Inkludering gjennom digital didaktikk

Et lite tilbakeblikk til høsten 2018. Fagfornyelsen står på perrongen klar for å erobre Skole-Norge. Flere kommuner henvender seg til Statped med samme bestilling, skolene ønsker å få mer kompetanse om digitale læringsressurser. Samtidig kommer også de mer tradisjonelle henvendelsene med forespørsel om hvordan man kan endre undervisningen for å skape et bedre læringsmiljø for elever med særskilte behov. Statped har i flere år jobbet etter prinsippet om at «inkludering lønner seg», og den økte etterspørselen fra kommuner ga nye muligheter til å gå målrettet til verks.

En digital kompetanse­pakke for inkludering

En tverrfaglig arbeidsgruppe bestående av rådgivere fra Statped starter opp et omfattende utvik­lingsarbeid og produserer kompetansepakken Digital didaktikk og inkludering (DDI). Kompetansepakken rigges som kollektiv kompetanseutvikling for lærere, pedagoger, spesialpedagoger, PP-rådgivere og ledere, og knyttes tett opp mot LK20. Målsettingen er å favne bredden av alle elever i klasserommet ved hjelp av digitale verktøy. Gjennom individuelt arbeid, utprøvingsoppgaver og felles erfaringsdeling i kollegiet skal profesjonsfelleskapet og delingskulturen på arbeidsplassene trimmes.

Det som skiller DDI fra andre kompetansepakker, er tilbudet om fagdager og veiledning i regi av Statped, noe lærere og ledere trekker frem som viktig støtte i utviklingsarbeidet. Figur 1 viser hvilke tema som dekkes av de fem digitale modulene.

Modulene ligger i læringsplattformen Canvas og er bygget opp med en god blanding av praktiske utprøvingsoppgaver, faglig innhold og refleksjonsoppgaver der både struktur og brukergrensesnitt fungerer som en forutsigbar innramming. Innholdet presenteres i form av tekst, bilder, videoer, podkast og animasjoner. Figur 2 viser et eksempel fra en side.

Digitale spill som redskap for inkludering

DDI handler ikke om at teknologien skal være løsningen på alle skolens problemer. Derimot er ambisjonen å gi lærere og elever kunnskap til å se når det kan være nyttig å ta teknologien i bruk, og hvilke alternativer man har for å nå flere elever. I modulene i DDI møter man en rekke didaktiske tilnærminger som kan tas i bruk for å gi økt elevmedvirkning, arbeide med grunnleggende ferdigheter eller styrke elevenes motivasjon for læring. Tilnærmingene baserer seg på den spesialpedagogiske kunnskapen Statped sitter med etter møter med enkeltelever som har fått nye muligheter til å ta del i undervisningen.

I denne artikkelen kan vi bare gi en liten smakebit på noe av innholdet i DDI, men vi har valgt å gi noen eksempler på hvordan spill, AR og VR kan brukes som redskap for inkludering. Minecraft er et eksempel på et spill som kan brukes i flere fag. Det er en spillbasert læringsplattform som oppmuntrer elever til samarbeid, kritisk tenkning og problemløsning, og som blir brukt i skoler over hele verden. Spillet gir også muligheter til å koble på forskjellige tilgjengelighetsfunksjoner, som for eksempel opplest tekst og tilrettelegging i form av ulike brytere, hodemus og hodestyring.

På en av skolene skulle man arbeide med temaet bærekraft og bygge en landsby. I møte med en elev som hadde hatt flere år med skolefravær og utfordringer med å finne sin plass på en ny skole, ønsket en av skolene å finne gode redskaper for å møte eleven. Minecraft vekket nysgjerrigheten til en av lærerne som så potensialet for å bruke spillet til relasjonsbygging og læring. Et av temaene denne høsten var bærekraft. I spillet kan elevene være aktive problemløsere i læringsprosessen, for eksempel rundt valg av materialer og dimensjoner på hus, og diskutere løsninger for hensiktsmessig kildesortering. Eleven som tidligere hadde høyt fravær og ofte var i konflikt med lærere, deltok nå aktivt og diskuterte med sine medelever for å finne ut hvordan de kunne bygge en bærekraftig digital landsby. Opplevelsen ble så positiv at han senere delte den ved å skrive om Minecraft i skoleavisa.

