Når Birgit Cold lager skisser, så er det først og fremst for sin egen del, for å kunne huske og gjenskape et inntrykk. Hva andre syns, kommer i annen rekke.
Birgit Cold må med rette kunne kalles «skissenes grand old lady» her i landet. Det er lenge siden hun ble pensjonerte seg fra sin stilling som professor ved Fakultet for arkitektur og design ved NTNU, men hun underviser fortsatt arkitektstudenter i bruk av skisse som metode. Hun har også gitt ut boken Skissen som samtale, en bok som vil passe for alle som ønsker å utforske dette emnet.
Annonse
− Når du tegner skisser, så gjør du det for din egen skyld, ikke for at bestemor eller noen andre skal se hvor fin tegning du har laget. Du tegner skisser for å gjenskape situasjoner, for å huske opplevelser. Selv har jeg en elendig hukommelse, jeg husker nesten ingen ting, men det jeg har tegnet, det husker jeg, sier Cold.
Hun kaller skissene for «bildenotater». De hjelper henne til å huske rommet, opplevelsen av det som gjør mest inntrykk. Hun mener skissen har store fordeler framfor fotografiet, fordi man her velger ut det som var det viktigste i det man så. Av og til er det fargene, det kan være noen linjer eller det kan være lyset. Derfor legger hun vekt på at man må huske å skrive inn datoen på skissene sine. Da har du en utmerket oversikt over opplevelser du har hatt.
− Skissen er umiddelbar, du planlegger ikke på forhånd i form av hjelpelinjer osv. Du setter bare blyanten på papiret, og så tegner du i vei. Det kan hende det blir bra og at du blir fornøyd. Men det kan også hende at det blir riktig dårlig. Det er ikke så farlig, da har du forhåpentligvis lært noe som du kan ta med deg til neste gang, sier Cold.
− I boken din legger du vekt på å finne et «egnet motiv». Hva legger du i dette?
− Når jeg velger motiv,S er jeg avhengig av at jeg i fysiske omgivelser oppfatter og blir fanget av en struktur i bebyggelsen, i bygningen eller i landskapet. Det må være en form for variasjon eller kompleksitet. Jeg har for eksempel lagt merke til at når man finner en s-form i et landskap, et gateløp eller lignende, så vil dette ofte gjøre skissen din interessant, sier hun.
Hun legger vekt på at når man tegner skisser, så er kanskje noe av det viktigste å kunne velge hva som ikke skal være med.
− Du må finne ut hva som er det vesentlige ved motivet. Hvis du for eksempel velger å tegne et ansikt, så kan du spørre deg selv: Skal øynene være med? Særlig spennende er det hvis du befinner deg på et sted hvor du har vært og tegnet mange ganger. Da kan du bestemme hva du vil legge vekt på denne gangen, kanskje noe som ikke var med forrige gang. Selv arbeider jeg ofte på denne måten.
Alt kan brukes til å skisse på; duker, servietter, billetter, kart, margen i en bok, osv. Skisseboken skal ha egnet papir, ikke for tynt og ikke for glatt. Den skal være med overalt, på reise, i teatret, på besøk hos venner og familie og på tur.
På reiser er det viktig at verktøyet har små dimensjoner, slik at det ikke blir for tungt å bære med seg en hel dag. Et lite akvarellskrin, en liten vannflaske, fire små fargeblyanter – rød, blå, grønn og gul, en trykkblyant med 0,5 eller 0,7 mm tykkelse og en vannfast sort eller brun penn, gjerne både en tykk og en tynn. (Utdrag fra Skissen som samtale av Birgit Cold)
− Når man ser de vakreste skissene i boken din, så kan man lett miste motet, og tenke at noe slikt vil jeg aldri klare å få til.
− Det er derfor jeg også har tatt med raske og svært enkle skisser, slik at man kan se de ulike nivåene man kan arbeide på. Noen av skissene er dessuten bearbeidet videre når jeg kommer hjem. Jeg legger av og til på litt akvarellfarger i etterkant for å få med fargene slik jeg husker dem.
− Så hvordan kan man legge til rette for at barn og unge skal komme i gang med å tegne skisser?
− Gi dem gode verktøy, gode blyanter og godt papir, gjerne en liten notisbok som de kan ha med seg å tegne i. Jeg selv startet bare med å tegne sammen med mine venninner. Vi tegnet klær, vi tegnet etter foto i bøker, vi tegnet alt mulig. Da jeg senere begynte å studere til arkitekt, så var det tidspresset som gjorde at jeg måtte lære å tegne enda raskere, fordi jeg valgte å ikke basere meg på fotografering. Dermed ble skissen min måte å arbeide på, og jeg håper virkelig at flere unge, og også voksne, kan få erfare denne gleden!
Boken Skissen som samtale har lenge vært vanskelig å få tak i, men er nå blitt tilgjengelig igjen. Interesserte kan sende bestillingsbekreftelse og postinformasjon til Institutt for arkitektur og planlegging ved NTNU: kontakt@iap.ntnu.no
