Digital samhandling og kommunikasjon på ungdomstrinnet

Læreryrket er i konstant endring. Dette gjelder ikke minst de digitale kravene som stilles til en moderne lærer, det har de siste årene med hjemmeskole og pandemi vist oss. Digital teknologi gjennomsyrer alle deler av samfunnet, og det forventes at skolen kan gi god og helhetlig undervisning med digitale verktøy. Læreren må «ha kompetanse i å få elevene til å forstå hvordan de kan gjøre sin egen læring og kunnskapsproduksjon målrettet og relevant ved å bruke digitale teknologier» (Furberg & Lund, 2016, s. 28).

Norge er i verdens­toppen når det gjelder elevenes tilgang til digital infrastruktur og IKT-utstyr (Fraillon mfl., 2014; Rohatgi & Throndsen, 2015; Smahel mfl., 2020), men det betyr ikke nødvendigvis at denne tilgangen fører til en helhetlig og gjennomtenkt digital opplæring. Studier har vist at det er «vanskelig å identifisere en positiv sammenheng mellom disse økte investeringene og elevers læringsutbytte ved økt bruk av teknologi» (Kongsgården & Krumsvik, 2019, s. 2–3). Det er tross alt viktigere at lærerne faktisk bruker de digitale verktøyene enn at IKT-dekningen er høy (Blikstad-Balas & Klette, 2020, s. 55–56).

Rammeverket for digitale ferdigheter

Samarbeidslæring ved hjelp av digitale verktøy har liten plass i rammeverket for grunnleggende ferdigheter, og det har manglet en tradisjon for å bruke digitale verktøy til samarbeid og kommunikasjon i skolen (Hatlevik mfl., 2013). I 2016 ble imidlertid rammeverket for digitale ferdigheter oppdatert med en tydeligere vekt på kommunikasjon og samhandling (Utdanningsdirektoratet, 2016).

Ungdommers og læreres erfaring

Ungdommer bruker ulike sosiale medier til kommunikasjon og samhandling på fritida og sammen med venner, men de er ikke vant til å samarbeide på denne måten i skolesammenheng (Bjørgen, 2013, s. 73, 77; Scolari, 2019, s. 170–171). På skolen bruker elevene for det meste digitale verktøy til skriving, gjerne alene (Blikstad-Balas & Klette, 2020, s. 62–63).

Selv om en stor andel norske elever sier at de har lært å bruke IKT på skolen, så svarer over 70 prosent av dem at de har lært å kommunisere på internett på egen hånd, mens færre enn 5 prosent oppgir at de hovedsakelig har lært dette på skolen (Rohatgi & Throndsen, 2015, s. 108).

En undersøkelse

Det følgende er basert på en kvalitativ undersøkelse (Midtlund, 2020) som ble gjennomført bare noen uker før skolene ble stengt på grunn av pandemien i 2020. Det viste seg å være utfordrende å finne informanter som ønsket å delta i undersøkelsen, men vi endte til slutt med å intervjue seks lærere i samfunnsfag fra fem ulike ungdomsskoler i Oslo. Lærerne som deltok, hadde mellom 2 og 20 års erfaring i skolen.

I sine svar fortalte samfunnsfaglærerne hvilke erfaringer de har med bruk av IKT i undervisningen. Lærerne i utvalget var positive til å bruke digitale verktøy i undervisningen. De la vekt på faktorer som motivasjon og forenkling av vurderingsarbeidet som gode grunner til å la elevene benytte digitale verktøy. I tillegg sa flere av lærerne at det digitale kan gi undervisningen en merverdi.

Likevel er det i hovedsak slik at teknologien brukes som en støtte for tilnærminger man uansett ville brukt. Ifølge informantene brukes tilgangen til digitale verktøy i liten grad til å endre innholdet og arbeidsmåtene i de ulike fagene. En av lærerne sier det slik:

«Det er jo et verktøy i en læringsprosess, så det er liksom læringsprosessen jeg er ute etter og ikke verktøyet i seg selv. Selv om man òg kan ha verktøyet i seg selv som et mål.»

Samhandle og kommunisere

Ingen av dem som ble intervjuet, nevner digitale ferdigheter knyttet til samhandling og kommunikasjon som noe de har øvd spesielt på. Det har vært lite oppmerksomhet rundt hvordan man kan bruke lyd- og tekstbaserte meldinger til samarbeid mellom elevene.

Lærerne har derimot opplevd at elevene deler filer med hverandre, og at de til en viss grad samskriver og jobber sammen om for eksempel en tekst eller en presentasjon, enten i sanntid eller asynkront på hver sin datamaskin eller iPad.

Én lærer nevner at han er opptatt av å vise elevene hvordan «de kan utnytte samarbeidsfunksjonene til å lære mer eller gjøre arbeidet enklere». Han viser til at elevene kan bruke mange av de digitale verktøyene de allerede er kjent med til dette formålet. Word, PowerPoint og OneNote nevnes som eksempler på programvare der elevene har mulighet til å dele dokumenter eller opprette digitale samarbeidsområder. «Google sitt univers» nevnes også som eksempel.

