Medforskning i lærerutdanningen

Regjeringen har slått fast at forskningsdata skal gjøres tilgjengelig for flest mulig – inkludert studenter i høyere utdanning (Kunnskapsdepartementet, 2017). Å skape en tettere kobling mellom forskning og utdanning kan bidra til dette. En mulighet er å knytte emner i et studieprogram til såkalt medforskning, der studenter inkluderes og deltar i forskningsprosjekter som en del av utdanningen (Brevik, 2020). Studenter som har erfaring fra medforskning, er svært ettertraktet i arbeidslivet (Christensen, 2020).

Fra forskningsbasert utdanning til medforskning

Medforskning som undervisnings- og vurderingsform ble igangsatt på lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo våren 2018 (Brevik, 2020). Før dette hadde medforskning som konsept vært pilotert siden høsten 2015. Studenter får tilgang til forskningsdata som allerede er samlet inn i et prosjekt, og bidrar med bearbeiding og analyser av dataene. I nye prosjekter kan studenter være med fra starten av og delta under selve innsamlingen av forskningsdata. Ved å invitere studenter inn i pågående prosjekter på denne måten blir de introdusert til forskerverdenen og får innblikk i og erfaring med hvordan forskning faktisk foregår, før funnene publiseres i artikler.

Les også: Skal forske på de sjenerte elevene

Medforskning er noe langt mer enn det man kaller «forsk­ningsbasert utdanning». I medforskning får studentene ikke bare tilgang til forskningslitteratur og forskningsdata samlet inn av andre som de kan gjenbruke. Studentene får også gjennomføre egne analyser av forskningsdata som blir del av forskningsprosjektet og deles med forskere og medstudenter, samtidig som de får tilgang til analyser som er gjennomført av andre i prosjektet. I medforskning kobles deretter forskning og utdanning sammen ved at studentenes analyser trekkes inn i undervisningen, diskuteres med seminarlærer og medstudenter og brukes som grunnlag for obligatoriske innleveringer, underveisvurdering og eksamen – i tillegg til masteroppgaver for de som ønsker det.

Studenter som medforskere

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning tilbyr ulike masteremner der studentene får delta som medforskere på 4. og 5. år av masterspesialiseringen (Brevik, 2020). Da masterstudent og medforsker Vilde Matilde Skram ble intervjuet av NOKUTpodden om hva det betyr for studenter å delta i medforskning (Bore & Kristiansen, 2019), understreket hun betydningen av å være del av et forskningsfellesskap:

«Før jeg startet på programspesialisering i engelskdidaktikk, var skoleforskning noe vagt og svevende som de «ekte» forskerne drev med. I dette emnet ble vi tatt på alvor som forskere og ble en del av et forskningsfellesskap.» (Vilde Matilde Skram)

Målet med medforskning er å styrke kvaliteten på lærerutdanningen ved å utdanne studentene både til undervisning i fremtidens skole og til forskning i akademia. Studentenes evalueringer tyder på at vi lykkes med dette. De viser stort engasjement når de får innsikt og opplæring i forskningsbaserte oppgaver som de kan relatere til egen utdanning og fremtidige praksis. Ved å invitere masterstudenter til å være medforskere i et pågående forskningsprosjekt opplever de at vi gjør forskningsbasert kompetanse tilgjengelig og relevant for dem – der og da – og for fremtiden. I tillegg får forskningsprosjektet studenter som aktive medlemmer, som ikke bare bidrar med gjenbruk av forskningsdata ut over det forskerne selv har kapasitet til, men som også bringer inn nye perspektiver på de dataene de får tilgang til.

Medforskeres fire roller

Som medforskere kan studentene ha fire ulike roller: som forskningsassistenter, designere, undervisere og formidlere (Brevik, 2020).

