Fagartikkel: Teknologi har endret måten barn og voksne kommuniserer på, og gir nye muligheter til læring for alle. For enkelte elever er likevel teknologistøttet læring langt viktigere enn for andre. For disse elevene vil dette være en forutsetning for å kunne delta i fellesskapet.
Et lite tilbakeblikk til høsten 2018.
Fagfornyelsen står på perrongen klar for å erobre Skole-Norge. Flere kommuner
henvender seg til Statped med samme bestilling, skolene ønsker å få mer
kompetanse om digitale læringsressurser. Samtidig kommer også de mer
tradisjonelle henvendelsene med forespørsel om hvordan man kan endre
undervisningen for å skape et bedre læringsmiljø for elever med særskilte
behov. Statped har i flere år jobbet etter prinsippet om at «inkludering lønner
seg», og den økte etterspørselen fra kommuner ga nye muligheter til å gå
målrettet til verks.
Annonse
En digital kompetansepakke for inkludering
En tverrfaglig arbeidsgruppe bestående av rådgivere fra Statped
starter opp et omfattende utviklingsarbeid og produserer kompetansepakken Digital
didaktikk og inkludering (DDI). Kompetansepakken rigges som kollektiv
kompetanseutvikling for lærere, pedagoger, spesialpedagoger, PP-rådgivere og
ledere, og knyttes tett opp mot LK20. Målsettingen er å favne bredden av alle
elever i klasserommet ved hjelp av digitale verktøy. Gjennom individuelt
arbeid, utprøvingsoppgaver og felles erfaringsdeling i kollegiet skal
profesjonsfelleskapet og delingskulturen på arbeidsplassene trimmes.
Det som
skiller DDI fra andre kompetansepakker, er tilbudet om fagdager og veiledning i
regi av Statped, noe lærere og ledere trekker frem som viktig støtte i
utviklingsarbeidet. Figur 1 viser hvilke tema som dekkes av de fem digitale
modulene.
Modulene ligger i læringsplattformen Canvas og er
bygget opp med en god blanding av praktiske utprøvingsoppgaver, faglig innhold
og refleksjonsoppgaver der både struktur og brukergrensesnitt fungerer som en
forutsigbar innramming. Innholdet presenteres i form av tekst, bilder, videoer,
podkast og animasjoner. Figur 2 viser et
eksempel fra en side.
Digitale spill som redskap for inkludering
DDI handler ikke om at teknologien skal være løsningen på alle
skolens problemer. Derimot er ambisjonen å gi lærere og elever kunnskap til å
se når det kan være nyttig å ta teknologien i bruk, og hvilke alternativer man
har for å nå flere elever. I modulene i DDI møter man en rekke didaktiske
tilnærminger som kan tas i bruk for å gi økt elevmedvirkning, arbeide med
grunnleggende ferdigheter eller styrke elevenes motivasjon for læring. Tilnærmingene
baserer seg på den spesialpedagogiske kunnskapen Statped sitter med etter møter
med enkeltelever som har fått nye muligheter til å ta del i undervisningen.
I
denne artikkelen kan vi bare gi en liten smakebit på noe av innholdet i DDI,
men vi har valgt å gi noen eksempler på hvordan spill, AR og VR kan brukes som
redskap for inkludering. Minecraft er et eksempel på et spill som kan brukes i
flere fag. Det er en spillbasert læringsplattform som oppmuntrer elever til
samarbeid, kritisk tenkning og problemløsning, og som blir brukt i skoler over
hele verden. Spillet gir også muligheter til å koble på forskjellige
tilgjengelighetsfunksjoner, som for eksempel opplest tekst og tilrettelegging i
form av ulike brytere, hodemus og hodestyring.
På en av skolene skulle man arbeide med temaet
bærekraft og bygge en landsby. I møte med en elev som hadde hatt flere år med
skolefravær og utfordringer med å finne sin plass på en ny skole, ønsket en av
skolene å finne gode redskaper for å møte eleven. Minecraft vekket nysgjerrigheten
til en av lærerne som så potensialet for å bruke spillet til relasjonsbygging
og læring. Et av temaene denne høsten var bærekraft. I spillet kan elevene være
aktive problemløsere i læringsprosessen, for eksempel rundt valg av materialer
og dimensjoner på hus, og diskutere løsninger for hensiktsmessig
kildesortering. Eleven som tidligere hadde høyt fravær og ofte var i konflikt
med lærere, deltok nå aktivt og diskuterte med sine medelever for å finne ut
hvordan de kunne bygge en bærekraftig digital landsby. Opplevelsen ble så
positiv at han senere delte den ved å skrive om Minecraft i skoleavisa.
