Verdier på glid

I alle landets klasserom er lærere og skoleledere i gang med å realisere fagfornyelsens intensjoner. På den ene siden har formålet med fagfornyelsen vært å sette faglig konsentrasjon i høysetet, slik at elevene i arbeidet med fagene skal ha mer tid til å fordype seg om det aller viktigste. På den andre siden handler fagfornyelsen om fagintegrasjon. Læreplanverket skal henge sammen, de ulike fagene skal kommunisere med hverandre, og tre tverrfaglige tema knyttet til vår tids store samfunnsutfordringer er innført i en rekke fag.

Også verdiløftet handler om fagintegrasjon: Skolens fellesverdier som er uttrykt i formålsparagrafen, skal få større innflytelse på hele skolens virksomhet og skal på denne måten bidra til å skape helhet og sammenheng. Fordi det er formålsparagrafens verdier det er snakk om, handler dette også om å gi mål og mening til fellesskolen i Norge. I fagfornyelsen er dette uttrykt i skolens danningsoppdrag.

I denne artikkelen er det verdiløftet vi skal se nærmere på. Vi er opptatt av hvordan verdiløftet kommer til uttrykk i læreplanverket. Et viktig utgangspunkt er at læreplanprosesser alltid innebærer fortolkninger. I tilknytning til fagfornyelsens verdiløft ser vi at noen verdier framheves, mens andre verdier trer tilbake. På den måten blir skolens verdigrunnlag løftet i fagfornyelsen, men det blir også omformet. I siste del av artikkelen vil vi ta opp noen spørsmål som dette reiser for profesjonsutøvelsen og praksisfeltet.

Læreplanverket består av flere deler. I fagfornyelsen erstatter den nye overordnede delen av læreplanverket tidligere generell del samt prinsipper for opplæringen. Læreplanene i fag fornyes. Den siste delen, fag- og timefordelingen, står fast. Det er altså de første to delene vi her skal se nærmere på. Artikkelen bygger på to rapporter i et større evalueringsarbeid (EVA2020) ledet av professor Berit Karseth og gjennomført av Universitetet i Oslo på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Teoretiske og metodiske aspekter ved denne studien er nærmere gjort rede for der (Karseth mfl., 2020; Karseth mfl., 2022).

Bakgrunnen for verdiløftet

Verdiløftet er et begrep som ble lansert allerede ved Stortingets behandling av Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei, jf. innstillingen (Innst. 432 S (2012–2013) s . 11). I behandlingen av Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet fikk begrepet full tilslutning i komiteen:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med arbeidet med å fornye læreplanens generelle del og fagfornyelsen sikre et verdiløft i skolen gjennom bedre å innlemme formålspara­grafens fellesverdier i alle fag og på alle nivåer i skol­en» (Innst. 19 S (2016–2017), s. 9).»

Verdiløftet beskrives i innstillingen som et uttrykk for skolens danningsoppdrag, en forståelse som samsvarer med Meld. St. 28 (Kunnskapsdepartementet, 2016, s. 21).

En viktig begrunnelse for verdiløftet har vært at generell del av læreplanen fra 1993 (Kirke-, utdannings- og forsk­ningsdepartementet, 1993) ble moden for utskiftning da Stortinget vedtok en ny formålsparagraf i 2008. Utarbeidelsen av en ny generell del ble vedtatt av Stortinget allerede i 2013, men arbeidet dro ut og ble etter hvert fanget opp av fagfornyelsen. Det var som nevnt tilslutning til verdiløftet i Stortinget. Også formålsparagrafen ble vedtatt av et samlet Storting. Det er tradisjon for slike konsensusvedtak i norsk utdanningspolitikk, men Stortingets behandling i 2016 var likevel ikke uten kontroverser. Her skal vi bare nevne ett konflikttema, nemlig virkelighetsbeskrivelsen av norsk skole.