1. Medforskere som forskningsassistenter

Som forskningsassistenter kan medforskere være med i ulike faser i et pågående forskningsprosjekt, inkludert innsamling, bearbeiding, koding og analyse av forskningsdata (Brevik, 2020). De får opplæring i forskningsmetoder, utstyr og programmer som brukes til utdanningsforskning. De kan gjenbruke allerede innsamlede data eller være med på innsamling av nye data. Når studenter får tilgang til allerede innsamlede data, bidrar de med klargjøring og bearbeiding av disse, for eksempel ved å systematisere surveydata eller transkribere videodata. Når de er med på datainnsamling, deltar de i et team sammen med erfarne forskere og medstudenter. De får et dedikert ansvar for en del av datainnsamlingen og kan velge mellom ulike typer forskningsdata, som video- og skjermopptak, spørreskjema, intervju, logg eller elevarbeid. Studentene får opplæring i personvern og forskningsetikk i tråd med EUs personvernforordning (General Data Protection Regulation, forkortet GDPR).

2. Medforskere som designere

Som designere deltar medforskere i digital prosjektstyring ved å designe deler av masteremnet gjennom semesteret (Brevik, 2020). Ved Universitetet i Oslo brukes Canvas som læringsplattform, med mulighet for å gi studenter redigeringstilgang til bestemte sider. Allerede i det førs­te masterseminaret blir de introdusert for Canvas som prosjektstyringsverktøy og lærer hvordan de kan legge inn informasjon. I en oversikt over tilgjengelige forsk­ningsdata «booker» studentene data de ønsker tilgang til. Ved datainnsamling beskriver forskerne i prosjektet og seminarlærer alle prosedyrer i Canvas, med oversikt over hvem som har ansvar for hva, samt når og hvor ulike data skal innhentes. Studentene legger inn informasjon i Canvas etter hvert som transkripsjoner eller analyser ferdigstilles og presentasjoner holdes. I stedet for at studentene primært blir lesere av informasjon i Canvas, deltar de aktivt ved selv å produsere informasjon og bidrar dermed i digital prosjektstyring.

3. Medforskere som undervisere

Som undervisere presenterer medforskere eget arbeid med forskningsdata for medstudenter på ulike kull (Brevik, 2020). De gir muntlige presentasjoner i masterseminarer og får tilbakemelding fra medstudenter og seminarlærer. Når de legger frem sine analyser, er dette ny informasjon for de andre studentene. Medforskere blir eksperter på «sine» data og lærer å holde en presentasjon som er forståelig for studenter som ikke har kjennskap til de samme forskningsdataene. På slutten av semesteret holder de en åpen prøveforelesning som eksamensform, der forskere og studenter på kullet under er publikum og spørsmålsstillere. Slik fremstår medforskere med rette som eksperter på de dataene de har forsket på.

4. Medforskere som formidlere

Som formidlere blir medforskere invitert med på ulike former for forskningsformidling sammen med forskere i prosjektet (Brevik, 2020). Medforskere inviteres jevnlig til å bidra i populærvitenskapelig formidling i podkaster, debatter, artikler og intervjuer og på konferanser. Slik blir studenters medforskning transformert til kunnskap som tas i bruk.

Tre modeller for medforskning

Så langt har vi utviklet tre modeller for medforskning: 1) medforskning som undervisningsform, 2) medforskning som vurderingsform og 3) medforskning som datainnsamlingsform. Koblingen mellom forskning og utdanning er sentral i alle tre modeller.

Medforskning som undervisningsform

Medforskning som undervisningsform startet innenfor den engelskdidaktiske programspesialiseringen på lektorprogrammets 8. semester i masteremnet «Quality English Teaching». Studenter blir invitert inn i videoprosjektet LISE (Linking Instruction and Student Experiences), der vi har filmet skoleklasser over tid og samlet inn surveydata blant elevene (Brevik & Rindal, 2020a).

Masteremnet organiseres som 4-timers seminarer sju ganger i løpet av et semester. Figur 1 oppsummerer hovedtrekkene i medforskning som undervisningsform. I seminar 1 blir studentene invitert inn i LISE-prosjektet og presentert for ulike forskningsdata som de får tilgang til. I det første seminaret blir de introdusert for det å være designer. De lærer å delta i digital prosjektstyring (Canvas) med tilgang til å redigere masteremnets Canvas-rom, med oversikt over alle seminarene gjennom semesteret og tilgjengelige forskningsdata. De har mulighet for å «booke» tilgang til forskningsdata, tidspunkter for opplæring på Teaching Learning Video Lab (TLVlab) ved Universitetet i Oslo, presentasjon i seminarer og til eksamen.

