Seks av ti grunnskoler mangler oppdaterte læremidler
Høsten 2020 fikk skolene nye læreplaner. Nesten tre år etter svarer tillitsvalgte ved seks av ti grunnskoler at de bare i liten eller noen grad har fått nye læremidler.
Det kommer frem i en undersøkelse Utdanningsforbundet har utført blant tillitsvalgte ved norske skoler. Til sammen 1186 tillitsvalgte ved grunnskoler, videregående skoler og i voksenopplæringen har svart på undersøkelsen.
Mange av dem jobber ved skoler som fortsatt, nesten tre år etter nye læreplaner ble rullet ut, mangler oppdaterte læremidler. Verst står det til i grunnskolene.
- Der svarer seks av ti tillitsvalgte at skolen i liten eller bare i noen grad har fått fornyet læremidlene i forbindelse med fagfornyelsen. Bare 10 prosent svarer at de i svært stor grad har fått nye læremidler.
- Tilsvarende resultater finner man i voksenopplæringen.
- I videregående skole er ståa derimot en annen. Der svarer åtte av ti tillitsvalgte at skolen i stor eller svært stor grad har fått nye læremidler.
Marit Himle Pedersen, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, mener det er urimelig at det skal være så store forskjeller mellom skolene. Og hun er svært oppgitt over at så mange fortsatt mangler læremidlene de trenger.
Les også: Gi barna trykte bøker!
Mangler penger
– Det er Stortinget som har vedtatt denne reformen, da må staten ta et større ansvar og sørge for at både grunnskoler og videregående skoler får penger til å kjøpe nye læremidler, sier hun.
Tillitsvalgte peker på nettopp manglende økonomi som hovedårsak til situasjonen. 70 prosent av de tillitsvalgte i grunnskolen sier at skolen deres ikke har hatt penger til å fornye læremidlene.
– Det kan ikke være slik at skolene og elevene er avhengige av om de blir prioritert i den enkelte kommune eller fylkeskommune, sier Himle Pedersen.
Hun har også merket seg at elever som bruker nynorsk og samisk, stiller enda dårligere enn elever som har bokmål som hovedmål.
– Nynorskelevene bades i bokmål i så mange sammenhenger, men mangler læremidler på sitt eget skriftspråk. Det er altfor dårlig. Jeg tror oppdaterte læremidler på nynorsk kunne vært til stor hjelp også for bokmålselever i sidemålsundervisningen.
Advarer Brenna
Marit Himle Pedersen mener mangelen på læremidler påvirker både lærernes motivasjon og mulighet til å faktisk gjennomføre det de nye læreplanene krever.
– Jeg frykter at man ender der man ofte gjør – at reformer dessverre ikke fører til de store endringene. Når man innfører en reform, må man tenke konsekvensene helt ut og inkludere alle kostnader og ressurser det vil kreve, sier hun og advarer Brenna om andre planer som er på gang.
– Storting og regjering har vedtatt fullføringsreformen, og en ungdomsskolereform er på trappene. Dersom de ikke innser at disse vil kreve ekstra ressurser, vil de bli nesten umulig å gjennomføre, sier Himle Pedersen.
Skoleeiere og skoleledere bestemmer
I undersøkelsen er også de tillitsvalgte er spurt om hvorvidt skolen har planer for ytterligere innkjøp av læremidler. Nesten er fjerdedel svarer at de ikke vet om slike planer.
Blant dem som skal handle inn nytt skal de fleste kjøpe både bøker og digitale læremidler. Undersøkelsen forteller at lærerne i grunnskolen er mer positive til bruk av digitale løsninger enn lærerne i videregående. Men den avslører også at de i langt mindre grad for å være med å bestemme hvilke programmer og bøker som skal brukes.
I grunnskolen er det først og fremst skolemyndighetene og skoleledelsen som tar avgjørelsen – spesielt når digitale læremidler skal kjøpes inn.
– Da kan det igjen bli et spørsmål om penger snarere om pedagogikk. Lærerne må ha muligheten til å påvirke hvilket materiell de skal bruke i undervisningen. Det bør være en naturlig del av deres metodeansvar, sier Himle Pedersen, men legger til:
– En kvalitetssikring er selvsagt nødvendig. Alle skal ikke bare velge fritt i en jungel av apper og programmer. Vi skal sikre elevenes personvern og for eksempel vite at regler for GDPR er ivaretatt.
