Utdanning for bærekraftig utvikling

Hele Skole-Norge jobber nå med å gjøre fagfornyelsen og de tverrfaglige temaene relevante og konkrete for sine elever. De store utfordringene er tverrfaglige av natur og krever nye måter å tenke og handle på. Den grønne omstillingen krever endringer i både praktiske handlinger, nye samfunnsstrukturer og kulturelle verdensforståelser (O’Brien, 2019). Hvordan kan skolen være en lærings- og endringsarena for å utforske fremtidens omstilling? Hvordan kan vi jobbe på tvers av fagene for å adressere de store samfunnsutfordringene og legge til rette for handlingskompetanse?

Risør videregående skole har gjennom et toårig forskningsprosjekt utviklet og testet en utforskende undervisningsmetode for bærekraftig utvikling gjennom tverrfaglig arbeid. Skolens mål med dette arbeidet har vært at elevene skal forstå, forandre og forbedre verden.

I denne artikkelen deler vi erfaringer for å gi andre lærere og skoler råd og praktiske tips til hvordan man kan planlegge og gjennomføre tverrfaglige prosjekter.

Det handler både om å forstå skolen som endringsarena, om å sikre lærerens deltakelse og eierskap og om selve organiseringen og metodisk utvikling av undervisningspraksis. Ikke minst er det avgjørende hvordan det legges til rette for elevmedvirkning og samskaping med lokalsamfunnet. Til slutt reflekterer vi over vurderingskriterier og diskuterer læring og fremtidige muligheter.

Skolen som endringsarena

For å lykkes med å utvikle elevenes tenkemåte må skolen være en arena for bærekraftig utvikling og endring på flere nivåer. Det kan handle om skolens bruk av ressurser, fysisk utforming og praktisk arbeid, men det viktigste er at skolens ledelse skaper en arena som gir tid og rom til å utvikle nye undervisningspraksiser. Det kan handle om å få faglig påfyll og om at profesjonsfellesskapet får tid til utviklingsarbeid, utprøving og erfaringsdeling.

Eierskap hos lærerne

Det aller viktigste for å lykkes med tverrfaglig arbeid er lærernes engasjement og motivasjon for å planlegge og gjennomføre ny undervisning med sine elever. Lærere er opptatt av elevenes læringsutbytte (og eksamensforberedelse), men også av elevenes trivsel og motivasjon. For mange lærere er det uvant å jobbe med tverrfaglig undervisning, og det kan føles uforutsigbart når elever skal jobbe med et komplekst tema og selv være med å utforme problemstillinger – der heller ikke læreren har et svar.

For andre oppleves det som spennende og motiverende å kaste seg ut i ukjente praksiser og teste ut ny metodikk. Vår erfaring viser at det derfor er viktig å engasjere lærerne tidlig og designe gode prosesser for involvering, diskusjon og innhenting av kunnskap. En fremgangsmåte kan være å la alle lærerne på både yrkesfag og studiespesialiserende presentere sine ideer til tverrfaglig tema for hverandre. Sammen velger de noen få prosjekter som kan utvikles.

På Risør vgs. har vi blant annet hatt en aksjon for rydding av havbunnen sammen med Risør Undervannsklubb og Skjærgårdstjenesten, og et 30-dagers endringseksperiment kalt cChallenge (O’Brian & Sygna, 2022) i samarbeid med Risør kommune og en lokal kunstner. Vår erfaring er at det er viktig å gi lærerne autonomi i planlegging og gjennomføring. Det kan også være smart å begynne med noen mindre prosjekter som kan vokse seg større over tid.

Organisering

Tverrfaglig arbeid må prioriteres om det skal bli en suksess, og det ansvaret ligger hos skoleledelsen. Skoleledelsen må legge til rette for et systematisk arbeid med kompetanseheving, både innen fagtematikk og metodikk.

Vår erfaring er at det kan være lurt å la alle faggrupper ta sin del av ansvaret. Hver fagseksjon kan for eksempel ha ansvar for å planlegge ett faglig opplegg for et større tverrfaglig tema for profesjonsfellesskapet hvert skoleår, for eksempel utenforskap, energi, skjermtid, klima, sirkulærøkonomi mm. Det kan være å invitere en ekstern foredragsholder og planlegge for tverrfaglige gruppediskusjoner. Dette vil også trene evnen til og motivasjonen for samarbeid.