Deretter blir de presentert for rollen som forskningsassistent. De velger teoretisk og analytisk tilnærming blant temaene i emnet og matcher sin forskningstilnærming med gitte forskningsdata fra LISE-prosjektet, som de skal arbeide systematisk med i løpet av semesteret. De har to uker til å transkribere og analysere videodata eller gjennomføre statistiske analyser av surveydata (oblig 1) [Se note 1]. For å kunne gjennomføre dette inviteres de til en 4-timers workshop på TLVlab. Der undertegner de en erklæring om konfidensialitet og får opplæring i programmer for transkripsjon (InqScribe) og videoanalyse (InterAct) eller statistisk analyse (SPSS). De får opplæring i personvernregler og forskningsetikk (GDPR), betydningen av frivillig informert samtykke og elevers og læreres rett til å si nei til deltakelse i forskning. Studentene forteller at de får en dypere forståelse av hva som kjennetegner god undervisning, etter å ha transkribert en videofilmet undervisningstime eller systematisert elevers svar på en survey om undervisningen. Målet er at de skal kunne vurdere i hvilken grad deres funn stemmer med teori og tidligere forskning på feltet.

Studentenes medforskning brukes aktivt i seminarundervisningen, og i seminar 2–7 går de over i rollen som undervisere (Brevik, 2020). Deres medforskning presenteres i ett seminar (oblig 2), mens de i et annet seminar gir tilbakemeldinger på medstudenters presentasjoner (oblig 3). I seminarene legger studentene frem sine analyser og refleksjoner risikofritt, blant annet ved at de oppfordres til å dele ulike perspektiver på de forskningsdataene de har fått tilgang til. Studentene erfarer å være del av et forskerfellesskap hvor analyser blir diskutert og uenighet verdsatt. På slutten av semesteret holder studentene en prøveforelesning der de presenterer resultater fra medforskning på en forskningskonferanse. Konferansen er åpen for forskere, lærere og studentene på kullet under.

Medforskere inviteres til å være formidlere når muligheten byr seg (Brevik, 2020), som da vi ble invitert til å snakke om medforskning som undervisningsform i intervjuer med NOKUTpodden (Bore & Kristiansen, 2019), Yrkesfagpodden (Grydeland, 2019) og Dag og Tid (Larsen, 2020) og i en debatt med blant annet Utdanningsdirektoratet (Brevik mfl., 2020). Studenter har også presentert sin medforskning på vitenskapelige og faglige konferanser (Brevik & Garvoll, 2017; Brevik & Skram, 2019; Solberg & Listuen, 2017). Videre har noen bidratt med formidling til lærere i skolen gjennom artikler i Bedre Skole (Ahmadian mfl., 2019; Brevik & Garvoll, 2019; Hjeltnes mfl., 2017; Hvalstad & Brevik, 2020; Ianuzzi & Rindal, 2017; Olafsrud & Brevik, 2020; Solberg mfl., 2017; Aashamar mfl., 2018). De inviteres også med på vitenskapelige publikasjoner sammen med forskere i prosjektet de deltar i (Brevik & Rindal, 2020b). Ved å ha med studenter i slike formidlingssituasjoner får de presentert sitt perspektiv på koblingen mellom forskning og utdanning.

Studentene forteller at de opplever læringsmiljøet som svært godt. I evalueringer skriver de at det at alle kommer forberedt og engasjert, gjør at det sprer seg et engasjement i studentgruppen der alle vil bidra. Betydningen av et godt læringsmiljø er mer aktuelt enn noen gang. Under koronapandemien har vi sett at studentene synes det er vanskelig å være utenfor miljøet, og at det er viktig å være en del av et fellesskap (Christensen, 2020). Stengingen av universiteter og høyskoler har fått oss til å innse hvor viktig det er å skape gode arenaer for studenter og involvere dem i det som foregår på campus. Å skape tettere forhold mellom forskningsprosjekter og studenter kan legge til rette for dette.