I behandlingen av Meld. St. 28 (2015–2016) tegner flertallet (dvs. opposisjonen med støtte fra KrF) bildet av en skole som under Kunnskapsløftet på flere områder hadde gått i feil retning. Det var en skole preget av målstyring, der lærere opplevde mistillit basert på økende grad av detaljstyring, økt kontroll, ensretting av undervisning og et smalt kunnskapssyn. Nasjonale prøver og PISA-rangeringer ble trukket inn som deler av dette bildet. Denne beskrivelsen dannet bakgrunnen for et forslag om å utarbeide «en tillitsreform i skolen» (Innst. 19 S (2016–2017), s. 4). I et slikt perspektiv blir behovet for en fornyet generell del av læreplanverket og et verdiløft noe mer enn en nødvendig oppdatering etter innføringen av ny formålsparagraf i 2008. Det handlet også om å justere kursen for norsk skole.

Selv om ikke Meld. St. 28 (2015–2016) viser til et verdiløft, er intensjonen framhevet i omtalen av en ny generell del. Den skal «utdype de overordnede verdiene som opplæringen skal realisere, bidra til å binde sammen formålsparagrafen med læreplanene for fag og utdype forståelsen av hvordan målene kan bli konkretisert gjennom skolens arbeid med de enkelte fagene» (Kunnskapsdepartementet, 2016, s. 20). Verdiene det vises til her, sitert fra formålsparagrafen, er «respekt for menneskeverdet og naturen, ytringsfrihet, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet». Det er de samme verdiene Stortinget refererer til i sin behandling av stortingsmeldingen (Innst. 19 S (2016–2017), s. 9). I formålsparagrafen omtales verdiene på denne listen som grunnleggende verdier.

Formålsparagrafen fra 2008 er en tekst som gir en kortfattet beskrivelse av formålet for norsk skole. Strukturen gjenspeiler et samfunnsperspektiv, et individperspektiv og et institusjonsperspektiv. Bostadutvalget, som forberedte arbeidet med ny formålsparagraf, sier om dette:

«I formålenes samfunnsperspektiv kan både samfunnets verdigrunnlag, tradisjon og framtidige utviklingstrekk uttrykkes som basis for virksomheten i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Formålenes individperspektiv kan uttrykke en ønsket retning for barn, elever, lærlinger og lærekandidaters utvikling som mennesker, samfunnsborgere og fagpersoner. Til sist skal formålene uttrykke hvordan institusjonene kan tilrettelegge for at både samfunns- og individperspektiv best mulig kan komme til uttrykk i virksomheten.» (NOU 2007:6 , s. 26)

I denne tredelingen legger samfunnsperspektivet et grunnlag for de andre to perspektivene. Det er også her skolens grunnleggende verdier er plassert og formulert.

Verdiløftet i læreplanverkets overordnede del

Mens Utdanningsdirektoratet ledet arbeidet med fornyelse av læreplaner i fag, tok Kunnskapsdepartementet selv ansvaret for å utarbeide en ny overordnet del. Et utkast ble sendt på høring i mars 2017, og i høringsbrevet knytter departementet tre funksjoner til dette dokumentet. Det skulle gi føringer for utviklingen av læreplaner for fag og sammen med de fornyede læreplanene bidra til verdiløftet i skolen. Endelig skulle endringene bidra til bedre sammenheng i læreplanverket (Kunnskapsdepartementet, 2017a). Det er den andre intensjonen, om å bidra til verdiløftet, som vi er opptatt av her.

Overordnet del (Kunnskapsdepartementet, 2017b) består av tre kapitler. Mens de to siste kapitlene handler om prinsipper for læring, utvikling og danning og prinsipper for skolens praksis, er det første kapittelet en utdypning av skolens verdigrunnlag. Kapittel 1, «Opplæringens verdigrunnlag», består av seks delavsnitt med overskriftene «Menneskeverdet», «Identitet og kulturelt mangfold», «Kritisk tenkning og etisk bevissthet», «Skaperglede, engasjement og utforskertrang», «Respekt for naturen og miljøbevissthet» samt «Demokrati og medvirkning».