Det kan også trenes på metodikk for å utvide den didaktiske verktøykassen og forståelsen av hva som bidrar til god undervisning. Man kan for eksempel gjøre mindre øvelser i hver fellestid for å trene på inkludering, medvirkning, samarbeid, å finne styrker, kreativitet, vurdering eller lignende. Da vil hele profesjonsfellesskapet få en verktøykasse med enkle øvelser til bruk i egen undervisningspraksis. Og så skal du se at den sosiale tilhørigheten i kollegiet også øker i samme slengen.

Det kan være en god idé å planlegge neste skoleårs tverrfaglige arbeid tidlig på vårsemesteret. Det må settes av tid til at lærerne velger ut noen få ideer og finner sammen i tverrfaglige team. Hvert tverrfaglige team må utarbeide innspill til ønsket organisering.

Forslagene bør inneholde

• overordnet tema samt forslag til praktisk aktivitet og ekstern aktør
• involverte lærere, elevgrupper og fag
• omtrentlig varighet på arbeidet og når på året det tverrfaglige arbeidet skal foregå
• når, og hvor lang tid som bør settes av til tverrfaglig planlegging

Deretter bør skoleledelsen forsøke å tilpasse neste års timeplan også med hensyn til tverrfaglig aktivitet. Alle større tverrfaglige prosjekter bør legges inn i årshjulet slik at alle har mulighet til å planlegge sine fag ut fra dette.

Å skape ny undervisningspraksis

Hvis vi forventer at det skal skje en endring hos elevene, er vi også helt nødt til å endre måten læringsarbeidet drives på. Tverrfaglige prosjekter om bærekraftig utvikling skal oppleves helt annerledes enn tradisjonell klasseromsundervisning.

Vår erfaring viser at dette kan skje ved å kombinere følgende elementer: utforskende metode, aktiv elevmedvirkning og reelt samarbeid, praktisk aktivitet utenfor klasserommet og samskaping med lokalsamfunnet eller en ekstern aktør.

Utforskende metode

Vi ble inspirert til å prøve ut utforskende metodikk basert på Design Thinking (Stickdorn & Schneider, 2015). Her får elevene en større utfordring. Et eksempel var «Spøkelsefiske − forlatt fiskeredskap i havet».

Først starter elevene med å forstå de store sammenhengene og underliggende behov hos involverte personer. Elevene skal så avgrense utfordringen og utarbeide en egen problemstilling. Ved bruk av noen enkle, konkrete verktøy skal elevgruppene komme opp med mange kreative ideer og løsninger på utfordringen, før de velger en løsning de vil teste ut i liten skala i praksis.

Vår erfaring er at det er helt avgjørende at lærerne selv har erfart slike prosesser og føler seg trygge på å lede ved slike åpne (og tidvis frustrerende!) arbeidsmåter. For å bygge kompetanse på utforskende metodikk sendte vi både skoleledelsen og noen interesserte lærere på kurs i praktisk prosessledelse i skolen hos Lent (www.lent.no). Kurset var svært vellykket, og skolen er i dialog med Lent om videre arbeid med å bruke prosessledelse som et element i skolens praksis.

Vi har sett at det er lurt å la de lærerne som er mest interessert, få prøve det ut først. Den beste forankringen og det beste utbyttet får man ved å bruke tid på å dele erfaringer i kollegiet og trene litt på hverandre før det gjøres med elever. Selv om vi har blitt entusiastiske når det gjelder vår tilnærming, er det viktig å huske at det ikke finnes bare én metode for alle typer arbeid. Utprøving og tilpasning til det enkelte profesjonsfellesskap er vesentlig.

Elevmedvirkning og reelt samarbeid

Elevundersøkelsen viser at elevene ønsker større mulighet for medvirkning. For å skape motivasjon og engasjement blant elevene er det viktig å lytte til deres forslag til tema og ideer til gjennomføring eller la dem lede deler av læringsprosessen selv. Gjennom å bruke tid til å snakke med elevene om hva de er opptatt av, og hva de vil lære mer om, får lærerne verdifull innsikt som kan brukes til å lage gode tverrfaglige prosjekter.

