hvordan den ekstra lærerressursen
skulle benyttes.
Gruppe 2 hadde en ekstra lærer i lese- og
skriveopplæringen, og forpliktet seg i tillegg til å jobbe systematisk med
kompetanseutvikling knyttet til lese- og skriveopplæringen gjennom programmet
Språkløyper.
Gruppe 3 hadde en ekstra lærer i lese- og
skriveopplæringen og måtte gjennomføre den samme kompetanseutviklingen gjennom
programmet Språkløyper som gruppe 2. Men her fikk lærerne også flere og
tydeligere føringer for hvordan den ekstra lærerressursen skulle brukes i
undervisningen.
Det store spørsmålet var om disse forskjellige gruppene
gjorde det bedre enn de klassene som fortsatte undervisningen akkurat som
tidligere uten å få en ekstra lærer.
Svaret var både ja og nei.
Best med kursing uten føringer
I klassene som havnet i gruppe 2 viste elevene bedre
leseferdigheter enn i kontrollgruppen. Men ikke alle elevene i gruppe 2 gjorde
det bedre. Det var særlig elevene med de svakeste
skolefaglige ferdighetene som leste bedre. Og dette gjaldt spesielt guttene.
– Effekten er spesielt drevet av elever som startet skolen med lave
skriftspråklige ferdigheter og gutter. Den største effekten finner vi for
gutter som startet første trinn med de svakeste skriftspråklige ferdighetene.
Her er effekten på mellom 30 og 50 prosent et standardavvik. Men det er stor variasjon
mellom klasserommene, skriver prosjektleder Oddny Judith Solheim i en e-post.
Hun mener det er sannsynlig
at denne effekten er et resultat av hvilke elever lærerne valgte å bruke den
ekstra lærerressursen på.
– Inntrykket vårt, basert på
observasjoner og tilbakemeldinger fra lærerne, var at mange valgte å prioritere
elever som hadde behov for ekstra støtte når lærertettheten økte, sier hun.
– Kan ha vært lite motiverende
Men hvorfor fikk ikke elevene i gruppe 3 samme effekt som
gruppe 2, når lærerne fikk nøyaktig den samme kompetanseutviklingen gjennom programmet «Språkløyper»?
Forskjellen
mellom de to gruppene var at lærerne i gruppe 3 fikk tydeligere føringer for hvordan den
ekstra læreren skulle brukes.
– Betyr det at de ekstra føringene lærerne fikk i gruppe 3
virket negativt på elevenes læring?
– Dette er et godt spørsmål. Vi kan
bare spekulere i hva som har skjedd i gruppe 3. Jeg tror ikke at de ekstra
føringene nødvendigvis hadde negativ effekt, for dette er tiltak som er funnet å ha
god effekt i tidligere forskning. Men i ettertid tenker jeg at de to tiltakene
kan ha utlignet hverandre, skriver Solheim.
Hun viser til at siden gruppe 3 fikk ekstra føringer for hvordan den ekstra læreren skulle brukes, fikk de mindre autonomi og dermed mindre anledning til å «handle» på den
kunnskapen de tilegnet seg gjennom Språkløyper, enn gruppe 2.
– Det kan altså tenkes at effekten av Språkløyper, sammen med ekstra lærer, som vi ser i gruppe 2 aldri ble realisert i gruppe 3, skriver Solheim.
Lærerne i gruppe 3 måtte i deler av timene gjennomføre undervisning som var bestemt av andre.
– Dette kan ha vært
lite motiverende, og det kan også tenkes at de fikk for liten opplæring i
tiltakene de skulle iverksette og at dette førte til en overfladisk
implementering som ga null effekt av de ekstra tiltakene. Jeg tror altså det er mer sannsynlig
at effekten var null på begge de to tiltakene i gruppe 3 heller enn at det ene hadde
positiv effekt og den andre negativ effekt, skriver Solheim.
Annonse
Bør dele og diskutere
I Two Teachers undersøkte forskerne også hva som
kjennetegnet de mest vellykkede lærerparene blant alle to-lærerklasserommene.
Denne studien viste at graden av delt ansvar for planlegging, gjennomføring og
evaluering av undervisning var positivt assosiert med elevenes læringsutbytte.
– Elevene hadde altså mer fremgang i klasserommene hvor
lærere reelt sett delte ansvaret for sentrale avgjørelser knyttet til
undervisningen, sier Solheim.
Hun viser til en lærer i studien som pekte på hvordan to
lærere som underviser sammen gir dem muligheten til å prøve ut nye
undervisningsformer. Hun oppfordrer derfor lærere til å prate sammen, drøfte
hverandres og egen undervisning kontinuerlig og lære av hverandre.
Ifølge forskerne viser begge studiene, både Two Teachers og 1+1 om smågruppeundervisning i matematikk, at dersom økt lærertetthet skal fungere etter
hensikten, er det ikke tilstrekkelig å bare fylle på med lærere.
«Effekten på elevenes læring er først synlig når de ekstra
lærerressursene utnyttes på en gjennomtenkt måte,» skriver de i pressemeldingen om resultatene.
De peker på at dette også bør være en del av diskusjonen rundt lærernormen.
– Vi håper kunnskapen og innsikten om norske klasserom som disse
studiene har gitt oss, blir diskutert i skolen og brukt til å utvikle
undervisningen og organiseringen, slik at lærernormen kommer både elevene og lærerne
til gode, sier Solheim.