Alle deloverskriftene er forankret i formålsparagrafen, men som vi ser, er dette en annen liste enn de grunnleggende verdiene som presenteres tidlig i formålsparagrafen. Det er likevel mulig å finne igjen noen av dem. Viktigst er menneskeverdet, men også respekt for naturen er tydelig markert. Det er likevel iøynefallende hvordan formuleringer fra formålsparagrafens andre del, som fokuserer på elevens utvikling og læring, altså individperspektivet, her trer fram. Det gjelder blant annet skaperglede, engasjement og utforskertrang, kritisk tenkning og etisk bevissthet.

Overordnet del framstår på denne måten ikke bare som en utdypning, men også som en utvidelse av skolens verdigrunnlag. Verdigrunnlaget består ikke bare av et sett av grunnleggende verdier, men involverer en verdsetting av skolens praksiser. Delkapittel 1.3 «Skaperglede, engasjement og utforskertrang» får dette godt fram. I formålsparagrafen sies det at elevene «skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrang», noe som der er en del av individperspektivet knyttet til elevenes læring, utvikling og danning. Nå er denne formuleringen i overordnet del blitt en del av beskrivelsen av verdigrunnlaget som norsk skole skal bygge på.

Dette er neppe i seg selv kontroversielt, men er det her egentlig snakk om verdier? Vi kunne like gjerne ha beskrevet skaperglede, engasjement og utforskertrang som følelser, holdninger, kanskje til og med egenskaper som i skolen er knyttet til konkrete praksiser. Vi skal vende tilbake til hvordan dette kan forstås.

De andre grunnleggende verdiene fra formålsparagrafen er mindre synlige her i kapittel 1 i overordnet del. Mest påfallende er den manglende vektleggingen av solidaritet, nestekjærlighet og tilgivelse som kun er omtalt ett sted (under 1.1. «Menneskeverdet») og der på en måte som ytterligere understreker vektleggingen av utvikling: «Tilgivelse, nestekjærlighet og solidaritet er nødvendig for at mennesker skal vokse og utvikle seg.» (Kunnskapsdepartementet, 2017b). Dette er et utsagn det er lett å stille seg bak, men det får i liten grad fram at disse verdiene også har en samfunnsdimensjon.

Verdiløftet i læreplanene i fag

Det nye læreplanverket gjør to grep som bygger bru mellom verdigrunnlaget og skolens praksiser. Det ene grepet er å innføre en rekke normative setninger som oppsummerer delavsnittene i kapittelet om verdigrunnlaget i overordnet del med vekt på hva «skolen skal» gjøre. Disse setningene kan være en støtte til profesjonsutøvere, men i et danningsperspektiv kan verdier ikke formuleres som pålegg og prinsipper. De er noe skolen kan håpe at elevene selv tar til seg. Et slikt forbehold er lagt inn i flere av setningene når skolen beskrives som tilrettelegger, men blir derfor også påfallende når det mangler, som når det heter at «Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål» (Karseth mfl., 2020, s. 69–70).

Det andre grepet er knyttet til læreplanene i fag. Her er LK20/LK20S sine fagplaner utstyrt med et eget avsnitt om verdier (Kunnskapsdepartementet, 2019). Det er dette vi vil se nærmere på her. Vi har gått inn i engelsk, norsk, naturfag, samfunnsfag, KRLE/ religion og etikk, kunst og håndverk, samt matematikk. De sentrale analysekategoriene er hentet fra deloverskriftene i kapittel 1 i overordnet del. Vi har også sett på de grunnleggende verdiene i formålsparagrafen og vært opptatt av å identifisere verdier som ikke er omtalt verken i overordnet del eller i formålsparagrafen.

