I alle landets klasserom er lærere og skoleledere i gang med å
realisere fagfornyelsens intensjoner. På den ene siden har formålet med
fagfornyelsen vært å sette faglig konsentrasjon i høysetet, slik at elevene i
arbeidet med fagene skal ha mer tid til å fordype seg om det aller viktigste.
På den andre siden handler fagfornyelsen om fagintegrasjon. Læreplanverket skal
henge sammen, de ulike fagene skal kommunisere med hverandre, og tre
tverrfaglige tema knyttet til vår tids store samfunnsutfordringer er innført i
en rekke fag.
Også verdiløftet handler om fagintegrasjon: Skolens fellesverdier
som er uttrykt i formålsparagrafen, skal få større innflytelse på hele skolens
virksomhet og skal på denne måten bidra til å skape helhet og sammenheng. Fordi
det er formålsparagrafens verdier det er snakk om, handler dette også om
å gi mål og mening til fellesskolen i Norge. I fagfornyelsen er dette uttrykt i
skolens danningsoppdrag.
I denne artikkelen er det verdiløftet vi skal se
nærmere på. Vi er opptatt av hvordan verdiløftet kommer til uttrykk i
læreplanverket. Et viktig utgangspunkt er at læreplanprosesser alltid innebærer
fortolkninger. I tilknytning til fagfornyelsens verdiløft ser vi at noen
verdier framheves, mens andre verdier trer tilbake. På den måten blir skolens
verdigrunnlag løftet i fagfornyelsen, men det blir også omformet. I siste del
av artikkelen vil vi ta opp noen spørsmål som dette reiser for
profesjonsutøvelsen og praksisfeltet.
Læreplanverket består av flere deler. I
fagfornyelsen erstatter den nye overordnede delen av læreplanverket tidligere
generell del samt prinsipper for opplæringen. Læreplanene i fag fornyes. Den
siste delen, fag- og timefordelingen, står fast. Det er altså de første to
delene vi her skal se nærmere på. Artikkelen bygger på to rapporter i et større
evalueringsarbeid (EVA2020) ledet av professor Berit Karseth og gjennomført av
Universitetet i Oslo på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Teoretiske og
metodiske aspekter ved denne studien er nærmere gjort rede for der (Karseth
mfl., 2020; Karseth mfl., 2022).
Bakgrunnen for verdiløftet
Verdiløftet er
et begrep som ble lansert allerede ved Stortingets behandling av Meld. St. 20
(2012–2013) På rett vei, jf. innstillingen (Innst. 432 S (2012–2013) s .
11). I behandlingen av Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning –
Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet fikk begrepet full tilslutning
i komiteen:
«Stortinget ber regjeringen
i forbindelse med arbeidet med å fornye læreplanens generelle del og
fagfornyelsen sikre et verdiløft i skolen gjennom bedre å innlemme
formålsparagrafens fellesverdier i alle fag og på alle nivåer i skolen»
(Innst. 19 S (2016–2017), s. 9).»
Verdiløftet beskrives i innstillingen som et uttrykk for skolens
danningsoppdrag, en forståelse som samsvarer med Meld. St. 28
(Kunnskapsdepartementet, 2016, s. 21).
En viktig begrunnelse for verdiløftet har vært at
generell del av læreplanen fra 1993 (Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet, 1993) ble moden for utskiftning da Stortinget vedtok
en ny formålsparagraf i 2008. Utarbeidelsen av en ny generell del ble vedtatt
av Stortinget allerede i 2013, men arbeidet dro ut og ble etter hvert fanget
opp av fagfornyelsen. Det var som nevnt tilslutning til verdiløftet i
Stortinget. Også formålsparagrafen ble vedtatt av et samlet Storting. Det er
tradisjon for slike konsensusvedtak i norsk utdanningspolitikk, men Stortingets
behandling i 2016 var likevel ikke uten kontroverser. Her skal vi bare nevne
ett konflikttema, nemlig virkelighetsbeskrivelsen av norsk skole.
I behandlingen av Meld. St.
