Storprosjekt med flere lærere i klasserommet:
En ekstra lærer i klassen gjorde at guttene leste bedre
Men en ekstra lærer alene var ikke nok. Det var kun i de klassene hvor lærerne fikk ekstra kursing at elevene lærte mer – særlig gutter med svake leseferdigheter gjorde det bedre.
Det viser et forskningsprosjekt på 300 norske skoleklasser, hvor halvparten av dem har fått en ekstra lærer. I fem år har forskerne jobbet med å finne ut av om flere lærere i klasserommet kan ha betydning for elevenes læring.
I fjor kom resultater fra den ene halvdelen av prosjektet (1+1) som viste at å bruke en ekstra lærer til smågruppeundervisning i matematikk førte til mer læring for elevene.
Nå er de i mål med den andre halvdelen av prosjektet hvor de har undersøkt effekten av en ekstra lærer i lese- og skriveundervisningen på 1. og 2. trinn på barneskolen.
Så hva fant de i prosjektet som har fått navnet Two Teachers?
– Two Teachers viser at å sette inn en ekstra lærer ikke er nok for at elevene skal lære mer. Dersom en to-lærerordning skal føre til mer læring, krever det godt samarbeid mellom lærerne og gjennomtenkte avgjørelser knyttet til både organisering og innholdet i undervisningen, sier Oddny Judith Solheim, prosjektleder og professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger .
Resultatene av å sette inn en ekstra lærer i klasserommet har nemlig ikke vært helt entydige.
Flere lærere, bedre læring?
Bakgrunnen for hele prosjektet er et av de mest omstridte temaene innen skoleforskningen: Gir flere lærere i klasserommet mer læring for elevene?
Det høres logisk ut, men det har likevel vært gjenstand for opphetet debatt ettersom resultatene fra forskningen spriker. Enkelte studier viser at økt lærertetthet har positive effekter, mens andre studier viser at det ikke gir bedre resultater for læringen.
For å finne ut om noe virker, må forskere gjøre det som kalles randomiserte kontrollerte studier. Det vil si at en gruppe skoleklasser får tilført ekstra lærerressurser, mens en annen gruppe sammenlignbare klasser ikke får ekstra lærere. Deretter sammenlignes resultatene mellom klassene etter noe tid.
Dette er regnet som gullstandarden innen forskning for å undersøke om et tiltak virker. Slike studier er svært omfattende og kostbare å gjennomføre i skolesektoren, derfor er det også mangelvare i skoleforskningen.
Den norske Two Teachers-studien er derfor blant de aller største av sitt slag også internasjonalt. Før prosjektet startet opp i 2016, fortalte forskerne at dette er første gang det er gjennomført et slikt forsøk av denne skalaen i Norge.
– Vi ser fra tidligere forskning at det å sette inn en ekstra lærer ikke nødvendigvis har noen effekt på elevenes resultater. Lærerne må også endre undervisningspraksis for at det skal ha betydning. Denne studien vil kunne si noe om hvordan vi eventuelt kan få effekt av økt lærertetthet, sa prosjektleder Oddny Judith Solheim til Utdanningsnytt tilbake i 2015.
Og nå er resultatene klare.
Slik var studien
Nesten 6000 elever og 150 skoler deltok i Two Teachers. I 2016 fikk skolene midler til å ansette en ekstra lærer i lese- og skriveopplæringen.
På hver skole var det én klasse som fikk en ekstra lærer i alle norsktimer gjennom 1. og 2. trinn. På samme skole var det en annen klasse som var kontrollklasse uten å få noe ekstra.
Dermed var det totalt 150 tiltaksklasser med ekstra lærer, og 150 kontrollklasser som ikke fikk noe ekstra (to klasser på hver skole).
De 150 klassene som fikk en ekstra lærer ble også delt i tre ulike grupper:
- Gruppe 1 hadde en ekstra lærer i lese- og skriveopplæringen, uten andre føringer for hvordan den ekstra lærerressursen skulle benyttes.
- Gruppe 2 hadde en ekstra lærer i lese- og skriveopplæringen, og forpliktet seg i tillegg til å jobbe systematisk med kompetanseutvikling knyttet til lese- og skriveopplæringen gjennom programmet Språkløyper.
- Gruppe 3 hadde en ekstra lærer i lese- og skriveopplæringen og måtte gjennomføre den samme kompetanseutviklingen gjennom programmet Språkløyper som gruppe 2. Men her fikk lærerne også flere og tydeligere føringer for hvordan den ekstra lærerressursen skulle brukes i undervisningen.