Både lærere og foreldre kan ha en oppfatning om at barna spiller for mye, og at spill av den grunn ikke hører hjemme i skolen. Men mulighetene for motiverende læring der flere elever deltar aktivt, er store, noe eksempelet ovenfor illustrerer. Mange elever synes skole er kjedelig, og flere elever sliter med både motivasjon og konsentrasjon. Medietilsynet har gjennom flere år gjennomført landsomfattende kartlegginger som viser at andelen barn som spiller dataspill, øker. 86 prosent av 9–18-åringene spiller dataspill, 96 prosent av guttene og 76 prosent av jentene. Ved å ta i bruk spill i undervisningen møter man elevene på deres hjemmebane, men undervisningens innhold kan fortsatt ta utgangspunkt i innholdet i læreplanene.

Virtuell eller utvidet virkelighet

AR og VR er eksempler på teknologi som åpner for nye muligheter til læring. VR står for virtuell virkelighet (virtual reality) og AR for utvidet virkelighet (augmented reality). Med VR-teknologi går du inn i en virtuell virkelighet ved å ta på digitale briller. Elevene kan gjennomføre tidsreiser og betrakte historiske hendelser på nært hold, og ikke bare få tilgang til hendelsen gjennom historieboka. Man kan også designe modeller og diskutere løsninger i virtuelle rom. Lærere kan introdusere VR for å berike undervisningen og bidra til en utforskende og problemløsende praksis med aktive elever.

AR-teknologi er en tilnærming der man kombinerer den digitale og analoge virkeligheten. Pokemon GO eller filter i Snapchat er eksempler på bruk av AR. Quiver – 3D Coloring App er et annet eksempel på et AR-verktøy som kan brukes for å løse læringsoppdrag. Man både fargelegger på et ark og ser tegning bli «levende» på skjermen gjennom et digitalt lag med informasjon. Appen kan fungere som motivasjon for elever som trenger å stimulere finmotorikken og øye–hånd-koordinasjon. Den kan brukes i språkstimulerende aktiviteter til å snakke om begreper, beskrive figurer og handlinger og lage historier om det som skjer. Det finnes blant annet egne ark med opplæringsformål som viser vulkaner, celler eller dyr.

Samarbeid gjennom spill

Et annet eksempel på et spill som er velegnet i språkfagene, er Keep Talking and Nobody Explodes. Dette er et samarbeidsspill hvor minimum to personer kommuniserer for å løse oppgaven, som er å desarmere en bombe innen en tidsfrist. I spillet trener elevene på effektiv kommunikasjon i pressede situasjoner. Manualene er opprinnelig skrevet på engelsk og er oversatt til norsk og flere språk, slik at de også kan brukes i språkfag som tysk, fransk og spansk. I tillegg til øving på presise instruksjoner legger også spillet opp til trening av spørsmålsformuleringer.

I mange yrker, slik som innenfor helse, politi, byggfag og andre yrker med tidvis høy risiko og tidspress, vil effektiv og presis kommunikasjon være grunnleggende kompetanse som man trenger. Dette kan også være en av flere tilnærminger i møte med elevgrupper. Det kan være elever som har behov for mengdetrening på sosiale ferdigheter, for eksempel elever med språkvansker, konsentrasjonsvansker eller autismespekterforstyrrelser og flerspråklige elever. Når lærerne setter spillingen inn i en pedagogisk kontekst, blir det noe mer enn bare underholdning. Det kan blir en inkluderende tilnærming slik at flere elever kan delta aktivt i læringsfellesskapet.

Her har vi kun vist til noen eksempler på didaktiske spill, men det finnes selvfølgelig en rekke andre. Noen av dem kan man kan bli kjent med gjennom DDI eller ved å besøke Statped sin temaside om bruk av spill i undervisningen. [Se note 1]

Vi innledet denne artikkelen med å stille et spørsmål om man bedre kan favne alle elever i klasserommet ved hjelp av digitale verktøy. Didaktiske spørsmål er komplekse, og det som fungerer fint en dag i en klasse, kan fungere dårligere med en annen elevgruppe. Da blir heller spørsmålet når er de digitale læringsressursene egnet for min elevgruppe? Eller hvorfor skal vi ta dem i bruk? For å kunne ta stilling til dette må lærere ha kjennskap til de digitale tilnærmingenes styrker og begrensninger. Først da kan læreren, og kanskje også elevene, være med på å besvare de didaktiske spørsmålene om hva undervisningen skal inneholde, og hvilke arbeidsmetoder som skal tas i bruk.