28 (2015–2016) tegner flertallet (dvs. opposisjonen med støtte fra KrF) bildet
av en skole som under Kunnskapsløftet på flere områder hadde gått i feil
retning. Det var en skole preget av målstyring, der lærere opplevde mistillit
basert på økende grad av detaljstyring, økt kontroll, ensretting av undervisning
og et smalt kunnskapssyn. Nasjonale prøver og PISA-rangeringer ble trukket inn
som deler av dette bildet. Denne beskrivelsen dannet bakgrunnen for et forslag
om å utarbeide «en tillitsreform i skolen» (Innst. 19 S (2016–2017), s. 4). I
et slikt perspektiv blir behovet for en fornyet generell del av læreplanverket
og et verdiløft noe mer enn en nødvendig oppdatering etter innføringen av ny
formålsparagraf i 2008. Det handlet også om å justere kursen for norsk skole.
Selv om ikke Meld. St. 28
(2015–2016) viser til et verdiløft, er intensjonen framhevet i omtalen av en ny
generell del. Den skal «utdype de overordnede verdiene som opplæringen skal
realisere, bidra til å binde sammen formålsparagrafen med læreplanene for fag
og utdype forståelsen av hvordan målene kan bli konkretisert gjennom skolens
arbeid med de enkelte fagene» (Kunnskapsdepartementet, 2016, s. 20). Verdiene
det vises til her, sitert fra formålsparagrafen, er «respekt for menneskeverdet
og naturen, ytringsfrihet, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og
solidaritet». Det er de samme verdiene Stortinget refererer til i sin
behandling av stortingsmeldingen (Innst. 19 S (2016–2017), s. 9). I
formålsparagrafen omtales verdiene på denne listen som grunnleggende verdier.
Formålsparagrafen fra 2008 er en tekst som gir en
kortfattet beskrivelse av formålet for norsk skole. Strukturen gjenspeiler et
samfunnsperspektiv, et individperspektiv og et institusjonsperspektiv.
Bostadutvalget, som forberedte arbeidet med ny formålsparagraf, sier om dette:
«I formålenes samfunnsperspektiv kan både
samfunnets verdigrunnlag, tradisjon og framtidige utviklingstrekk uttrykkes som
basis for virksomheten i barnehage, grunnskole og videregående opplæring.
Formålenes individperspektiv kan uttrykke en ønsket retning for barn, elever,
lærlinger og lærekandidaters utvikling som mennesker, samfunnsborgere og
fagpersoner. Til sist skal formålene uttrykke hvordan institusjonene kan
tilrettelegge for at både samfunns- og individperspektiv best mulig kan komme til
uttrykk i virksomheten.» (NOU 2007:6 , s. 26)
I denne tredelingen legger samfunnsperspektivet et grunnlag for de
andre to perspektivene. Det er også her skolens grunnleggende verdier er
plassert og formulert.
Verdiløftet i læreplanverkets overordnede del
Mens Utdanningsdirektoratet ledet arbeidet med fornyelse av
læreplaner i fag, tok Kunnskapsdepartementet selv ansvaret for å utarbeide en
ny overordnet del. Et utkast ble sendt på høring i mars 2017, og i
høringsbrevet knytter departementet tre funksjoner til dette dokumentet. Det
skulle gi føringer for utviklingen av læreplaner for fag og sammen med de
fornyede læreplanene bidra til verdiløftet i skolen. Endelig skulle endringene
bidra til bedre sammenheng i læreplanverket (Kunnskapsdepartementet, 2017a).
Det er den andre intensjonen, om å bidra til verdiløftet, som vi er opptatt av
her.
Overordnet del (Kunnskapsdepartementet, 2017b)
består av tre kapitler. Mens de to siste kapitlene handler om prinsipper for
læring, utvikling og danning og prinsipper for skolens praksis, er det første
kapittelet en utdypning av skolens verdigrunnlag. Kapittel 1, «Opplæringens
verdigrunnlag», består av seks delavsnitt med overskriftene «Menneskeverdet»,
«Identitet og kulturelt mangfold», «Kritisk tenkning og etisk bevissthet»,
«Skaperglede, engasjement og utforskertrang», «Respekt for naturen og
miljøbevissthet» samt «Demokrati og medvirkning».
