Ballspillundervisning i kroppsøving

Kroppsøving er et av de best likte fagene hos elever i norsk skole, hvor også ballspill er en av de mest populære aktivitetsformene (Moen mfl., 2018). Ballspill kan være en mangfoldig aktivitetsform. I faglitteraturen har man ofte omtalt ballspill som alt fra lek med ball, balltilvenning og uformelle ballspill til mer tradisjonelle konkurranseidretter (Rafoss & Zoglowek, 2016; Halling & Ejlersen, 2009). Til daglig snakker man nok helst om ballspill som fotball eller andre ballidretter. Dette kan gjøre det utfordrende å forstå bredden som ligger i ballspill, og mulighetene som ligger i denne aktivitetsformen – både i barne- og ungdomsskolen (Rafoss & Zoglowek, 2016).

De siste årene har ballspill har fått kritikk for å være for dominerende i faget, både når det gjelder omfang og hva man skal lære gjennom kompetansemålene i læreplanen (Moen mfl., 2018). Blant annet hevdes det at noen typer ballspill, og måten de gjennomføres på i undervisningen, kan skape et ekskluderende kroppsøvingsfag for enkelte elevgrupper (Andrews & Johansen, 2005). Dette ble særlig aktualisert i debatten rundt høringsutkastene til ny læreplan i kroppsøvingsfaget, der enkelte mente at ballspillene fremdeles burde være en vesentlig del av undervisningen (Vinje, E., 2018a; Vinje, E., 2018b), mens andre mente at ballspillene burde tones ned eller erstattes av andre aktivitetsformer (Sävfenbom & Rustad, 2018).

I en nasjonal kartleggingsstudie av kroppsøvingsfaget spurte man elever på barne- og ungdomsskolen om hvilke aktiviteter de oftest møtte på i faget. I denne rapporten kom det frem at ballspill hadde tatt større plass i undervisningen enn andre aktiviteter som friidrett, moderne aktiviteter (f.eks. skateboard og yoga) og svømming (Moen mfl., 2018). Dette er viktige funn, men samtidig er utfordringen at det er vanskelig å fastslå det reelle omfanget av ballspill i kroppsøvingsfaget, ettersom rapporten kun baserer seg på selvrapporterte data fra elevene. Dessverre har vi heller ikke så mye forskning som har undersøkt hvordan det faktisk jobbes med ballspill i grunnskolen i dag. Når vi også erfaringsmessig vet at utstyr og tilgjengelige svømmehaller er begrensende rammefaktorer for innholdet i kroppsøving på mange skoler, så er det kanskje ikke så overraskende at omfanget av ballspill og -leker i kroppsøvingsundervisning rapporteres å være nokså høyt hos elevene. Spørsmålet er hvorvidt dette faktisk har en betydning, så lenge ballspillundervisningen gjennomføres på en god og variert måte.

Vi mener at debatten om bruk av ballspill i kroppsøvingsfaget ofte blir unyansert, og at argumentasjonen fort havner på den ene eller andre siden. Faren med dette er at lærere som følger debatten, kan vegre seg for å bruke ballspill i faget. Vi er selvfølgelig enig i at kroppsøving skal være et variert fag, hvor kompetansemålene er utgangspunktet for innhold og læring. Vi ønsker likevel å fremheve mulighetene som ligger i ballspillene som aktivitetsform, for å imøtekomme ulike elevforutsetninger, men også som et nyttig verktøy i kroppsøvingsundervisningen. Vi mener at ballspill kan brukes for å oppnå både kompetansemål i læreplanen og verdigrunnlaget i læreplanen, og på denne måten skape god kroppsøvingsundervisning der bevegelsesglede, inkludering og mestring hos alle elever er i sentrum.

Det er viktig at kroppsøvingslærere forstår at kompetansemålene fra 2.−10. trinn fremdeles gir rom for at ballspill kan være en viktig del av faget i den nye læreplanen. Det er fortsatt slik at elevene skal øve på og utvikle både enkle og mer sammensatte ferdigheter i ulike bevegelsesaktiviteter. Elevene skal fortsatt få muligheten til å utforske og gjennomføre ulike leker og spill sammen med andre. Elevene skal forstå og bruke regler for samhandling i spill og bevegelsesaktiviteter, og de skal lære å bruke egne ferdigheter for å fremme læring og fremgang hos andre. I alle disse eksemplene kan man faktisk bruke ballspill fra ulike bevegelseskulturer som et redskap i undervisning for å oppnå kompetansemålene i faget, hvis det gjøres på rett måte.