Det aktuelle avsnittet som omhandler verdiene, er altså plassert tidlig i læreplanene i del 1 om faget under overskriften «Fagets relevans og sentrale verdier». Det første avsnittet her omhandler relevans, det andre verdier. Avsnittet innleder med følgende utsagn: «Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen» (Kunnskapsdepartementet, 2019). I neste setning nevnes det konkrete faget og hva som utgjør dette fagets bidrag, dette blir så utdypet i de påfølgende setningene.

Fra overordnet del er det skaperglede, engasjement og utforskertrang som det oftest refereres til i disse verdiavsnittene i læreplanene i fag, faktisk i alle fag. Også identitet og kulturelt mangfold er berørt i de ulike læreplanene, enten direkte eller i formuleringer som kan forstås som et uttrykk for denne kategorien.

Noen verdier framheves kun i enkelte fag. Mest påfallende er posisjonen til menneskeverdet. Denne verdien nevnes faktisk bare eksplisitt i KRLE og så vidt i norsk, selv om den har en framtredende posisjon i formålsparagrafen og i overordnet del. I samfunnsfag vises det til toleranse, likeverd og respekt, som vi kategoriserer som menneskeverd. I tillegg er det mulig å tenke at menneskeverdet ligger til grunn for andre verdiformuleringer i flere fag, men slike forbindelser er altså ikke tydeliggjort.

Verdiavsnittene i læreplaner i fag forsterker tendensen vi så i overordnet del, til først og fremst å verdsette ulike aspekter ved læring. På denne måten befestes inntrykket av at skolens kjernevirksomhet er en del av skolens verdigrunnlag. Og det er bestemte sider ved læring som løftes fram, framfor alt at praksisene skal preges av skaperglede, engasjement og utforskertrang. Men selv om dette er positivt ladde ord, er ikke disse verdiene entydig gode. Man kan for eksempel tenke seg at ingeniører som utvikler masseødeleggelsesvåpen, er preget av de samme verdiene. Med andre ord, det er snakk om sider ved mennesket som må kvalifiseres for å framstå som gode. Med den tyske didaktikeren Wolfgang Klafki kan vi si at det her er snakk om

«[...] instrumentelle kundskaber, evner og færdigheder samt om sekundære dyder, der ikke i sig selv antyder, hvordan de kan anvendes begrundet og ansvarligt, og som kan anvendes i humane, demokratiske, fredelige og medmenneskelige målsætningers tjeneste, ligesågodt som de kan anvendes i magtkampe, til at udnytte og herske over andre mennesker, til at fremme konflikter, til at forhindre oplysning, medbestemmelse, lige muligheter etc.» (Klafki, 2001, s. 93)

Spørsmålet er hva som skjer når verdier som må kvalifiseres av andre verdier, blir en del av skolens verdigrunnlag. Det er interessant at i læreplanen i KRLE – der verdier tydeligst er en del av faginnholdet − er denne delen av læreplanoppgaven løst på en annen måte enn i de øvrige fagene. I verdiavsnittet siteres listen over verdier fra formålsparagrafen, og det er disse verdiene som gjøres til gjenstand for undersøkelse i faget.

Tar vi utgangspunkt i de grunnleggende verdiene i formålsparagrafen, er kanskje det mest påfallende at flere av verdiene som er nedtonet i overordnet del, faktisk er helt borte i verdiavsnittene i læreplanene i fagene som her er undersøkt, bortsett fra i KRLE-faget. Den nokså svake artikuleringen av menneskeverdet er tidligere nevnt. Av fellesverdiene i formålsparagrafen er både åndsfrihet (som vi i analysen også har knyttet til ytringsfrihet, tankefrihet), nestekjærlighet, tilgivelse og solidaritet fraværende. Likeverd er kun inne i samfunnsfag i sammenstillingen «toleranse, likeverd og respekt».