Medforskning som vurderingsform

I løpet av semesteret skal studentene vurderes både formativt og summativt. Da medforskning ble innført i 2018, la vi opp tre vurderingssituasjoner underveis, der hver vurdering bygger på den forrige (Brevik, Rindal & Heie, 2019). Transkripsjonen (oblig 1) var den første. Som forsk­ningsassistenter transkriberer studentene en videofilmet undervisningstime fra forskningsprosjektet og leverer den til vurdering. Når det er gjort, planlegger de en muntlig presentasjon til et masterseminar ut fra klare kriterier (oblig 2). De analyserer transkripsjonen ved å lage en problemstilling, velge analytisk vinkling og bruke teori og tidligere forskning fra tekstene på masteremnet. Når de legger frem medforskningen sin, får de tilbakemeldinger fra medstudenter og seminarlærer.

Selve presentasjonen filmes med samtykke fra den enkelte masterstudent og medforsker. Den lastes opp til en lukket YouTube-kanal, og lenken legges inn i Canvas slik at den er tilgjengelig for studenten som holdt presentasjonen, og for de andre medforskerne. De bruker filmene og tilbakemeldingene til å forbedre presentasjonen mot eksamen.

Eksamen i masteremnet er en prøveforelesning i et auditorium etter inspirasjon fra forskningskonferanser (Brevik mfl., 2019). To sensorer og rundt 70 lektorstudenter fra kullet under er til stede som publikum og spørsmålsstillere. I motsetning til eksamener der studenter skal svare på spørsmål til pensum, setter medforskning dem inn i autentiske læringssituasjoner, der de legger frem sine analyser og forskningsfunn for andre studenter. Masterstudenter som har vært medforskere, forteller at fordi de gjennom hele semesteret har visst hva som ble forventet av dem, og har kunnet forbedre seg, opplever de prøveforelesningen som nyttig. Fordi de skulle presentere noe de hadde forsket på og jobbet med gjennom hele semesteret, hadde de eierskap til forskningsdataene og ønsket å formidle dette videre (Brevik mfl., 2019).

Våren 2020 ble eksamen flyttet fra auditorium til Zoom, fortsatt med to sensorer til stede og med 70 studenter på kullet under som publikum som stilte spørsmål. Selv om mediet og konteksten var ny, og det manglet fysisk kontakt på grunn av korona-situasjonen, ble selve eksamensformen i stor grad beholdt. Studentene fortalte at det føltes som en vanlig eksamen, muligens enda tryggere og mindre skummelt, fordi de hadde forberedt seg gjennom hele semesteret. Dette viser at prøveforelesning opplevdes som en god eksamensform også når den ble gjennomført digitalt. Figur 2 oppsummerer hovedtrekkene i medforskning som vurderingsform.

Journalistene i NOKUTpodden mente at medforskning har skapt en liten «vurderingsrevolusjon» (Bore & Kristiansen, 2019). Dette handler om at koblingen mellom forskning og utdanning strekker seg over et helt semester med flere forskningsoppgaver som bygger på hverandre (oblig 1, 2 og 3), med tilbakemeldinger underveis og med rom for forbedringer av egne prestasjoner mot eksamen. Studentenes ulike roller som medforskere bidrar til å skape forutsigbarhet og trygghet i vurderingssituasjoner gjennom semesteret.

Medforskning som datainnsamlingsform

Høsten 2019 ble medforskning videreutviklet på lektorprogrammets 9. semester (Brevik, 2020). Evalueringer fra 8. semester viste at studentene ønsket enda tettere kobling av forskning og utdanning, og masteremnet English in and out of School ble utviklet. Her inviteres studentene med som aktive deltakere under datainnsamling i ulike forskningsprosjekter, blant annet i prosjektene ETOS (Evaluering av Tospråklig Opplæring i Skolen) og VOGUE (Vocational and General students’ Use of English in and out of school). Studenter er med på innsamling av ulike forskningsdata i skolen. Målet er at studenter som deltar som medforskere, får innblikk i hvordan man kan forske på sammenhengen mellom ungdommers bruk av engelsk i og utenfor skolen (Brevik & Holm, i trykk).

