Lekende tilnærming til skriving og lesing

Denne artikkelen handler om begynneropplæring. Vi skal se på hvordan de fire m-ene mening, mestring, mottaker og motivasjon henger sammen, og hvordan digitale hjelpemidler kan hjelpe oss å nå målene våre. Til slutt eksemplifiseres dette med sykehusleken − et vel gjennomprøvd skriveopplegg det er lett å lykkes med som lærer, og som gir stort utbytte for dine elever.

Utgangspunktet

Alle elever er forskjellige. De har ulik bakgrunn, ulike forutsetninger, erfaringer og behov. Ryggsekken kan være både lett og tung – på både positive og negative måter. I mange tilfeller vet vi lite eller ingenting om hva ryggsekken egentlig inneholder.

Likevel – i skolen har vi hatt en tendens til å tro at vi kan få alle elevene inn i den samme forma – alle skal ofte lære det samme, på samme måte, på samme tid, med like virkemidler. Det sier seg selv at det er umulig å lykkes i å nå alle med dette som utgangspunkt, og vi må derfor finne andre måter å undervise på. Elevene skal få lov til å være seg selv, produsere ut fra egne forutsetninger og bruke egne evner på sin egen måte. Ved å bruke lek, rollelek og rammelek som inngangsport til det å lære seg å skrive og lese tar man hensyn til at elevene lærer i ulikt tempo.

Det viktigste er at gjennom å organisere begynneropplæringa på denne måten, får elevene tro på at de kan skape noe helt selv og på sitt nivå! Da må vi kvitte oss med mange av våre forestillinger om hvordan en elev skal være – at eleven absolutt skal gjøre et visst antall oppgaver og bli ferdig med oppgavearkene. Mestring hos en 5−6-åring kan ikke måles i antall poeng eller antall oppgaver gjort – men det kan måles i motivasjon og skaperglede. Så hvordan skaper vi motivasjon for skriving? Det handler om å gjøre skrivinga meningsfull.

Meningsfull skriving – hva er det?

Det er helt avgjørende at skrivingen har en mening eller betydning for den som skriver (Traavik, 2013). Elever helt nede i 6−7-årsalderen må også føle at det de skriver, betyr noe! Det er noen elementer som bør ivaretas dersom skrivingen skal være meningsfull for eleven:

• Felles referanse: Skrivinga må ha et godt utgangspunkt! Elevene trenger noe spennende og interessant for å komme i gang. Gjerne en felles opplevelse, som en tur, bok, dramatisering eller film.
• Mestring: Det blir ikke skriving uten mestring! Vi må finne elevens utviklingssone, og læreren må tilpasse veiledningen til hver enkelt. Spriket i ferdighet og interesse er ofte veldig stort i denne alderen og krever derfor tett oppfølging fra lærer.
• Lek: Visk ut skillet mellom lek og læring! Rammelek er en type skrivelek der leken gir næring til skriving. Se eksemplet om sykehuslek senere i artikkelen.
• Mottaker: Eleven skal skrive til noen! Det kan være reelt eller fiktivt – til et romvesen, til en pasient, til bestemor eller til politiet.
• Variasjon: Elever er ulike og lærer på ulike måter. Derfor bør lærerne variere skriveundervisningen mest mulig. Derfor må opplegget ha et stort spekter av muligheter.
• Nyttig: Skrivingen skal utgjøre en forskjell for eleven, og den inngår i en viktig oppgave. Det kan for eksempel være å skrive etterlysningsbrev, et argumenterende brev til rektor, eller − som vi skal se senere – å lage en resept, en etikett eller en operasjonsrapport på et sykehus.

STL+ og meningsfull skriving

STL+ står for å skrive seg til lesing med bruk av talestøtte (Finne, Roås & Kjølholdt, 2014). Elevene skriver på iPad, PC o.l. Alle elevene bruker hodetelefoner. Vanligvis jobber elevene to og to, optimalt med splitter på høretelefonene slik at begge hører det samme. Ved hjelp av et program med talesyntese får de lest opp hver lyd, hvert ord og hver setning de skriver av. På den måten får elevene mange repetisjoner av sammenheng mellom lyd og bokstav, noe som er helt avgjørende for å få sikker bokstavkunnskap.