Avsluttende refleksjoner

I denne artikkelen har vi vist at fagfornyelsenes verdiløft har ført til en verdsetting av viktige sider ved skolens kjernepraksiser, mens flere av de grunnleggende verdiene i formålsparagrafen er lite synlige. Tendensen er tydelig i kapittel 1 i overordnet del og forsterkes i verdiavsnittene i de læreplanene i fag som her er undersøkt. Dette framstår som et overraskende resultat av Stortingets vedtak der verdiløftet handler om «bedre å innlemme formålsparagrafens fellesverdier i alle fag og på alle nivåer i skolen.» (Innst. 19 S (2016–2017), s. 213).

Modifiseringen av skolens verdigrunnlag i fagfornyelsens verdiløft reiser spørsmålet om hva som er fellesverdienes funksjon i norsk skole. I Utdanningsdirektoratets kompetansepakke for innføring av nytt læreplanverk skjelnes det mellom verdiene «som profesjonsfellesskapet og skole­hverdagen skal bygge på og preges av» og «verdiene elevene skal lære, erfare og utvikle ved å jobbe med fagene» (Utdanningsdirektoratet, 2019). Det er den siste forståelsen som verdiavsnittene i læreplanene i fag er orientert mot. Fagene får på denne måten en definerende og begrensende funksjon i iverksettelsen av verdiløftet.

Den manglende vektleggingen av de grunnleggende verdiene i formålsparagrafen kan illustreres med solidaritet som eksempel. Denne verdien regnes gjerne som sentral i sammenheng med det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling. Den er vektlagt i Klafki (2001) sin formulering av danningens formål og er senere blitt en verdi som i pedagogisk tenkning på dette feltet både knyttes til hensynet til mennesker som lever i dag, framtidas generasjoner og forholdet til andre arter (Foros og Vetlesen, 2011; Kemp, 2013). Solidaritet er lite markert i overordnet del, og ser ut til være en verdi som læreplangruppene har hatt problemer med å forankre i fagene.

Når mange av fellesverdiene i formålsparagrafen sjelden nevnes, vil de kanskje i mindre grad bidra til å etablere et rom der disse verdienes betydning for de konkrete undervisningspraksisene kommer i spill. Profesjonsutøverne som fortolker læreplanene, blir ikke utfordret til å diskutere og reflektere over hva de betyr. Dette er problematisk i lys av verdienes sentrale plass i formålsparagrafen, det viktigste verdidokumentet for norsk skole. Det vi her også vil peke på, er at disse verdiene, i kraft av å være overordnede, kan være ressurser for kritisk refleksjon over skolens praksiser, et perspektiv som i profesjonsutøvelsen er et profesjonsetisk anliggende og en viktig del av skolens danningsoppdrag.

Juridisk sett erstatter ikke verdiformuleringene i læreplanene i fag formålsparagrafen, og hele overordnet del er noe skolens virksomhet er forpliktet til som forskrift. Verdiavsnittene i læreplanene i fag – også de forskriftsfestet – får på sin side tyngde og vekt som det siste leddet fram mot konkrete undervisningspraksiser. Spørsmålet er om profesjonsutøverne går bakover til overordnet del og til formålsparagrafen for å gi verdiløftet en bredere verdiforankring. I sin tid ble formålsparagrafen utformet for å kunne «brukes som ‘plakat’ i barnehager, skoler og lærebedrifter» (NOU, 2007:6 , s. 21). Denne funksjonen ser ikke ut til å ha blitt overflødig med fagfornyelsens verdiløft.

Skolens formålsparagraf

• Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

• Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.

• Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.

• Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

• Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

• Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.

• Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

(Opplæringsloven § 1-1)

Litteratur

Foros, P.B. og Vetlesen, A J. (2011). Angsten for oppdragelse. Et samfunnsetisk perspektiv på dannelse. Universitetsforlaget.