Også her organiseres 4-timers seminarer sju ganger i løpet av semesteret. Figur 3 oppsummerer hovedtrekkene i medforskning som datainnsamlingsform. I seminar 1 blir studentene invitert inn i et nytt forskningsprosjekt og planlegger datainnsamling sammen med forskere i prosjektet. Også her blir de introdusert for det å være designer i det første seminaret og deltar i digital prosjektstyring. I Canvas er det klargjort en oversikt over seminarene gjennom semesteret, mulighet for å melde interesse for ulike typer forskningsdata, tidspunkter for opplæring på TLVlab, tid for presentasjon i seminarer og fremlegg til eksamen. Medforskere deltar i utarbeidelse av planer for datainnsamling samt prosedyrer for innsamling og bearbeiding av forskningsdata.

Rollen som forskningsassistent handler om å delta i innsamling og bearbeiding av data sammen med forskere og medstudenter. I en ny 4-timers workshop på TLVlab undertegner de en ny erklæring om konfidensialitet, får opplæring i utstyr og prosedyrer for datainnsamling (video, lyd- og skjermopptak og spørreskjemaer) og relevante programmer, for eksempel for redigering av videoer som forskningsdata (Shortcut). De får oppfrisking i personvernregler (GDPR) og betydningen av frivillig informert samtykke, elevers og læreres rett til å si nei til deltakelse i forskning og elevers rett til å plasseres utenfor kameravinkel.

Under selve datainnsamlingen velger hver student hvor mye de ønsker å delta og får ansvar for innsamling av en type data (oblig 1). De lærer å behandle forskningsdataene i tråd med prosedyrene i forskningsprosjektet, inkludert avidentifisering av dataene i tråd med reglene for personvern. På denne måten får studentene erfaring med praktisk innsamling av empiriske forskningsdata i felt, før de skal gjøre valg til egen masteroppgave.

Da masterstudent og medforsker Thea Holm ble intervjuet av Forskerforum om sin rolle som medforsker under datainnsamling (Christensen, 2020), understreket hun betydningen av å ha fått opplæring i personvern og forskningsetikk:

«Jeg har blant annet fått stor innsikt i GDPR, personvern og forskningsetikk. Elevene i skolen har jo krav på undervisning, men det er ikke alle som ville være med på filming. Vi måtte ivareta elevenes rett til privatliv og anonymitet. Det er stor forskjell på å behandle data som andre har samlet inn, og det å være ute selv og ta etiske hensyn som oppstår der og da.» (Thea Holm)

I rollen som underviser brukes studentenes deltakelse i medforskning aktivt i seminarundervisningen. I seminar 2–7 presenterer de erfaringene fra medforskning som datainnsamlingsform og får tilbakemelding fra seminarlærer og medstudenter etter gitte kriterier (oblig 2). Studentenes evalueringer tyder på stor grad av mestring i forbindelse med datainnsamling og bearbeiding. De forteller at de opplever å bli tatt på alvor både i seminarene og ute i skolen, og at de lærer mye av de studentaktive undervisnings- og læringsformene, der de oppfordres til å være nysgjerrige og utforskende. Dette bidrar til at studentene ser arbeidslivsrelevansen ved utdanningsforskning.

Også her vektlegges det å invitere medforskere til å være formidlere, både av populærvitenskapelig formidling, som i intervjuet med Thea Holm i Forskerforum (Christensen, 2020) og i vitenskapelige publikasjoner (Brevik & Holm, i trykk).