Å jobbe aktivt med inkludering i hverdagen kan være utfordrende. Elever som tidligere har fått oppfølging i mindre grupper, deltar nå i større grad i fellesskapet. Det stilles større krav til samarbeid mellom lærere for å lykkes med å ta i bruk nye arbeidsmetoder. Et av målene med DDI er at skolene skal få tid og mulighet til å trene på nettopp dette. Lærere skal få mulighet til å anvende digitale inkluderingsverktøy i undervisning og reflektere over egen praksis sammen med kollegaer.

Erfaringene fra DDI viser at de fleste lærerne var positive til inkludering, samtidig syntes mange det var krevende å finne gode metoder for en inkluderende praksis. Gjennom kompetansepakken til Statped får skoler og PP-tjenester mulighet til å jobbe systematisk og målrettet over tid, og gjennom kollektiv kompetanseutvikling tar man i større grad felles ansvar for inkludering.

Suksessfaktorer for å lykkes med inkludering

Statpeds erfaring er at ledere som har laget en god plan for gjennomføring av kompetansepakken, og som har vært aktive drivere i gjennomføringsfasen, lykkes bedre enn ledere som ikke har hatt mulighet til å prioritere DDI i like stor grad. Eierskapet må forankres lokalt i ledelse og i personalgruppen. Omfang og tidsperspektiv er typiske faktorer som kontinuerlig må tas hensyn til, og som raskt kan forvandles til fallgruver. Basert på erfaringene fra piloteringen beregnes det 3−6 måneders gjennomføring per modul. Utviklingsarbeidet må derfor forankres i planarbeidet og inngå som en naturlig del av hverdagen, og ikke komme på toppen av alt det andre som skal gjøres.

Modulene i DDI tar for seg ulike fagområder, og det går en rød spesialpedagogisk tråd gjennom hele kompetansepakken. Statpeds erfaring er at flere elever med behov for spesialpedagogisk tilrettelegging når sine læringsmål i klassefellesskapet på skoler som har deltatt i DDI.

Skoleledere og lærere beskriver fagdager og veiledning i regi av Statped som viktig støtte i utviklingsarbeidet. Mange lærere har uttalt at fagdager har gitt motivasjon og trygghet til å prøve, feile, dele og lære sammen. De trakk frem at det var nyttig å prøve ut digitale læringsressurser sammen med kollegaer før de skulle ta dem i bruk med elever i klasserommet. Det tette samarbeidet som har oppstått mellom Statped, skoler og PP-tjenesten, har gitt rom for viktig sparring, på alt fra organisering av pedagogisk praksis til daglig spesialpedagogisk tilrettelegging. En rektor fra Orkland kommune uttalte på SPOT-konferansen i 2021 at de ser spor av DDI i sakkyndige vurderinger.

I kompetansepakken går PPT gjennom det samme faglige innholdet som skolene, men de får egne oppgaver tilpasset sin egen veilederrolle. Rektoren sier videre at gjennomføring har gitt en felles referanseramme i kollegiet når de drøfter tilrettelegging for enkeltelever og samtidig kan henvise til spesifikke deler i kompetansepakken. Deltakere fra en PP-tjeneste i Kristiansund trakk frem følgende etter endt fagdag: «Vi har lekt oss gjennom opplæringen, det er også fint for oss voksne når vi skal lære noen nytt.»

Den siste suksessfaktoren som vi vil trekke frem her, er kollektiv kompetanseutvikling, og at hele personalet deltar aktivt i læringsfellesskapet. Internasjonal forskning (Borko mfl., 2010, Sleegers mfl., 2005) viser at det å sende én eller to lærere på kurs er lite effektivt dersom man ønsker å utvikle et faglig fellesskap i skolen. Gjennom DDI får hele kollegiet tilgang til nye metoder og tankesett, og mulighet til å teste ut digitale tilnærminger og reflektere over egen praksis i læringsfellesskapet.

Følgeforskningsfunn

Skoleåret 2019−20 ble kompetansepakken pilotert i flere kommuner, på skoler og i PP-tjenester. Gjennom et samarbeid med Universitetet i Agder ble det gjennomført følgeforskning i prosjektperioden, for å oppnå et kunnskapsgrunnlag, og for å evaluere og kvalitetssikre tjenesten.