Samskriving to og to har i tillegg mange bonusfunksjoner – de får høre de samme ordene, diskutere og undre seg sammen om hvorfor ordene høres slik ut, og helt automatisk vil de bruke et språk om språket − et metaspråk som de utvikler gjennom å samarbeide. STL+ er en helhetlig metodikk med flere prosesser: introduksjon, samtaler, undring, skriving og etterarbeid.

Elevene skriver ut fra egen fantasi og ut fra de ferdighetene de har. Metoden gjør det lettere å drive med tilpasset undervisning siden hver elev arbeider ut fra sitt nivå. Elevene lytter seg frem til ordet de vil ha frem, og får både ordet og setningen opplest umiddelbart. Barna har så mye de ønsker å formidle, og datamaskinen gir dem muligheten til det. Motorikken skal ikke være styrende for skrivingen. Skrivingen bør bli styrt av hva elevene har på hjertet, og ikke hva de er motorisk klare for.

Det å kunne skrive det de selv ønsker, selv om de ikke kan lese, gir en følelse av mestring. De skriver tekster med mening fra første stund, og motivasjonen er høy. De lærer seg å skrive og lese raskere og blir digitalt kompetente. Gjennom felles språksamtaler lærer barna av hverandre, og det gir læreren tid til å kunne hjelpe flere.

For mange elever er det enklere å skrive seg til leseferdighet enn bare å begynne å lese (Aske, 2018). Når de skriver, vet de hvilket meningsfylt ord de skal frem til, og de kan notere ned én og én bokstav etter som de finner lydene i ordet. Når de skal lese, må de holde flere «meningsløse» bokstaver fast i korttidsminnet før disse lydene til sammen kan danne et meningsfylt ord. Dette er vanskeligere for mange, og derfor blir det lettere å gå veien til lesing via skriving. Slik vil de dessuten få større kontroll over det de selv skaper i tekst.

Dialogen mellom læreren og eleven er en helt nødvendig støtte. Det som skrives, skal utgå fra elevens eget hode, mens læreren er tett på i språkprosessen. For å lykkes er det avgjørende at læreren bruker tid på de undrende samtalene underveis.

Sykehusleken

Rollelek er gull! Når elever og lærere ikler seg en rolle, så vokser kreativiteten og stengsler blir borte. Det er en uhyre viktig arena for utfoldelse, også for språkutvikling. Denne oppdiktede verdenen kan vi ta med inn i en planlagt lek, kontrollert av lærer. Hva skjer da?

Da får vi det man kan kalle en rammelek (Håland & Myran, 2018). En slik lek virker språkstimulerende via undring og oppdagelse – man skal føle et behov for å bruke skriftspråket for å kommunisere i leken. Regien skaper altså et skrivebehov hos dem som er med i leken. Et eksempel kan være at en medisin i apotek- eller sykehuslek må ha en etikett, og den må skrives eller tegnes. Vi har med et opplegg om sykehus, men dette kan selvsagt konverteres til mye annet – flyplass, bensinstasjon, postkontor osv.

I sykehusleken er uttrykk gjennom skrift en naturlig del av leken − skriften har i tillegg en helt nødvendig funksjon. Elevene skriver navn på de ulike avdelingene, skriver pasientene inn, skriver ut resepter, fører operasjonsrapporter osv., alt sammen helt nødvendig for å drive sykehuset der inne i klasserommet.

Motivasjonsfasen

Man kan trigge elevers interesse på mange måter, alt etter hva skriveopplegget handler om. Her velger vi primært «lærer i rolle», som bygger opp en felles referanse: To «leger», med fullt legekostyme, kommer plutselig på besøk. Full krise! De mangler personell på sykehuset. Kunne noen av elevene tenke seg å søke på jobb der?