Muligheter og utfordringer med medforskning

Så langt har medforskning bidratt betydelig til rekruttering og utvikling innenfor lektorutdanningen ved Universitetet i Oslo. Masterstudenter har deltatt i piloteringen av medforskning siden 2015 ved gjenbruk av forskningsdata til masteroppgaver, og siden 2018 som kobling mellom forsk­ning og utdanning. Så langt har 35 masterstudenter skrevet sine masteroppgaver som et resultat av medforskning, og flere masterstudenter er invitert inn i nye prosjekter. Deres masteroppgaver er innenfor fagdidaktikk i henholdsvis engelsk, KRLE, norsk, samfunnsfag og tysk. To masteroppgaver er også tverrfaglige, en i samfunnsfag- og engelskdidaktikk og en i engelsk- og tyskdidaktikk. I tillegg har fem tidligere medforskere begynt som ph.d.-kandidater eller forskere hos oss eller som offentlig sektor-ph.d. der de kombinerer det å ta en doktorgrad ved Universitetet i Oslo med å undervise i skolen.

De viktigste utfordringene ved medforskning handler om praktiske, etiske og kvalitetsmessige sider ved å gjøre forskningsdata tilgjengelig for flest mulig. Det handler om å lage gode rutiner for deling av forskningsdata. For å sikre at andre faktisk kan få tilgang forskningsdata, må det planlegges for deling allerede ved starten av prosjektet. Deltakere må samtykke til at persondata kan brukes i lærerutdanningen og i masteroppgaver, noe som kan legges inn som valgbare avkrysninger i samtykkeskjema. Aktuelle spørsmål før forskningsdata gjøres tilgjengelig for medforskning, kan være:

· Hva må ivaretas i samtykkeskjemaer for å kunne dele forskningsdata?

· Hvilke forskningsdata har prosjektet som egner seg å dele?

· Hva har prosjektet behov for at medforskere bidrar med?

· Hva har studentene behov for gjennom medforsk­ning?

· Hvordan kan medforskning kobles til studenters utdanning?

· Hvordan kan studieemner utvikles i koblingen mellom forskning og utdanning?

Det er viktig at både medforskere som inviteres inn i pågående forskningsprosjekter, og forskerne i prosjektet opplever det som nyttig, slik at medforskning ikke «bare» gagner enten prosjektet eller studentene. Når et forskningsprosjekt benytter medforskeres bidrag i en publikasjon, bør de takkes for dette (se Brevik & Rindal, 2020a) eller inviteres som medforfattere (se Brevik & Holm, i trykk; Brevik & Rindal, 2020b). Ambisjonen med medforskning er at det brukes til å koble forskning og utdanning til nytte og glede for både forskere i prosjektet og studenter som inviteres inn.

Den kompetansen medforskere opparbeider seg, er etterspurt av skoleledere (Christensen, 2020). På denne måten bidrar medforskning både til å utdanne lærere til undervisning i skolen og til forskning i akademia. Dette harmonerer med visjonen om å utdanne lærende lærere. Det å inkludere studenter i pågående forskningsprosjekter bidrar dermed til bærekraftig og kvalitetssikret kobling mellom forskning og utdanning. Det er gledelig å se at noen av rollene i medforskning allerede er tatt i bruk ved andre institusjoner og andre studieprogram (Garmann mfl., 2021). Forhåpentligvis vil medforskning kunne spres til flere lærerutdanninger som er interessert i koblingen mellom forskning og utdanning, noe vi også er i gang med i den europeiske universitetsalliansen Circle U.

Note

1 Oblig = obligatorisk oppgave som må gjennomføres for å kunne gå opp til eksamen i emnet. Hver obligatorisk oppgave vurderes til bestått/ ikke bestått.

Litteratur

Ahmadian, S., Brevik, L.M. & Sundqvist, P. (2019). Jentene bruker engelsk til å snakke om fag – guttene bruker engelsk til alt mulig. Bedre Skole, 3, s. 82–87.

Bore, I.L. & Kristiansen, E. (2019). #13 Den om medforsking som vurderingsform. NOKUTpodden (09.04.2019). NOKUT.

Brevik, L.M. (2020). Utdanningsprisen 2020: Studenter som medforskere. Hvordan involvere masterstudenter i forskningsprosjekter og som medforfattere? Foredrag ved UiO (02.09.2020).