Både lærere og foreldre kan
ha en oppfatning om at barna spiller for mye, og at spill av den grunn ikke
hører hjemme i skolen. Men mulighetene for motiverende læring der flere elever
deltar aktivt, er store, noe eksempelet ovenfor illustrerer. Mange elever synes
skole er kjedelig, og flere elever sliter med både motivasjon og konsentrasjon.
Medietilsynet har gjennom flere år gjennomført landsomfattende kartlegginger
som viser at andelen barn som spiller dataspill, øker. 86 prosent av
9–18-åringene spiller dataspill, 96
prosent av guttene og 76 prosent av jentene. Ved å ta i bruk spill i
undervisningen møter man elevene på deres hjemmebane, men undervisningens
innhold kan fortsatt ta utgangspunkt i innholdet i læreplanene.
Virtuell eller utvidet virkelighet
AR og VR er eksempler på teknologi som åpner for nye muligheter
til læring. VR står for virtuell virkelighet (virtual reality) og AR for
utvidet virkelighet (augmented reality). Med VR-teknologi går du inn i
en virtuell virkelighet ved å ta på digitale briller. Elevene kan gjennomføre
tidsreiser og betrakte historiske hendelser på nært hold, og ikke bare få
tilgang til hendelsen gjennom historieboka. Man kan også designe modeller og
diskutere løsninger i virtuelle rom. Lærere kan introdusere VR for å berike undervisningen og bidra til en
utforskende og problemløsende praksis med aktive elever.
AR-teknologi er en tilnærming der man kombinerer
den digitale og analoge virkeligheten. Pokemon GO eller filter i Snapchat er
eksempler på bruk av AR. Quiver – 3D Coloring App er et annet eksempel på et
AR-verktøy som kan brukes for å løse læringsoppdrag. Man både fargelegger på et
ark og ser tegning bli «levende» på skjermen gjennom et digitalt lag med
informasjon. Appen kan fungere som motivasjon for elever som trenger å
stimulere finmotorikken og øye–hånd-koordinasjon. Den kan brukes i språkstimulerende
aktiviteter til å snakke om begreper, beskrive figurer og handlinger og
lage historier om det som skjer. Det finnes blant annet egne ark med
opplæringsformål som viser vulkaner, celler eller dyr.
Samarbeid gjennom spill
Et annet eksempel på et spill som er velegnet i språkfagene, er Keep
Talking and Nobody Explodes. Dette er et samarbeidsspill hvor minimum to
personer kommuniserer for å løse oppgaven, som er å desarmere en bombe innen en
tidsfrist. I spillet trener elevene på effektiv kommunikasjon i pressede
situasjoner. Manualene er opprinnelig skrevet på engelsk og er oversatt til
norsk og flere språk, slik at de også kan brukes i språkfag som tysk, fransk og
spansk. I tillegg til øving på presise instruksjoner legger også spillet opp
til trening av spørsmålsformuleringer.
I mange yrker, slik som innenfor helse,
politi, byggfag og andre yrker med tidvis høy risiko og tidspress, vil effektiv
og presis kommunikasjon være grunnleggende kompetanse som man trenger. Dette
kan også være en av flere tilnærminger i møte med elevgrupper. Det kan være
elever som har behov for mengdetrening på sosiale ferdigheter, for eksempel
elever med språkvansker, konsentrasjonsvansker eller
autismespekterforstyrrelser og flerspråklige elever. Når lærerne setter
spillingen inn i en pedagogisk kontekst, blir det noe mer enn bare underholdning.
Det kan blir en inkluderende tilnærming slik at flere elever kan delta aktivt i
læringsfellesskapet.
Her har vi kun vist til noen eksempler på didaktiske
spill, men det finnes selvfølgelig en rekke andre. Noen av dem kan man kan bli
kjent med gjennom DDI eller ved å besøke Statped sin temaside om bruk av spill
i undervisningen. [Se note 1]
Vi innledet denne artikkelen med å stille et
spørsmål om man bedre kan favne alle elever i klasserommet ved hjelp av
digitale verktøy. Didaktiske spørsmål er
komplekse, og det som fungerer fint en dag i en klasse, kan fungere dårligere
med en annen elevgruppe. Da blir heller spørsmålet når er de digitale
læringsressursene egnet for min elevgruppe? Eller hvorfor skal vi ta dem
i bruk? For å kunne ta stilling til dette må lærere ha kjennskap til de
digitale tilnærmingenes styrker og begrensninger. Først da kan læreren, og
kanskje også elevene, være med på å besvare de didaktiske spørsmålene om hva
undervisningen skal inneholde, og hvilke arbeidsmetoder som skal tas i bruk.