Selv om det kan være uvant for læreren, bør elevene få drive prosessen så selvstendig som mulig med læreren mer som tilrettelegger. Dette kan gi elevene nyttige erfaringer de kan bruke på mange arenaer videre i livet. Det kan også være lurt å gi konkrete roller og ansvar innad i elevgrupper og la dem organisere eventuelle valg selv. Når elevene involveres i å lage vurderingskriterier og gjennomføre underveisvurdering og hverandrevurdering, øker eierskapet til egen læringsprosess.

Trygge elever og lærere er det viktigste for å få til reelt samarbeid og gode prosesser der alle er aktivt deltakende. Noe av det som kan hjelpe gruppene, er å gjøre «anerkjennelsesrunder»: Stopp opp innimellom og be den enkelte i gruppa sette ord på hva de andre gruppemedlemmene har bidratt med som gjør at gruppa har kommet så langt som de har gjort. Be elevene sette ord på personlige styrker og ressurser som de ser hos hverandre.

Dette skaper både samhold og mer produktive grupper. Elevene knyttes sammen relasjonelt samtidig som de ser hvilke ressurser hos hverandre som de kan bruke i det videre arbeidet. Det finnes beskrivelse av mange slike gode øvelser i boka Praktisk prosessledelse i skolen (Tanggaard & Brekke, 2021, s. 297). Profesjonsfellesskapet kan trene på slike øvelser med hverandre før de prøves på elevene. Selv om det som regel er flere lærere involvert i det tverrfaglige arbeidet, er det fordelaktig at hver gruppe har sin «prosjektlærer» som følger opp og gir tilbakemeldinger på prosess og samarbeid.

Praktisk aktivitet utenfor klasserommet

I litteratur om utdanning for bærekraftig utvikling hevdes det ofte at selve tematikken bør være verdiladet og kompleks. Vår erfaring er at det er vel så viktig at tematikken er nært knyttet til elevenes hverdag. Vi tror prosjektene gjerne bør være så konkrete og nære som mulig, og har erfart at elever som ikke opplever denne nærheten, blir mindre engasjert i tematikken.

En av våre inspirasjonskilder er Astrid Sinnes (2020) sin bok Action, takk!, der hun trekker fram hvor viktig det er å bygge handlingskompetanse. Det å gjøre små, konkrete handlinger som faktisk gir resultater, kan styrke denne kompetansen og samtidig være med og gi håp og fremtidstro.

Dessuten kan elever som vanligvis ikke er så synlige, få muligheten til å blomstre. Vi foreslår derfor at det i hvert tverrfaglige prosjekt alltid planlegges for noen praktiske aktiviteter utenfor klasserommet: Lag et arrangement, en endring i nærmiljøet, en befaring, en avis, en film, noe som kan brukes, vises fram, spises, testes.

En annen viktig grunn til å sette søkelys på handlingskompetanse er ifølge Sinnes at tematikk som klimaendring, fattigdom og urettferdighet kan være både skambelagt og føles håpløst. Da vil det å mestre små, konkrete oppgaver gi bekreftelse på at man kan gjøre noe.

Planleggingen kan ta utgangspunkt i å tenke på hva elevene kan gjøre eller være med på utenfor klasserommet, gjerne i samskaping med eksterne aktører. Deretter kan denne praktiske aktiviteten utvikles og kobles til kompetanser, ferdigheter og faglige læringsmål. Det finnes utrolig mange spennende forslag rundt omkring. Bruk tid i profesjonsfellesskapet til å utarbeide deres skoles idébank. Her er noen ideer til steder å starte: Action, takk! (Sinnes, 2020), FN- sambandet (FN-sambandet, 2022), NDLA (NDLA, 2022), Den naturlige skolesekken (Naturfagssenteret, 2022) og CCL (Høgskolen i Innlandet, 2021). Og det finnes selvsagt mange flere!

Det er veldig nyttig å lage en oppsummering etter hvert prosjekt. Hva var det vi lyktes med? Hvorfor fikk vi til dette så bra? Hvordan samarbeidet vi? Hva gikk dårlig med dette prosjektet? Hvis vi skulle gjort det på nytt, hva ville vi gjort annerledes? Hvordan kan vi bruke denne kunnskapen til å lykkes enda bedre i neste prosjekt? Det er lurt å dele, da får dere mye tilbake! Vi råder dere også til å ta mange bilder underveis i arbeidet. Dette beriker dokumentasjonen og gjør det lettere å synliggjøre kunnskapen som utvikles.