Alle deloverskriftene er
forankret i formålsparagrafen, men som vi ser, er dette en annen liste enn de
grunnleggende verdiene som presenteres tidlig i formålsparagrafen. Det er
likevel mulig å finne igjen noen av dem. Viktigst er menneskeverdet, men også
respekt for naturen er tydelig markert. Det er likevel iøynefallende hvordan
formuleringer fra formålsparagrafens andre del, som fokuserer på elevens
utvikling og læring, altså individperspektivet, her trer fram. Det gjelder
blant annet skaperglede, engasjement og utforskertrang, kritisk tenkning og
etisk bevissthet.
Overordnet del framstår på denne måten ikke bare
som en utdypning, men også som en utvidelse av skolens verdigrunnlag.
Verdigrunnlaget består ikke bare av et sett av grunnleggende verdier, men
involverer en verdsetting av skolens praksiser. Delkapittel 1.3 «Skaperglede,
engasjement og utforskertrang» får dette godt fram. I formålsparagrafen sies
det at elevene «skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrang»,
noe som der er en del av individperspektivet knyttet til elevenes læring,
utvikling og danning. Nå er denne formuleringen i overordnet del blitt en del av
beskrivelsen av verdigrunnlaget som norsk skole skal bygge på.
Dette er neppe i
seg selv kontroversielt, men er det her egentlig snakk om verdier? Vi kunne
like gjerne ha beskrevet skaperglede, engasjement og utforskertrang som
følelser, holdninger, kanskje til og med egenskaper som i skolen er knyttet til
konkrete praksiser. Vi skal vende tilbake til hvordan dette kan forstås.
De andre grunnleggende verdiene fra
formålsparagrafen er mindre synlige her i kapittel 1 i overordnet del. Mest
påfallende er den manglende vektleggingen av solidaritet, nestekjærlighet og
tilgivelse som kun er omtalt ett sted (under 1.1. «Menneskeverdet») og der på
en måte som ytterligere understreker vektleggingen av utvikling: «Tilgivelse,
nestekjærlighet og solidaritet er nødvendig for at mennesker skal vokse og
utvikle seg.» (Kunnskapsdepartementet, 2017b). Dette er et utsagn det er lett å
stille seg bak, men det får i liten grad fram at disse verdiene også har en
samfunnsdimensjon.
Verdiløftet i læreplanene i fag
Det nye læreplanverket gjør to grep som
bygger bru mellom verdigrunnlaget og skolens praksiser. Det ene grepet er å
innføre en rekke normative setninger som oppsummerer delavsnittene i kapittelet
om verdigrunnlaget i overordnet del med vekt på hva «skolen skal» gjøre. Disse
setningene kan være en støtte til profesjonsutøvere, men i et
danningsperspektiv kan verdier ikke formuleres som pålegg og prinsipper. De er
noe skolen kan håpe at elevene selv tar til seg. Et slikt forbehold er lagt inn
i flere av setningene når skolen beskrives som tilrettelegger, men blir derfor
også påfallende når det mangler, som når det heter at «Skolen skal bidra til at
elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål» (Karseth mfl., 2020, s. 69–70).
Det andre grepet er knyttet til læreplanene i fag. Her er LK20/LK20S sine
fagplaner utstyrt med et eget avsnitt om verdier (Kunnskapsdepartementet,
2019). Det er dette vi vil se nærmere på her. Vi har gått inn i engelsk, norsk,
naturfag, samfunnsfag, KRLE/ religion og etikk, kunst og håndverk, samt matematikk.
De sentrale analysekategoriene er hentet fra deloverskriftene i kapittel 1 i
overordnet del. Vi har også sett på de grunnleggende verdiene i
formålsparagrafen og vært opptatt av å identifisere verdier som ikke er omtalt
verken i overordnet del eller i formålsparagrafen.