Følgeforskningen ble gjennomført i to omganger, først med lærere som deltok i pilotkommunene fra høsten 2019 til høsten 2020, og deretter med lærere som deltok i andre runde fra høsten 2020 til våren 2022. Til sammen svarte 246 lærere på spørsmål om hvordan de opplevde å ta del i DDI, og i hvor stor grad de opplevde at deltagelsen endret deres undervisningspraksis. Lærere eller fagarbeidere uten utdanning innen spesialpedagogikk får ofte ansvaret for å gjennomføre og planlegge spesialundervisning (Nordahl mfl., 2018). Dette var også tilfellet blant lærerne som svarte på spørreundersøkelsen om DDI. 8 av 10 lærere hadde elever i klassen med rett på spesialundervisning, mens bare 3 av 10 hadde utdanning innen spesialpedagogikk.

Gjennom følgeforsk­ningen kom det frem at majoriteten av deltagerne var positive til DDI som helhet. De fleste var enige i at det var lettere å holde seg oppdatert på digitale læringsressurser etter å ha deltatt, og to av tre lærere var enige i at de i større grad kunne inkludere alle elever og utnytte mulighetene som digitale læringsressurser gir. Det kom også frem at lærerne som deltok i piloteringen, opplevde at de fikk for liten tid til å gjennomføre DDI. På bakgrunn av denne tilbakemeldingen ble kompetansepakkens innhold endret, og gjennomføringsperioden utvidet. Lærerne som deltok i andre runde, var i større grad positive til kompetansepakkens innhold, omfang og arbeidsformer.

Fagområdene der lærerne rapporterte høyest utbytte av DDI, var innen inkluderende undervisningsstrategier og fagområdene lesing og skriving. To tredjedeler av deltakerne rapporterte at de brukte digitale læringsressurser oftere etter å ha deltatt i DDI. 9 av 10 av disse indikerte at en stor grunn til denne økningen var perioden med digital hjemmeundervisning på grunn av covid-19- pandemien.

På spørsmål om hvilke digitale læringsressurser de hadde brukt i undervisningen i størst grad gjennom sin deltagelse i DDI, svarte lærerne: digitale lærebøker, Book Creator, pedagogiske spill og lese- og skrivefunksjonene talestyrt skriving og talesyntese (digitalt opplest tekst). Lærerne ble også spurt om hvilke digitale tilnærminger de ønsket å fortsette å ta i bruk etter at DDI var avsluttet. Tilbakemeldingen indikerte at de ønsket å fortsette å bruke de samme digitale tilnærmingene som de hadde tatt i bruk. I tillegg ønsket rundt halvparten av lærerne å fortsette å bruke skjermopptak, filmredigeringsverktøy, podkast, digitale lydbøker og koding.

Etter piloteringen ble det laget en rapport som beskriver Statped og kommunenes erfaringer med å iverksette DDI, samt flere funn fra følgeforskningen. Denne rapporten (Statped, 2021) ligger tilgjengelig på Statpeds hjemmesider.

Note

1 https://www.statped.no/laringsressurser/teknologitema/spill-i-skolen/

Litteratur

Borko, H., Jacobs, J. & Koellner, K. (2010). Contemporary approaches to teacher professional development. I: P. L. Peterson, E. Baker, & B. McGaw (red.), Third international encyclopedia of education (s. 548–556). Elsevier.

Nordahl, T. & Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. (2018). Inkluderende fellesskap for barn og unge. Fagbokforlaget.

Sleegers, P., Bolhuis, S. & Geijsel, F. (2005). School improvement within a knowledge economy: Fostering professional learning from a multidimensional perspective. I: N. Bascia, A. Cumming, A. Datnow, K. Leithwood & D. Livingstone (red.), International handbook of educational policy (s. 527–543). Springer.

Statped. (2021). Digital didaktikk og inkludering. Sluttrapport for evaluering av skoleutviklingsprosjektet. Hentet fra https://www.statped.no/contentassets/9238629e3aed4564af5f2e22e6996258/sluttrapport-ddi-18.06.pdf

Om forfatterne

Fredrik Lillestølen Ekren er seniorrådgiver i avdeling for læringsressurser i Statped og er faglig leder for tjenesten Digital didaktikk og inkludering i Statped. Han har flere års erfaring som spesialpedagog og avdelingsleder i barne- og ungdomsskole.

Marianne Engen Matre er doktorgradsstipendiat og universitetslektor og underviser og forsker ved Universitetet i Agder. Hennes doktorgradsprosjekt handler om bruk av talestyrt skriving i ungdomsskolen.

Visste du at Statped også har utviklet en kompetansepakke for barnehager? For mer informasjon om DDI, gå inn på www.statped.no/DDI