Legene spør om noen har erfaring med sykehus eller legebesøk, og får respons fra elevene.

Legene viser bilder fra de avdelingene som trenger personell – blodbank, apotek, røntgen osv. (se tabell 1), og deler ut skjema for jobbsøknad. Hvem vil jobbe hvor? Og hvorfor? Legene modellerer dette først, slik at elevene vet hva de skal gjøre. Elevene skriver ivrig på søknadene. De pynter dem litt ekstra, siden de vet at de må gjøre seg flid med en søknad. Oda i 1a vil veldig gjerne jobbe som lege og søker på jobben, grunnen er at moren hennes er lege! Adele vil derimot jobbe som sykepleier fordi hun vil ta blodprøver. Liva vil ikke ha noen andre jobber enn å være sjef, fordi hun vil bestemme!

Sykehusdagen

Elevene er fulle av forventning og har ventet i spenning helt siden den dagen de leverte inn søknad om jobb på sykehuset.

Læreren har planlagt leken ved å finne frem utstyr: legefrakker, munnbind, hårnett, stetoskop, sprøyter, skrivesaker og andre legesaker. Klasserommet er ordnet slik at det ser ut som et lite sykehus med ulike avdelinger (se tabell 1).

Elevene tildeles de ulike rollene (ut fra jobbsøknaden), og disse kan byttes underveis. De bytter på å være pasienter, som regel vil få av elevene være pasient. Læreren har en rolle som inspirator, tilrettelegger og veileder. Noen elever trenger hjelp til staving, andre trenger hjelp til gipsing. Engasjementet er stort!

Blyanter, papir og iPader ligger fremme. Elevene skifter mellom å skrive på iPad og med blyant − alt etter hva som passer inn i den enkelte avdelingen, eller hva den enkelte eleven selv ønsker å bruke. Elevene samarbeider om det de skriver, om innhold og om hvordan ord skrives. Elevene bruker de bokstavene de kan. De skriver og prøver ut kunnskapen sin ved å skrive ordene slik de høres ut for dem, eller hvordan ordet kjennes ut i munnen. Samtidig lytter de til ordene på iPad og hører om det var slik de ønsket at ordet skulle være. Det skrives konsentrert! Noen pasienter trenger medisin og må få en resept. Noen er så syke at de må legges inn på sykehuset, og da trenger de å skrives inn med navn, dato, hva de feiler, hvilken avdeling de skal ligge på, og lignende. Etter operasjonen må elevene skrive en utfyllende operasjonsrapport. Da er det godt å bruke iPaden – det går fortere og rapportene blir lengre.

Obrarsjon

Hu har broke foten.

Nå kjarar dei i foten.

Nå syr daj.

Hu har broke rygen.

Hun har fåt mase blo fra magen.

Hu silblør.

(Ahmed 1a , lege)

Når iPad med tastatur benyttes av elevene, kan all konsentrasjon bli rettet mot det de skal skrive, og ikke hvordan bokstavene skal formes.

De voksne flyr rundt på sykehuset, selvfølgelig i sykehusklær, veileder i ord og setninger eller fungerer som sekretærer for dem som har behov for det.

Alle elevene kjenner på at skrift er et helt nødvendig gode for at sykehuset skal kunne fungere! Skrivinga er meningsfull for elevene.

Sluttrapporten

Etter en travel og noe slitsom arbeidsdag på sykehuset er det tid for å skrive rapporter om hvordan ting har fungert. Hvordan gikk det på operasjonssalen? Var det mye folk på venterommet i blodprøvetakingsavdelingen? Ble noen redde? Måtte de operere? Klarte de å redde alle?