Samskaping med lokalsamfunnet

Mye erfaring fra blant annet Ungt Entreprenørskap (Ungt Entreprenørskap, 2022) og Lektor2-programmet (Naturfagsenteret, 2022) tilsier at samarbeid med en ekstern partner, gjerne i form av en «oppdragsgiver», gjør en oppgave mye mer virkelighetsnær og motiverende for lærere og elever.

Vår erfaring er at lokalsamfunnet, bedrifter, organisasjoner og politikere, er veldig positive til å samskape med videregående skole. De forventer ikke at elevene må komme opp med en innovativ idé eller en bærekraftig løsning på deres utfordring. Det viktige for bedriftene eller organisasjonene er å bli gjort kjent blant ungdommene og i lokalmiljøet, bidra til positivt omdømme og bygge lokal tilhørighet eller kanskje litt rimelig markedsføring.

Mange bedrifter tenker mer langsiktig; de håper at ungdommene kan bruke møtet til å oppdage nye muligheter i sitt lokalsamfunn, se mulighet for spennende jobber hos dem etter endt skolegang og kanskje inspirere til relevant, videre utdanning.

Ofte har yrkesfagene allerede et nettverk av lærebedrifter. Kommunens næringssjef, næringshager og næringslivsforeninger vil også ofte være interessert i samarbeid.

Ta dere bryet med å få lokalavisa på besøk, eller lag en sak i sosiale medier eller spør om å få skrive i lokalavisa selv. Det vil hjelpe både skolen og omverdenen til å se det positive som faktisk har skjedd, og skape stolthet og engasjement (en nyttig motvekt til den frustrasjonen vi kan love at dere også får på kjøpet). Det vil også gjøre at nye bedrifter og mulige samarbeidspartnere blir oppmerksomme på at dere jobber ut mot lokalsamfunnet, og de vil da være bedre forberedt når dere henvender dere om prosjektsamarbeid, bedriftsbesøk eller skolebesøk.

Vurderingskriterier

Vi kommer ikke utenom vurdering av læring, men det er mange måter å gjøre det på. Skal det tverrfaglige arbeidet kjennes viktig nok for både lærere og elever, bør det være noen direkte koblinger til læreplanene. Det er viktig at vurderingskriteriene ikke er så stramme at de ødelegger den gode mulighetene for kreativitet og utfoldelse, samtidig som opplegget må være konkret og håndgripelig nok for elevene.

Et tips kan være å la lærerne i de tverrfaglige teamene intervjue hverandre. Når dere har bestemt dere for et tema eller en utfordring, kan dere spørre:

• Hvilke kjerneelementer i din læreplan er relatert til dette temaet?
• Hvilke ferdigheter jobber dere med i ditt fag? Hvorfor? Hvordan?
• Hvilke tverrfaglige emner i ditt fag er relatert til dette temaet?
• Hvilke kompetansemål i ditt fag er relatert til dette temaet?

Litteratur om utdanning for bærekraftig utvikling, blant annet oppsummert og beskrevet av Kvamme & Sæther (2019, s. 32), Sinnes (2019, ss. 39-47) og Klein (2020), oppfordrer til å trene på ferdigheter utenom det rent faglige. Arbeidet med tverrfaglige prosjekt kan være en god mulighet til å trene på å gi tilbakemelding på nettopp slike ferdigheter. Vi anbefaler derfor å inkludere noen vurderingskriterier for prosessen (samarbeid, kreativitet, helhetsforståelse eller lignende). Det vil hjelpe både lærere og elever å huske på at det som virkelig er nyttig av det de lærer, er tenkemåten og hvordan de løser utfordringen sammen.

Det kan også være lurt å utvikle enkle maler for vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse som dere bruker på skolen. Unngå at vurderingskriteriene blir for omfattende! La gjerne elevene få trening i å være med på å utarbeide egne vurderingskriterier.

Sett av tid til metarefleksjon i gruppene underveis. La elevene aktivt bruke vurderingskriteriene i læringsarbeidet i gruppene, og lag gjerne enkle prosessnotat eller logger. Det er gjennom refleksjon vi oppnår at elevene etablerer nye tenkemåter.

