Svenske lærere krever mer innflytelse på innkjøp av læremidler

Læremiddelforfatternes interesseorganisasjon i Sverige har gjennomført en undersøkelse, i samarbeid med de svenske lærer- og elevorganisasjonene, som viser at 40 prosent av grunnskolelærerne er helt uten innflytelse når skolen skal kjøpe digitale læremidler. Det er i stedet rektor som bestemmer, eventuelt den kommunale skoleforvaltningen eller en annen myndighet.

– Vi er for en sterkere nasjonal styring av læremiddelinnkjøp. I dag er det opp til hver enkelt skole eller en kommunal myndighetsperson å bestemme hvordan innkjøp foregår. Dette skaper store ulikheter skolene imellom, sier Per Kornhall, leder av Läromedelsförfattarna.

Rapporten Rätten till kunskap – en rapport om läromedelssituationen i Sverige bygger på to studier. I den ene svarer 592 lærere på en del spørsmål. I den andre gjør 517 rektorer det samme. Spørsmålene dreier seg om tilgang til læremidler. Skolene blir blant annet rangert ut fra hver enkelt skoles utgifter til læremidler per elev og skoleår. Avstanden mellom ytterpunktene er stor. 22 prosent av skolene kjøper læremidler for mindre enn 500 kroner per elev og skoleår, mens 7 prosent av skolene punger ut med 1500 kroner eller mer.

– Dette vitner om stor ulikhet i lærernes og elevenes tilgang til læremidler, mener Kornhall.

På slutten av 1980-tallet utgjorde læremiddelinnkjøpene 1,5 prosent av de totale elevkostnadene. I 2022 utgjorde de ca. 0,5 prosent.

Les også: 120 ordførere støtter like vilkår for nynorsk- og bokmålselever

En overføring av makt

Læremiddelforfatternes rapport dokumenterer at retten til å kjøpe inn digitale læremidler er glidd ut av lærernes hender og over til rektorer og kommunale myndighetspersoner.

– En åpenbar konsekvens er at lærerne er blitt fratatt kontrollen over det verktøyet de vil bruke i undervisningen. Dette viser at lærerne er blitt fratatt makt, mens rektorene og de kommune myndighetspersonene har fått mer makt. Dette igjen innebærer en stor kulturendring i svensk skole, sier Kornhall.

I Norge har Utdanningsforbundet gjennomført en tilsvarende undersøkelse. Også her er det slik at i grunnskolen er det først og fremst skolemyndighetene og skoleledelsen som tar avgjørelsen – spesielt når digitale læremidler skal kjøpes inn.

Læremiddelforfatterne i Sverige sier de finner det bekymringsverdig når lærernes innflytelse på valg av læremidler suksessivt uthules.

– Risikoen er at pris mer enn kvalitet blir avgjørende når skolen skal kjøpe inn litteratur. Lærernes rett til å velge læremidler er avgjørende med tanke på høy kvalitet, fastslår Kornhall. Han mener at situasjonen i dag går ut på å etablere en maktstruktur der læremidlenes og undervisningens kvalitet kommer i annen rekke.

– Det vi ser er aktører som selger digitale læremidler til kommunene, og de tilbyr gjerne såkalte store helhetsløsninger uten å ta hensyn til bredde og kvalitet. Kommunens innkjøpere bestemmer så over hodet på lærerne, som deretter står der med læremidler han eller hun slett ikke vil ha. Konsekvensen, sier Kornhall, blir at lærerne tvinges til å legge tid og ressurser for på egen hånd å skape en akseptabel arbeidssituasjon.

– Dersom du ikke er fornøyd med verktøyet, må du som lærer selv finne ut hvordan du skal gå fram for å trygge kvaliteten i undervisningen. Det betyr merarbeid og tidsspille, og rimeligvis også en frustrerende situasjon for elevene, som kan slite med å finne undervisningens «røde tråd». For elever uten tilstrekkelig foreldrestøtte kan hjemmearbeidet bli svært tungt, sier han.

– Vi trenger forskning på læremiddelbruken. En slik forskning vil styrke vektleggingen av kvalitetslæremidler. Blivende lærere bør utdannes i hvordan bruke læremidlene, for det skjer ikke i dag, sier Kornhall.

Lærernes kompetanse må avgjøre læremiddelbruk

Johanna Jaara Åstrand er leder av den nydannede organisasjonen Sveriges Lärare. Hun er også frustrert, og stiller seg bak Läromedelsförfattarnas rapport.

– Vi vil skjerpe skoleloven for å styrke retten til og sikre ressurser til læremidler, dette inngår i arbeidet for en likeverdig skole, sier Åstrand.

Hun mener lærerne havner i klemme når læreroppdraget blir vanskeliggjort.

– Læremiddelmangel skaper direkte konsekvenser for undervisningen og lærernes arbeidssituasjon. I tillegg er det sløseri med skattebetalernes penger når skolen får seg pådyttet digitale læremidler og plattformer som ikke er formålstjenlige ut fra verken lærernes eller elevenes behov.

Johanna Jaara Åstrand mener dagens situasjon setter grenser for og uthuler lærernes yrkesansvar:

– Situasjonen er alvorlig. Regjeringen sier den vil styrke elevenes rett til læremidler, men skal det kunne skje, må skolen få større ressurser og mer penger, og lærerne må få en forsikring om at det er deres kunnskaper, kompetanse og behov som skal få avgjøre hvilke læremidler som brukes i undervisningen, og når.

En glidende forskyvning av rollene i svensk skole åpner for en ny maktstruktur, mener hun:

– Alle snakker om hvor viktige lærerne er, og om hvor avgjørende lærerkompetansen er for undervisningskvaliteten og elevenes kunnskapsutvikling. Men når beslutninger fattes, og når politikerne holder taler, er det veldig lite som dreier seg om å styrke lærerrollen. Den svekkes heller gjennom strengere kontroller og mer detaljstyring.

Lærerne i Telemark vil verne om skolebøkene

Seks av ti grunnskoler mangler oppdaterte læremidler

Oversatt av Arne Solli