Å jobbe aktivt med
inkludering i hverdagen kan være utfordrende. Elever som tidligere har fått
oppfølging i mindre grupper, deltar nå i større grad i fellesskapet. Det
stilles større krav til samarbeid mellom lærere for å lykkes med å ta i bruk
nye arbeidsmetoder. Et av målene med DDI er at skolene skal få tid og mulighet
til å trene på nettopp dette. Lærere skal få mulighet til å anvende digitale
inkluderingsverktøy i undervisning og reflektere over egen praksis sammen med
kollegaer.
Erfaringene fra DDI viser at de fleste lærerne var positive til
inkludering, samtidig syntes mange det var krevende å finne gode metoder for en
inkluderende praksis. Gjennom kompetansepakken til Statped får skoler og
PP-tjenester mulighet til å jobbe systematisk og målrettet over tid, og gjennom
kollektiv kompetanseutvikling tar man i større grad felles ansvar for
inkludering.
Suksessfaktorer for å lykkes med inkludering
Statpeds erfaring er at ledere som har laget en god plan for
gjennomføring av kompetansepakken, og som har vært aktive drivere i
gjennomføringsfasen, lykkes bedre enn ledere som ikke har hatt mulighet til å
prioritere DDI i like stor grad. Eierskapet må forankres lokalt i ledelse og i
personalgruppen. Omfang og tidsperspektiv er typiske faktorer som kontinuerlig
må tas hensyn til, og som raskt kan forvandles til fallgruver. Basert på
erfaringene fra piloteringen beregnes det 3−6 måneders gjennomføring per modul.
Utviklingsarbeidet må derfor forankres i planarbeidet og inngå som en naturlig
del av hverdagen, og ikke komme på toppen av alt det andre som skal gjøres.
Modulene i DDI tar for seg ulike fagområder, og
det går en rød spesialpedagogisk tråd gjennom hele kompetansepakken. Statpeds
erfaring er at flere elever med behov for spesialpedagogisk tilrettelegging når
sine læringsmål i klassefellesskapet på skoler som har deltatt i DDI.
Skoleledere og lærere beskriver fagdager og veiledning i regi av Statped som
viktig støtte i utviklingsarbeidet. Mange lærere har uttalt at fagdager har
gitt motivasjon og trygghet til å prøve, feile, dele og lære sammen. De trakk
frem at det var nyttig å prøve ut digitale læringsressurser sammen med
kollegaer før de skulle ta dem i bruk med elever i klasserommet. Det tette samarbeidet
som har oppstått mellom Statped, skoler og PP-tjenesten, har gitt rom for
viktig sparring, på alt fra organisering av pedagogisk praksis til daglig
spesialpedagogisk tilrettelegging. En rektor fra Orkland kommune uttalte på
SPOT-konferansen i 2021 at de ser spor av DDI i sakkyndige vurderinger.
I
kompetansepakken går PPT gjennom det samme faglige innholdet som skolene, men
de får egne oppgaver tilpasset sin egen veilederrolle. Rektoren sier videre at
gjennomføring har gitt en felles referanseramme i kollegiet når de drøfter
tilrettelegging for enkeltelever og samtidig kan henvise til spesifikke deler i
kompetansepakken. Deltakere fra en PP-tjeneste i Kristiansund trakk frem
følgende etter endt fagdag: «Vi har lekt oss gjennom opplæringen, det er også
fint for oss voksne når vi skal lære noen nytt.»
Den siste suksessfaktoren som vi vil trekke frem
her, er kollektiv kompetanseutvikling, og at hele personalet deltar aktivt i
læringsfellesskapet. Internasjonal forskning (Borko mfl., 2010, Sleegers mfl.,
2005) viser at det å sende én eller to lærere på kurs er lite effektivt dersom
man ønsker å utvikle et faglig fellesskap i skolen. Gjennom DDI får hele
kollegiet tilgang til nye metoder og tankesett, og mulighet til å teste ut
digitale tilnærminger og reflektere over egen praksis i læringsfellesskapet.
Følgeforskningsfunn
Skoleåret 2019−20 ble kompetansepakken pilotert i flere kommuner,
på skoler og i PP-tjenester. Gjennom et samarbeid med Universitetet i Agder ble
det gjennomført følgeforskning i prosjektperioden, for å oppnå et
kunnskapsgrunnlag, og for å evaluere og kvalitetssikre tjenesten.