Konklusjon

Utdanning for bærekraftig utvikling har ikke én riktig modell eller prosessmal. Det krever at skolens ledelse setter av tid i profesjonsfellesskapet for å diskutere hva disse tverrfaglige tema skal være på vår skole – og hvordan vi kan jobbe med dette både i fagene og på tvers av fagene. Men profesjonsfellesskapet har også et eget ansvar for å være nysgjerrige på pedagogisk og didaktisk utvikling og diskutere hvilke undervisningsmetoder de ønsker å teste ut, og hvordan de kan jobbe med elevenes engasjement og samskaping med lokalsamfunnet.

Vi vet at en slik arbeidsmåte vil kreve mye, men vi tror det er verdt innsatsen både innad på egen skole og i samskaping med lokalsamfunnet. Finn ut hvordan dere kan bruke deres styrker, og bruk det tverrfaglige arbeidet til å utvikle en praksis som bidrar til å skape engasjement, lærelyst og mestringstro.

Ting tar tid! Å utvikle ny undervisningskultur er langsiktig arbeid. La noen være pionerer og aksepter at andre er mer avventende. Start heller med mindre opplegg og eksempler på hvordan man kan lykkes – før det skaleres opp. Stol på at innsatsen dere gjør, hjelper elevene til å komme nærmere å forstå, forandre og forbedre verden – og knytter dem sterkere til sitt eget lokalsamfunn.

Litteratur

FN-Sambandet. (2022). FN Sambandet – Undervisning. Hentet 21.04.22 fra https://www.fn.no/undervisning

Høgskolen i Innlandet. (2021). Senter for samarbeidslæring for bærekraftig utvikling (CCL). Hentet 21.04.22 fra Undervisningsressurser: https://www.inn.no/ccl/publikasjoner/undervisningsressurser/

Klein, J. (2020). Bærekraftig utvikling i skolen. Pedlex.

Kvamme, O. & Sæther, E. (2019). Bærekraftsdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget.

Naturfagsenteret. (2022). Lektor2. Hentet 21.04.22 fra Lærerressurser: https://www.lektor2.no/c2181367/seksjon.html?tid=2181368

Naturfagssenteret. (2022). natursekken.no. Hentet 21.04.22 fra Skoleprosjekter: https://www.natursekken.no/c2000610/seksjon.html?tid=2108854

NDLA. (2022). NDLA – Tverrfaglige temaer. Hentet 21.04.22 fra https://ndla.no/nb/subject:d1fe9d0a-a54d-49db-a4c2-fd5463a7c9e7

Sinnes, A. (2019). Utdanning for bærekraftig utvikling: Hva, hvorfor og hvordan? Oslo: Universitetsforlaget AS.

Sinnes, A. (2020). Action, takk! Oslo: Gyldendal forlag AS.

Stickdorn, M. & Schneider, J. (2015). This is service design thinking: Basics, tools, cases. Amsterdam: BIS Publishing.

Tanggaard, P. & Brekke, B. (2021). Praktisk prosessledelse i skolen. Oslo: Kommuneforlaget AS.

Udir. (2020). Kunnskapsløftet − LK20. Læreplan.

Ungt Entreprenørskap. (2022). Ungt Entreprenørskap. Hentet fra Læreportalen: http://www.portal.ue.no

Om forfatterne

Hanne Nøvik er sivilingeniør og har en doktorgrad i vannkraft fra NTNU samt PPU fra Universitetet i Oslo. Da artikkelen ble skrevet arbeidet hun som realfagslærer og prosjektleder for BærekraftLab på Risør videregående skole. Hun er nå gått inn i ny stilling som prosjektleder hos Scatec.

Eirik Kaasa Eliassen har utdannelse innen filmteori, praktisk film- og TV-produksjon og yrkespedagogikk og er rektor ved Risør videregående skole. Han har tidligere mange års erfaring som produsent i film- og TV-bransjen og lærer i videregående skole. Han har også vært undervisningsleder på høyskole og pedagogisk konsulent i privat næringsliv.

Mikaela Vasstrøm er Førsteamanuensis på Institutt for Global Utvikling og Samfunnsplanlegging ved Universitet i Agder. Hun hennes forskning handler om demokratiske kunnskaps- og læringsprosesser innenfor natur og samfunnsrelasjoner, bærekraftig utvikling og miljøplanlegging. Siden 2020 har hun bistått med Risør videregående skole med utviklingen rundt BærekraftsLAB.