Det store spørsmålet var om disse forskjellige gruppene gjorde det bedre enn de klassene som fortsatte undervisningen akkurat som tidligere uten å få en ekstra lærer.
Svaret var både ja og nei.
Best med kursing uten føringer
I klassene som havnet i gruppe 2 viste elevene bedre leseferdigheter enn i kontrollgruppen. Men ikke alle elevene i gruppe 2 gjorde det bedre. Det var særlig elevene med de svakeste skolefaglige ferdighetene som leste bedre. Og dette gjaldt spesielt guttene.
– Effekten er spesielt drevet av elever som startet skolen med lave
skriftspråklige ferdigheter og gutter. Den største effekten finner vi for
gutter som startet første trinn med de svakeste skriftspråklige ferdighetene.
Her er effekten på mellom 30 og 50 prosent et standardavvik. Men det er stor variasjon
mellom klasserommene, skriver prosjektleder Oddny Judith Solheim i en e-post.
Hun mener det er sannsynlig at denne effekten er et resultat av hvilke elever lærerne valgte å bruke den ekstra lærerressursen på.
– Inntrykket vårt, basert på observasjoner og tilbakemeldinger fra lærerne, var at mange valgte å prioritere elever som hadde behov for ekstra støtte når lærertettheten økte, sier hun.
– Kan ha vært lite motiverende
Men hvorfor fikk ikke elevene i gruppe 3 samme effekt som gruppe 2, når lærerne fikk nøyaktig den samme kompetanseutviklingen gjennom programmet «Språkløyper»?
Forskjellen mellom de to gruppene var at lærerne i gruppe 3 fikk tydeligere føringer for hvordan den ekstra læreren skulle brukes.
– Betyr det at de ekstra føringene lærerne fikk i gruppe 3 virket negativt på elevenes læring?
– Dette er et godt spørsmål. Vi kan bare spekulere i hva som har skjedd i gruppe 3. Jeg tror ikke at de ekstra føringene nødvendigvis hadde negativ effekt, for dette er tiltak som er funnet å ha god effekt i tidligere forskning. Men i ettertid tenker jeg at de to tiltakene kan ha utlignet hverandre, skriver Solheim.
Hun viser til at siden gruppe 3 fikk ekstra føringer for hvordan den ekstra læreren skulle brukes, fikk de mindre autonomi og dermed mindre anledning til å «handle» på den kunnskapen de tilegnet seg gjennom Språkløyper, enn gruppe 2.
– Det kan altså tenkes at effekten av Språkløyper, sammen med ekstra lærer, som vi ser i gruppe 2 aldri ble realisert i gruppe 3, skriver Solheim.
Lærerne i gruppe 3 måtte i deler av timene gjennomføre undervisning som var bestemt av andre.
– Dette kan ha vært lite motiverende, og det kan også tenkes at de fikk for liten opplæring i tiltakene de skulle iverksette og at dette førte til en overfladisk implementering som ga null effekt av de ekstra tiltakene. Jeg tror altså det er mer sannsynlig at effekten var null på begge de to tiltakene i gruppe 3 heller enn at det ene hadde positiv effekt og den andre negativ effekt, skriver Solheim.
Bør dele og diskutere
I Two Teachers undersøkte forskerne også hva som kjennetegnet de mest vellykkede lærerparene blant alle to-lærerklasserommene. Denne studien viste at graden av delt ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning var positivt assosiert med elevenes læringsutbytte.
– Elevene hadde altså mer fremgang i klasserommene hvor lærere reelt sett delte ansvaret for sentrale avgjørelser knyttet til undervisningen, sier Solheim.
Hun viser til en lærer i studien som pekte på hvordan to lærere som underviser sammen gir dem muligheten til å prøve ut nye undervisningsformer. Hun oppfordrer derfor lærere til å prate sammen, drøfte hverandres og egen undervisning kontinuerlig og lære av hverandre.
Ifølge forskerne viser begge studiene, både Two Teachers og 1+1 om smågruppeundervisning i matematikk, at dersom økt lærertetthet skal fungere etter hensikten, er det ikke tilstrekkelig å bare fylle på med lærere.
«Effekten på elevenes læring er først synlig når de ekstra lærerressursene utnyttes på en gjennomtenkt måte,» skriver de i pressemeldingen om resultatene.
De peker på at dette også bør være en del av diskusjonen rundt lærernormen.
– Vi håper kunnskapen og innsikten om norske klasserom som disse studiene har gitt oss, blir diskutert i skolen og brukt til å utvikle undervisningen og organiseringen, slik at lærernormen kommer både elevene og lærerne til gode, sier Solheim.