Følgeforskningen ble gjennomført i to omganger,
først med lærere som deltok i pilotkommunene fra høsten 2019 til høsten 2020,
og deretter med lærere som deltok i andre runde fra høsten 2020 til våren 2022.
Til sammen svarte 246 lærere på spørsmål om hvordan de opplevde å ta del i DDI,
og i hvor stor grad de opplevde at deltagelsen endret deres
undervisningspraksis. Lærere eller fagarbeidere uten utdanning innen
spesialpedagogikk får ofte ansvaret for å gjennomføre og planlegge
spesialundervisning (Nordahl mfl., 2018). Dette var også tilfellet blant
lærerne som svarte på spørreundersøkelsen om DDI. 8 av 10 lærere hadde elever i
klassen med rett på spesialundervisning, mens bare 3 av 10 hadde utdanning
innen spesialpedagogikk.
Gjennom følgeforskningen kom det frem at
majoriteten av deltagerne var positive til DDI som helhet. De fleste var enige
i at det var lettere å holde seg oppdatert på digitale læringsressurser etter å
ha deltatt, og to av tre lærere var enige i at de i større grad kunne inkludere
alle elever og utnytte mulighetene som digitale læringsressurser gir. Det kom
også frem at lærerne som deltok i piloteringen, opplevde at de fikk for liten
tid til å gjennomføre DDI. På bakgrunn av denne tilbakemeldingen ble
kompetansepakkens innhold endret, og gjennomføringsperioden utvidet. Lærerne
som deltok i andre runde, var i større grad positive til kompetansepakkens
innhold, omfang og arbeidsformer.
Fagområdene der lærerne
rapporterte høyest utbytte av DDI, var innen inkluderende
undervisningsstrategier og fagområdene lesing og skriving. To tredjedeler av
deltakerne rapporterte at de brukte digitale læringsressurser oftere etter å ha
deltatt i DDI. 9 av 10 av disse indikerte at en stor grunn til denne økningen
var perioden med digital hjemmeundervisning på grunn av covid-19- pandemien.
På spørsmål om hvilke digitale læringsressurser
de hadde brukt i undervisningen i størst grad gjennom sin deltagelse i DDI,
svarte lærerne: digitale lærebøker, Book Creator, pedagogiske spill og lese- og
skrivefunksjonene talestyrt skriving og talesyntese (digitalt opplest tekst).
Lærerne ble også spurt om hvilke digitale tilnærminger de ønsket å fortsette å
ta i bruk etter at DDI var avsluttet. Tilbakemeldingen indikerte at de ønsket å
fortsette å bruke de samme digitale tilnærmingene som de hadde tatt i bruk. I
tillegg ønsket rundt halvparten av lærerne å fortsette å bruke skjermopptak,
filmredigeringsverktøy, podkast, digitale lydbøker og koding.
Etter piloteringen ble det laget en rapport som
beskriver Statped og kommunenes erfaringer med å iverksette DDI, samt flere
funn fra følgeforskningen. Denne rapporten (Statped, 2021) ligger tilgjengelig
på Statpeds hjemmesider.
Borko, H., Jacobs, J. & Koellner, K. (2010). Contemporary approaches to teacher
professional development. I: P. L. Peterson, E. Baker, & B. McGaw (red.), Third international encyclopedia of education (s.
548–556). Elsevier.
Nordahl, T. & Ekspertgruppen for barn og unge med behov
for særskilt tilrettelegging. (2018). Inkluderende
fellesskap for barn og unge. Fagbokforlaget.
Sleegers, P., Bolhuis, S. & Geijsel, F. (2005). School improvement within a
knowledge economy: Fostering professional learning from a multidimensional
perspective. I: N. Bascia, A. Cumming, A. Datnow, K. Leithwood & D.
Livingstone (red.), International handbook of
educational policy (s. 527–543). Springer.
Fredrik Lillestølen Ekren er seniorrådgiver i avdeling for læringsressurser i Statped og er
faglig leder for tjenesten Digital didaktikk og inkludering i Statped. Han har
flere års erfaring som spesialpedagog og avdelingsleder i barne- og
ungdomsskole.
Marianne Engen Matre er doktorgradsstipendiat og universitetslektor og underviser og
forsker ved Universitetet i Agder. Hennes doktorgradsprosjekt handler om bruk
av talestyrt skriving i ungdomsskolen.
Visste du at Statped også har utviklet en kompetansepakke
for barnehager? For mer informasjon om DDI, gå inn på www.statped.no/DDI