Det aktuelle avsnittet som omhandler verdiene, er
altså plassert tidlig i læreplanene i del 1 om faget under overskriften «Fagets
relevans og sentrale verdier». Det første avsnittet her omhandler relevans, det
andre verdier. Avsnittet innleder med følgende utsagn: «Alle fag skal bidra til
å realisere verdigrunnlaget for opplæringen» (Kunnskapsdepartementet, 2019). I
neste setning nevnes det konkrete faget og hva som utgjør dette fagets bidrag,
dette blir så utdypet i de påfølgende setningene.
Fra overordnet del er det skaperglede,
engasjement og utforskertrang som det oftest refereres til i disse
verdiavsnittene i læreplanene i fag, faktisk i alle fag. Også identitet og
kulturelt mangfold er berørt i de ulike læreplanene, enten direkte eller i
formuleringer som kan forstås som et uttrykk for denne kategorien.
Noen verdier framheves kun i enkelte fag. Mest
påfallende er posisjonen til menneskeverdet. Denne verdien nevnes faktisk bare
eksplisitt i KRLE og så vidt i norsk, selv om den har en framtredende posisjon
i formålsparagrafen og i overordnet del. I samfunnsfag vises det til toleranse,
likeverd og respekt, som vi kategoriserer som menneskeverd. I tillegg er det
mulig å tenke at menneskeverdet ligger til grunn for andre verdiformuleringer i
flere fag, men slike forbindelser er altså ikke tydeliggjort.
Verdiavsnittene i læreplaner i fag forsterker
tendensen vi så i overordnet del, til først og fremst å verdsette ulike
aspekter ved læring. På denne måten befestes inntrykket av at skolens
kjernevirksomhet er en del av skolens verdigrunnlag. Og det er bestemte sider
ved læring som løftes fram, framfor alt at praksisene skal preges av
skaperglede, engasjement og utforskertrang. Men selv om dette er positivt ladde
ord, er ikke disse verdiene entydig gode. Man kan for eksempel tenke seg at
ingeniører som utvikler masseødeleggelsesvåpen, er preget av de samme verdiene.
Med andre ord, det er snakk om sider ved mennesket som må kvalifiseres for å
framstå som gode. Med den tyske didaktikeren Wolfgang Klafki kan vi si at det
her er snakk om
«[...] instrumentelle
kundskaber, evner og færdigheder samt om sekundære dyder, der ikke i sig selv
antyder, hvordan de kan anvendes begrundet og ansvarligt, og som kan anvendes i
humane, demokratiske, fredelige og medmenneskelige målsætningers tjeneste,
ligesågodt som de kan anvendes i magtkampe, til at udnytte og herske over andre
mennesker, til at fremme konflikter, til at forhindre oplysning,
medbestemmelse, lige muligheter etc.» (Klafki, 2001, s. 93)
Spørsmålet er hva som skjer når verdier som må kvalifiseres av
andre verdier, blir en del av skolens verdigrunnlag. Det er interessant at i
læreplanen i KRLE – der verdier tydeligst er en del av faginnholdet − er denne
delen av læreplanoppgaven løst på en annen måte enn i de øvrige fagene. I
verdiavsnittet siteres listen over verdier fra formålsparagrafen, og det er
disse verdiene som gjøres til gjenstand for undersøkelse i faget.
Tar vi utgangspunkt i de grunnleggende verdiene i
formålsparagrafen, er kanskje det mest påfallende at flere av verdiene som er
nedtonet i overordnet del, faktisk er helt borte i verdiavsnittene i
læreplanene i fagene som her er undersøkt, bortsett fra i KRLE-faget. Den nokså
svake artikuleringen av menneskeverdet er tidligere nevnt. Av fellesverdiene i
formålsparagrafen er både åndsfrihet (som vi i analysen også har knyttet til
ytringsfrihet, tankefrihet), nestekjærlighet, tilgivelse og solidaritet
fraværende. Likeverd er kun inne i samfunnsfag i sammenstillingen «toleranse,
likeverd og respekt».
Avsluttende refleksjoner
I denne artikkelen har vi vist at fagfornyelsenes verdiløft har
ført til en verdsetting av viktige sider ved skolens kjernepraksiser, mens
flere av de grunnleggende verdiene i formålsparagrafen er lite synlige.