Leonora og Truls er enige om at det å gipse alle de brukne bena var gøy og travelt, selv om pasientene ikke alltid klarte å ligge helt i ro. Inne på apoteket ble det litt stress da legene hele tiden ønsket nye medisiner, og de måtte skrive nye navnelapper på de ulike glassene. På røntgenavdelingen måtte de både tegne inn hvor på kroppen de hadde skader, og skrive navn, alder og hvilken behandling de har fått. Ahmed var noe lei seg da en av pasientene hans døde. Liva, derimot, var strålende fornøyd etter å ha fått være sjeflege en hel time!

Jg har lega.

Jg jalp pasenter

Jg var sef

Liva 1a

(Liva 1a )

Jeg tok blodrøver.

De va trvlt.

(Tord 1c )

Sluttkommentar

De fire m-ene kommer godt frem i denne tilnærmingen til begynneropplæring. Lærer i rolle vekker til live motivasjonen hos elevene og denne holdes ved like utover i hele prosjektet ved nye og varierte oppgaver. Den praktiske og relevante utfordringen gir meningsfulle undervisningsøkter, både for elever og lærere. Det ligger alltid en mottaker klar som er oppriktig interessert i å lese det elevene skriver. Det gis hele tiden muligheter for mestring på alle nivå i elevgruppen gjennom mange og differensierte utfordringer.

Vi må ha respekt for at elevene allerede har mange og varierte erfaringer med skriftspråket når de begynner på skolen (Korsgaard mfl., 2011). Vi har alt fra Per 5 år, som leser bøker hjemme, til Mohammed, som akkurat har kommet til Norge, til Lise, som helst bare vil leke og ikke ser meningen med bokstaver eller ord – og alle mulige varianter av disse. Uansett hvem det gjelder – elevene må få lov til å utvikle seg i sin egen takt, i samspill med andre og med respekt for det de kan fra før. Noen skriver lange tekster, andre skriver kanskje bare et ord og tegner til. De jobber likevel med samme oppgave – bare ut fra forskjellig ståsted.

Dette står i sterk kontrast til den altfor vanlige oppfatningen om at alle elever må gjennom nokså like utfyllingsoppgaver, korte skriveoppgaver og bokstavinnlæring når de entrer skolen. Hvorfor skal tradisjoner og rigide lærebøker begrense elevenes kreativitet og skaperglede? Vår oppgave er å skape en skole elevene vil huske med glede!

Litteratur

Aske, J. (2018). Skriveopplæringa i norskfaget. I: K. Breivega & M. Selås (red.) (2018). Skriveboka. Oslo: Det Norske Samlaget.

Elvedahl, M.L. (2020). Skabeloner og andre rare skapninger, STL+. Bryne: InfoVest Forlag.

Finne, T., Roås. S.E. & Kjølholdt A.K. (2014). Den første skrive- og leselæringen. Bruk av PC med lydstøtte. Bedre skole, 2. Hentet fra

https://utdanningsforskning.no/artikler/den-forste-skrive--og-leselaringen-bruk-av-pc-med-lydstotte/

Håland, A. & Myran I.H. (2018). Skriving fra første dag – hvis skolen er forberedt. Bedre skole, 1. Hentet fra

https://utdanningsforskning.no/artikler/skriving-fra-forste-dag--hvis-skolen-er-forberedt/

Korsgaard, K., Hannibal, S. & Vitger, M. (2011). Oppdagende skriving – en vei inn i lesingen. Oslo: Cappelen Damm AS.

Traavik, H. (2013). Den tidlige skrive- og leseutviklinga. I: H. Traavik & B. Jansson (red). Norskboka 1. Norsk for grunnskolelærarutdanning 1−7. Oslo: Universitetsforlaget.

Om forfatteren

Mari Lura Elvedahl er adjunkt med tillegg i norsk og spesialpedagogikk og arbeider som leselærer ved Sørbø skole i Sandnes. Hun har gitt ut to lærebøker innen STL+, den siste var Skabeloner og andre rare skapninger – STL+ (2020). Mari Lura Elvedahl driver også med kursing og veiledning gjennom firmaet BokstavMari.