Elevenes modenhet

Noen av lærerne i utvalget mener at digitale samarbeidsformer ikke fungerer så godt i praksis. Det nevnes flere årsaker til dette, blant annet mener lærerne at elevenes modenhet og digitale forkunnskaper spiller en rolle. Manglende forkunnskaper (hos elevene) gjør at lærene i praksis unngår å undervise i kommunikasjon ved hjelp av digitale verktøy. Det blir lite eller ingen opplæring i bruk av videosamtale eller andre digitale kommunikasjonsformer.

Lærerne mener at det vil ta for lang tid å endre elevenes holdninger når man samtidig skal jobbe med de faglige målene i hvert enkelt fag. En av informantene sier også at det kan virke noe oppstilt og kunstig å øve på kommunikasjon i den vanlige klasseromskonteksten der alle elevene befinner seg samtidig i det samme rommet:

«Men det er nok sikkert derfor jeg ikke har gjort det, fordi jeg tenker: "De er jo her fysisk. Da kan de jo bare snakke med hverandre." Jeg tror ikke jeg har tenkt så veldig mye over det, rett og slett.»

Helhetsinntrykket fra samtalene med lærerne er at de ikke har sett på det å kommunisere ved hjelp av digitale verktøy som et aktuelt område å jobbe med. En årsak til dette er at elevene faktisk er til stede i det samme klasserommet når de har undervisning. Dermed føles det unødig komplisert å innføre digital kommunikasjon som en egen kompetanse. Svarene til lærerne stemmer godt overens med tidligere undersøkelser som viser at enkelte sider ved elevenes «Internett-bruk er blitt introdusert på skolen, men at elevene i stor grad er overlatt til seg selv når det gjelder å videreutvikle disse ferdighetene» (Rohatgi & Throndsen, 2015, s. 108).

Digital dømmekraft og sosiale medier

Digital dømmekraft er viktig for lærerne. Sosiale medier og kommentarfelt er typiske eksempler på hva de er opptatt av. Når det gjelder digital dømmekraft, er informantene spesielt opptatt av elevenes modenhet, men også forståelsen de har for hvordan verktøyene fungerer. En lærer forteller at elevene plutselig ble oppmerksomme på at dette var jo offentlig:

«[D]e skrev negativ kritikk om en annens kommentar inn i det åpne forumet [...], og elevene fikk jo sjokk når de visste at det var publisert og det var offentlig og alle kunne lese det.»

Elevenes modenhet, forkunnskap og digitale dømmekraft, spesielt knyttet til nettvett, oppleves av flere lærere som et hinder for bruk av digitale verktøy til samarbeid og kommunikasjon. Samarbeidsfunksjonene i skolenes LMS (itslearning) har vært lite brukt. En av lærerne forklarer videre at hun har prøvd ut chattefunksjonen i OneNote (her kan hun muligens ha tenkt på Teams), men at det var lett å miste kontroll og oversikt. Elevene mistet raskt det faglige fokuset.

«Og så ble de jo så ivrige, og da kjørte de på og pratet i vei, ikke sant. Men det ble jo ikke faglig fokus, og de greide ikke helt å hente seg inn, for de synes det var så utrolig gøy.»

Linda er også inne på noe av det samme:

«Jeg skulle jo ønske at det fungerte bedre, og jeg tror nok at med en annen elevgruppe så kunne det kanskje fungert bedre.»

Det kan se ut som om lærerne ønsker at elevene er i stand til å utvise en større grad av modenhet i møte med de digitale samarbeidsformene. Når dette ikke er på plass, velger de gjerne andre arbeidsformer, blant annet fordi det er tidkrevende å undervise elevene i digital dømmekraft og nettvett i tillegg til det faglige. Flere av lærerne prioriterer derfor andre arbeidsformer:

«Så da er det litt sånn: Hvor mye tid har jeg? Er dette viktig nok til at vi gjør det sånn?»

Ingen av lærerne har hatt spesielt fokus på at elevene skal bruke digitale verktøy til å kommunisere seg imellom, for eksempel ved å bruke skriftlige meldingssystemer eller videosamtale. Alle skoler i Oslo har tilgang til både Office 365 og itslearning, og disse digitale økosystemene har flere innebygde funksjoner som tilbyr slike samhandlings- og kommunikasjonsformer. Likevel er det kun én av lærerne i utvalget som sier at kommunikasjon i sanntid mellom elevene har vært en aktuell måte å jobbe med digitale verktøy på.

Veien videre

Det bør legges større vekt på ferdighetsområdet kommunikasjon og samhandling i rammeverket for digitale ferdigheter (Utdanningsdirektoratet, 2016). Det bør legges til rette for et systematisk og målrettet arbeid på hver enkelt skole med de digitale ferdighetene slik at de også omfatter elevenes kommunikasjon og samhandling. Det er viktig at lærerne blir bevisste på at digitale ferdigheter er mer enn presentasjoner, kildekritikk og podkast, for å si det litt spissformulert.