Tendensen er tydelig i kapittel 1 i overordnet del og forsterkes i
verdiavsnittene i de læreplanene i fag som her er undersøkt. Dette framstår som
et overraskende resultat av Stortingets vedtak der verdiløftet handler om
«bedre å innlemme formålsparagrafens fellesverdier
i alle fag og på alle nivåer i skolen.» (Innst. 19 S (2016–2017), s. 213).
Modifiseringen av skolens verdigrunnlag i
fagfornyelsens verdiløft reiser spørsmålet om hva som er fellesverdienes
funksjon i norsk skole. I Utdanningsdirektoratets kompetansepakke for innføring
av nytt læreplanverk skjelnes det mellom verdiene «som profesjonsfellesskapet
og skolehverdagen skal bygge på og preges av» og «verdiene elevene skal lære,
erfare og utvikle ved å jobbe med fagene» (Utdanningsdirektoratet, 2019). Det
er den siste forståelsen som verdiavsnittene i læreplanene i fag er orientert
mot. Fagene får på denne måten en definerende og begrensende funksjon i
iverksettelsen av verdiløftet.
Den manglende vektleggingen av de grunnleggende
verdiene i formålsparagrafen kan illustreres med solidaritet som eksempel.
Denne verdien regnes gjerne som sentral i sammenheng med det tverrfaglige
temaet bærekraftig utvikling. Den er vektlagt i Klafki (2001) sin formulering
av danningens formål og er senere blitt en verdi som i pedagogisk tenkning på
dette feltet både knyttes til hensynet til mennesker som lever i dag, framtidas
generasjoner og forholdet til andre arter (Foros og Vetlesen, 2011; Kemp,
2013). Solidaritet er lite markert i overordnet del, og ser ut til være en
verdi som læreplangruppene har hatt problemer med å forankre i fagene.
Når mange av fellesverdiene
i formålsparagrafen sjelden nevnes, vil de kanskje i mindre grad bidra til å
etablere et rom der disse verdienes betydning for de konkrete undervisningspraksisene
kommer i spill. Profesjonsutøverne som fortolker læreplanene, blir ikke
utfordret til å diskutere og reflektere over hva de betyr. Dette er
problematisk i lys av verdienes sentrale plass i formålsparagrafen, det
viktigste verdidokumentet for norsk skole. Det vi her også vil peke på, er at
disse verdiene, i kraft av å være overordnede, kan være ressurser for kritisk
refleksjon over skolens praksiser, et perspektiv som i profesjonsutøvelsen er
et profesjonsetisk anliggende og en viktig del av skolens danningsoppdrag.
Juridisk sett erstatter ikke
verdiformuleringene i læreplanene i fag formålsparagrafen, og hele overordnet
del er noe skolens virksomhet er forpliktet til som forskrift. Verdiavsnittene
i læreplanene i fag – også de forskriftsfestet – får på sin side tyngde og vekt
som det siste leddet fram mot konkrete undervisningspraksiser. Spørsmålet er om
profesjonsutøverne går bakover til overordnet del og til formålsparagrafen for
å gi verdiløftet en bredere verdiforankring. I sin tid ble formålsparagrafen
utformet for å kunne «brukes som ‘plakat’ i barnehager, skoler og
lærebedrifter» (NOU, 2007:6 , s. 21). Denne funksjonen ser ikke ut til å ha
blitt overflødig med fagfornyelsens verdiløft.
Skolens formålsparagraf
- Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing
med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane
historisk og kulturell innsikt og forankring.
- Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og
humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen,
på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som
òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i
menneskerettane.
- Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga
av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.
- Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt
for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og
vitskapleg tenkjemåte.
- Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar
for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i
samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.
- Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk
og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.
- Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit,
respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle
former for diskriminering skal motarbeidast.
(Opplæringsloven § 1-1)
Litteratur
Foros, P.B. og Vetlesen, A J. (2011). Angsten for oppdragelse. Et samfunnsetisk perspektiv
på dannelse. Universitetsforlaget.