Innst. 432 S (2012–2013). Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om På rett vei – kvalitet og mangfold i fellesskolen. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2012-2013/inns-201213-432/?lvl=0

Innst. 19 S (2016–2017). Innstilling fra kirke, utdannings- og forskningskomiteen om Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet. Kirke-, utdannings- og forsk-ningskomiteen. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-019s/?all=true

Karseth, B., Kvamme, O.A. & Ottesen, E. (2020). Fagfornyelsen læreplanverk. Politiske intensjoner, arbeidsprosesser og innhold. EVA2020 rapport 1. Universitetet i Oslo. Det utdanningsvitenskapelige fakultet. https://www.uv.uio.no/forskning/prosjekter/fagfornyelsen-evaluering/publikasjoner/eva2020-delrapport-1.pdf

Karseth, B., Kvamme, O.A. & Ottesen, E. (2022). Fra politiske intensjoner til nytt læreplanverk. Prosesser, rammer og sammenhenger. EVA2020 rapport 4. Universitetet i Oslo. Det utdanningsvitenskapelige fakultet. https://www.uv.uio.no/forskning/prosjekter/fagfornyelsen-evaluering/aktuelle-saker/rapport-4_eva2020_290622.pdf

Kemp, P. (2013). Verdensborgeren. Pædagogisk og politisk ideal for det 21. århundrede. Hans Reitzels Forlag.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. (1993). Generell del til læreplanen. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/utgatt/generell-del-av-lareplanen-utgatt/

Klafki, W. (2001). Dannelsesteori og didaktikk – nye studier. Forlaget Klim.

Kunnskapsdepartementet. (2013). På rett vei – kvalitet og mangfold i fellesskolen (Meld. St. 20 (2012-2013). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-20-20122013/id717308/

Kunnskapsdepartementet. (2016). Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet (Meld. St. 28 (2016–2017)). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/

Kunnskapsdepartementet. (2017a). Høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte gjeldende Generell del og Prinsipper for opplæringen. Høringsbrev. Datert 13.03.2017, ref.: 17/1340.

Kunnskapsdepartementet. (2017b). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/

Kunnskapsdepartementet. (2019). Kunnskapsløftet 2020/2020S. Nye læreplaner – grunnskolen og gjennomgående fag VGO. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/

NOU 2007: 6. (2007). Formål for framtida: formål for barnehagen og opplæringen. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/NOU-2007- 6/id471461/

Utdanningsdirektoratet. (2019). Kompetansepakke for innføring av nytt læreplanverk. (Senere utvidet og revidert.) https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/stotte/kompetansepakke-for-innforing-av-nytt-lareplanverk/

Om forfatteren

Ole Andreas Kvamme er første---amanuensis ved Institutt for lærer-utdanning og skole-forskning ved Universitetet i Oslo og underviser her i religions- og etikkdidaktikk og profesjonsetikk. Kvamme forsker på problemstillinger knyttet til etikk, pedagogisk filosofi og læreplanarbeid med særlig vekt på miljø- og bærekraftsutfordringene. Han deltar i ulike deler av prosjektet «Evaluering av fagfornyelsen: Intensjoner, prosesser og praksiser» (EVA2020) ved UiO, som er finansiert av Utdanningsdirektoratet.

Berit Karseth er professor ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo og har i en årrekke arbeidet med utdanningsreformer og læreplanspørsmål i grunnutdanning og høyere utdanning. Karseth leder prosjektet EVA2020 ved Universitetet i Oslo. Hun er for tiden også involvert i et prosjekt om hvordan utdanningsreformer utformes, endres og fornyes gjennom bruk av evidens og ekspertise (POLNET) finansiert av Norges forskningsråd.

Eli Ottesen er professor emerita ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Hun har spesielt arbeidet med temaer knyttet til styring og ledelse av utdanning, og har undervist på UiOs masterprogram i utdanningsledelse i en årrekke. Hun deltar nå i ulike deler av prosjektet EVA2020 ved Universitetet i Oslo.