Brevik, L.M. & Garvoll, K.K. (2017). Tre myter om elever på yrkesfag. Betydningen av å se elevenes helhetlige kompetanse. Innlegg på Regionalt Møte i FYR-prosjektet, Bergen.

Brevik, L.M. & Garvoll, K.K. (2019). Engelsk og onlinespill. Bedre Skole, 2, s. 67–71.

Brevik, L.M. & Holm, T. (i trykk). Affinity and the classroom: informal and formal L2 learning. ELT Journal.

Brevik, L.M. & Rindal, U. (2020a). Language use in the classroom: Balancing target language exposure with the need for other languages. TESOL Quarterly, 54(4), 925–953.

Brevik, L.M. & Rindal, U. (2020b). Teaching English in Norwegian classrooms: From research to practice. Universitetsforlaget.

Brevik, L.M. & Skram, V. (2019). Varierte vurderingsformer på masteremne. Hvordan formative og summative vurdering kan spille sammen for å skape god læring og rettferdig vurdering. Lærerutdanningskonferansen, Universitets og Høgskolerådet, Gardermoen.

Brevik, L.M., Flognfeldt, M.E., Ronæs, M.A., Bech, K., Ahmadian, S. & Holm, T. (2020). Faglig frokost. Hva er nytt i det nye engelskfaget? Livsmestring – Mangfold – Relevans. FIKS – Forskning, Innovasjon og kompetanseutvikling i skolen, Universitetet i Oslo.

Brevik, L.M., Rindal, U. & Heie, M. (2019). Kobler forskning og utdanning i masteremnet Quality English Teaching. Aktuelle forsk-ningssaker, Universitetet i Oslo.

Christensen, L. (2020). Hun lar studentene delta i forskningen: – Svært ettertraktet i arbeidslivet. Forskerforum (23.06.2020).

Garmann, N.G., Romøren, A.S.H. & Tkachenko, E. (2021). Å involvere barnehagelærerstudenter i forskning – muligheter forflerspråklighetsforskningen. NOA norsk som andrespråk, 2, 85 – 105.

Grydeland, A. (2019). Engelsk på yrkesfag. Yrkesfagpodden (28.08.20).

Hjeltnes, I., Brevik, L.M. & Klette, K. (2017). Videoobservasjoner av engelskundervisning på ungdomstrinnet. Bedre Skole, 1, s. 70–77.

Hvalstad, M.B. & Brevik, L.M. (2020). Læringsfremmende tilbakemeldinger i engelsktimer. Bedre Skole, 4, s. 76–81.

Iannuzzi, M.E. & Rindal, U. (2017). Uttaleundervisning i verdensspråket engelsk. Bedre Skole, 4, s. 82–87.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata.

Larsen, C.J. (2020). Dataspel er ei engelskspråkleg verd. Dag og Tid (22.05.2020).

Olafsrud, A.K. & Brevik, L.M. (2020). Utvikling av skrivekompetanse i engelsk. Bedre Skole, 3, s. 86–91.

Solberg, M.T., Brevik, L.M. & Luoto, J.M. (2017). Om å differensiere engelskundervisningen. Bedre Skole, 2, s. 70–75.

Solberg, M.T. & Listuen, S.G. (2017). Investigating English teaching practices using video observation data. NOFA6 konferanse. Odense, Danmark (30.5.2017)

Aashamar, P., Mathe, N.E.H. & Brevik, L.M. (2018). Diskusjon som flerfaglig demokratisk ferdighet. Bedre Skole, 3, s. 31–35.

Om forfatteren

Lisbeth M. Brevik er professor, skole-forsker og lærerutdanner ved Institutt for lærerutdanning og skole-forsk-ning ved Universitetet i Oslo. Hun leder flere forsknings- og evalueringsprosjekter, blant annet Evaluering av fagfornyelsen i fag (EDUCATE) på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. I 2020 mottok hun Utdanningsprisen ved Universitetet i Oslo for sitt arbeid med medforskning. I 2021 ble hun utnevnt til Academic Chair i universitetsalliansen Circle U, der ni Europeiske universiteter samarbeider om fremtidens høyere utdanning, blant annet ved bruk av medforskning.