Innst. 432 S (2012–2013). Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om På
rett vei – kvalitet og mangfold i fellesskolen. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2012-2013/inns-201213-432/?lvl=0
Innst. 19 S (2016–2017). Innstilling fra kirke, utdannings- og forskningskomiteen om Fag –
Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet. Kirke-, utdannings- og forsk-ningskomiteen. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-019s/?all=true
Karseth, B., Kvamme, O.A. & Ottesen, E. (2020). Fagfornyelsen læreplanverk. Politiske
intensjoner, arbeidsprosesser og innhold. EVA2020 rapport 1. Universitetet
i Oslo. Det utdanningsvitenskapelige fakultet.
https://www.uv.uio.no/forskning/prosjekter/fagfornyelsen-evaluering/publikasjoner/eva2020-delrapport-1.pdf
Karseth, B., Kvamme, O.A. & Ottesen, E. (2022). Fra politiske intensjoner til nytt
læreplanverk. Prosesser, rammer og sammenhenger. EVA2020 rapport 4.
Universitetet i Oslo. Det utdanningsvitenskapelige fakultet.
https://www.uv.uio.no/forskning/prosjekter/fagfornyelsen-evaluering/aktuelle-saker/rapport-4_eva2020_290622.pdf
Kemp, P. (2013). Verdensborgeren.
Pædagogisk og politisk ideal for det 21. århundrede. Hans Reitzels Forlag.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. (1993). Generell del til læreplanen.
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/utgatt/generell-del-av-lareplanen-utgatt/
Klafki, W.
(2001). Dannelsesteori og didaktikk – nye studier. Forlaget Klim.
Kunnskapsdepartementet. (2013). På rett vei – kvalitet og mangfold i fellesskolen (Meld.
St.
20 (2012-2013). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-20-20122013/id717308/
Kunnskapsdepartementet. (2016). Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av
Kunnskapsløftet (Meld. St. 28 (2016–2017)). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/
Kunnskapsdepartementet. (2017a). Høring av forslag til ny generell del av
læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte gjeldende Generell del og
Prinsipper for opplæringen. Høringsbrev. Datert 13.03.2017, ref.: 17/1340.
Kunnskapsdepartementet. (2017b). Overordnet del – verdier og prinsipper for
grunnopplæringen.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/
Kunnskapsdepartementet. (2019). Kunnskapsløftet 2020/2020S. Nye læreplaner –
grunnskolen og gjennomgående fag VGO.
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/
NOU 2007: 6.
(2007). Formål for framtida: formål for barnehagen og opplæringen.
Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/NOU-2007- 6/id471461/
Utdanningsdirektoratet. (2019). Kompetansepakke for innføring av nytt
læreplanverk. (Senere utvidet og revidert.) https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/stotte/kompetansepakke-for-innforing-av-nytt-lareplanverk/
Om forfatteren
Ole Andreas Kvamme er første---amanuensis ved Institutt for lærer-utdanning
og skole-forskning ved Universitetet i Oslo og underviser her i religions- og
etikkdidaktikk og profesjonsetikk. Kvamme forsker på problemstillinger knyttet
til etikk, pedagogisk filosofi og læreplanarbeid med særlig vekt på miljø- og
bærekraftsutfordringene. Han deltar i ulike deler av prosjektet «Evaluering av
fagfornyelsen: Intensjoner, prosesser og praksiser» (EVA2020) ved UiO, som er
finansiert av Utdanningsdirektoratet.
Berit Karseth er
professor ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo og har i en
årrekke arbeidet med utdanningsreformer og læreplanspørsmål i grunnutdanning og
høyere utdanning. Karseth leder prosjektet EVA2020 ved Universitetet i Oslo.
Hun er for tiden også involvert i et prosjekt om hvordan utdanningsreformer
utformes, endres og fornyes gjennom bruk av evidens og ekspertise (POLNET)
finansiert av Norges forskningsråd.
Eli Ottesen er
professor emerita ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning,
Universitetet i Oslo. Hun har spesielt arbeidet med temaer knyttet til styring
og ledelse av utdanning, og har undervist på UiOs masterprogram i
utdanningsledelse i en årrekke. Hun deltar nå i ulike deler av prosjektet
EVA2020 ved Universitetet i Oslo.