Det er sentralt at elevene faktisk får opplæring i hele spekteret av de grunnleggende digitale ferdighetene samfunnet forventer at de skal inneha, inkludert kommunikasjon og samhandling. Dette behovet har om mulig blitt enda tydeligere som følge av pandemien.

Denne studien ble planlagt før skolehverdagen endret seg radikalt for alle lærere og elever. Tiltakene som ble iverksatt for å hindre spredning av covid-19-smitte, gjorde at så å si all undervisning på alle nivåer i Norge plutselig måtte foregå på digitale plattformer. Både lærere og elever ble kastet inn i en ny digital virkelighet. Det blir spennende å følge med på i hvilken grad dette vil påvirke lærernes holdninger til digitalt samarbeid og kommunikasjonen mellom elevene.

Litteratur

Bjørgen, A.M. (2013). Digitale praksiser i samspill mellom kontekster. En undersøkelse av 9–13 åringers bruk, opplevelser og fortolkninger av digital teknologi i overganger mellom skole og fritid. Universitetet i Oslo.

Blikstad-Balas, M. & Klette, K. (2020). Still a long way to go. Nordic Journal of Digital Literacy, 15(01), 55–68. https://doi.org/10.18261/issn.1891-943x-2020-01-05

Fraillon, J., Ainley, J., Schultz, W., Friedman, T. & Gebhardt, E. (2014). Preparing for life in a digital age: The IEA international computer and information literacy study international report. International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA). https://doi.org/10.1007/978-3-319-14222-7

Furberg, A. & Lund, A. (2016). En profesjonsfaglig digitalt kompetent lærer? Muligheter og utfordringer i teknologirike læringsomgivelser. I: R.J. Krumsvik (red.), Digital læring i skole og lærerutdanning (1st ed.). Universitetsforlaget.

Hatlevik, O.E., Egeberg, G., Gudmundsdottir, G.B., Loftsgarden, M. & Loi, M. (2013). Monitor skole 2013. Om digital kompetanse og erfaringer med bruk av IKT i skolen.

Kongsgården, P. & Krumsvik, R.J. (2019). Lærerens didaktiske valg i et teknologirikt læringsmiljø. En kasusstudie av selvregulert læring blant elever i videregående skole. Nordic Studies in Education, 39(2), 1–24. https://doi.org/10.18261/issn.1891-5949-2019-02-05

Midtlund, A. (2020). «De er jo her fysisk. Da kan de jo bare snakke med hverandre.» En kvalitativ studie av hvilke faktorer som påvirker samfunnsfaglæreres tilrettelegging for elevenes bruk av digital samhandling og kommunikasjon på ungdomstrinnet. Universitetet i Agder.

Rohatgi, A. & Throndsen, I. (2015). Elevenes IKT-bruk. I: O.E. Hatlevik & I. Throndsen (red.), Læring av IKT. Elevenes digitale ferdigheter og bruk av IKT i ICILS 2013 (s. 93–110). Universitetsforlaget. https://doi.org/https://doi.org/10.18261/9788215025902-2015

Scolari, C.A. (2019). Beyond the myth of the «digital native». Adolescents, collaborative cultures and transmedia skills. Nordic Journal of Digital Literacy, 14(03–04), 164–174. https://doi.org/10.18261/issn.1891-943x-2019-03-04-06

Smahel, D., Machackova, H., Mascheroni, G., Dedkova, L., Staksrud, E., Ólafsson, K., Livingstone, S. & Hasebrink, U. (2020). EU Kids Online 2020: Survey results from 19 countries. https://doi.org/10.21953/lse.47fdeqj01ofo

Utdanningsdirektoratet. (2016). Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet. Læreplanverket. Grunnleggende Ferdigheter. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/digitale-ferdigheter-rammeverk/

Om forfatterne

Arne Midtlund har jobbet som lærer på ungdomstrinnet siden 1998 og er ansatt på Fagerborg skole i Oslo. Han er lektor med tilleggsutdanning og har en mastergrad i Multimedia and Educational Technology. I tillegg har han mellomfag i nordisk språk og litteratur og grunnfag i kroppsøving. Han har vært med på å lage fagplanen i valgfaget medier og kommunikasjon for ungdomstrinnet.

Elen Instefjord er førsteamanuensis ved Høgskolen på Vestlandet og Universitetet i Agder. Hun har en ph.d. i utdanningsvitenskap, med tema profesjonsfaglig digital kompetanse i norsk lærerutdanning. Hun har bred undervisningserfaring, blant annet innen forskningsmetoder, vitenskapelig arbeid og profesjonsfaglig digital kompetanse for lærere og har veiledet en rekke masterstudenter i IKT i læring og multimedia.

Alexandra Lazareva har en mastergrad i Learning & Educational Technology fra Uleåborgs universitet (Finland) og doktorgrad i informasjonssystemer fra Universitetet i Agder. Hun er ansatt som førsteamanuensis og grunnskolelærerutdanner på Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder. Hun forsker på samhandlingslæring, studentaktive læringsformer og bruk av teknologi for læring og undervisning.