Tilrettelegging, bredde og variasjon

Vi ønsker å oppfordre både kroppsøvingsstudenter og -lærere til å reflektere over hvordan ballspill kan tilrettelegge for læring hos elevene, og hvordan ballspillaktivitet kan bidra til å oppnå kompetansemålene. Valget om å ha ballspill i kroppsøving skal ikke utelukkende begrunnes i at elevene synes det er gøy. Heller ikke at elevene skal bli en bedre fotball-, volleyball- eller basketballspiller. Selv om vi ikke skal legge prestasjonsutvikling og idrettsprinsipper til grunn for ballspillundervisningen i kroppsøving, så må vi ikke utelukke selve ballspillet i seg selv.

Men vi som lærerutdannere må også rette et kritisk blikk på oss selv. Et spørsmål vi bør stille oss, er om vi utdanner reflekterte kroppsøvingslærere med god nok fagdidaktisk kompetanse til å gjøre de nødvendige grepene i ballspillundervisningen. Uten en tilstrekkelig fagdidaktisk kompetanse vil man heller ikke klare å gjennomføre ballspillene på en inkluderende måte som fremmer læring. I enkelte tradisjonelle ballspill, hvor det erfaringsmessig er stor forskjell både i erfaring og ferdigheter hos elevene, vil det kreve mye pedagogisk og didaktisk tilrettelegging for at elevene skal oppleve mestring. Man kan ikke nødvendigvis kopiere hva som gjøres på volleyball- eller fotballtrening og bruke dette direkte inn i kroppsøvingsfaget. Da blir det et kroppsøvingsfag for noen, men ikke for alle. Organisering, individualisering og metodevariasjon er derfor viktige stikkord for at elevene skal oppnå både læring og mestring gjennom ballspillaktivitetene. Dette må vi som lærerutdannere også utfordre våre kroppsøvings- og faglærerstudenter på i deres utdanning.

Dessverre har vi ikke så mye forskning som har undersøkt hvordan det faktisk jobbes med ballspill i grunnskolen i dag. Men vi vet at omtrent en tredjedel av lærerne som blir satt til å undervise i kroppsøving, ikke har noen formell kompetanse i faget (Moen, mfl., 2018; Helsedirektoratet, 2012), og at antallet lærere med kompetanse blir lavere jo lenger ned på barnetrinnet man kommer (Helsedirektoratet, 2012). Gjennom mange praksisbesøk i grunnskolen har vi likevel fått et visst innblikk i hvordan det jobbes med ballspill i kroppsøvingsfaget. En del av det som gjøres, er bra, men vi vil likevel hevde at mye kan bli bedre. Vi ser litt for ofte at elevene instrueres til å repetere eller øve på et utvalg tekniske øvelser med vekt på ferdigheter, før en deretter skal utøve disse ferdighetene i spill på en bane i tilnærmet full størrelse. Eller man gjenbruker ballekene man selv hadde som elev, uten å tenke gjennom implikasjonene eller på hvilken måte leken skal fremme læring hos elevene. Når ufaglærte kroppsøvingslærere underviser i faget, så er det kanskje ikke så rart at tradisjonsoverføring fra ballidretter, eller egne erfaringer som volleyball- eller fotballspiller, påvirker innhold, form og metodebruk i ballspillundervisningen. Men er det slik vi skal ha det? Vi trenger at faglærte kroppsøvingslærere som jobber i skolen, faktisk får undervise i faget. Først da kan vi egentlig snakke om å bruke mulighetene for læring som ligger i ballspill som aktivitetsform. Og hvilken læring er det da vi snakker om?

Sosial læring gjennom samarbeid og samspill

I fagfornyelsens overordnede del står det at elevens sosiale læring skal fremmes gjennom kommunikasjon og samarbeid og på en måte som gir elevene mot og trygghet til å ytre egne meninger (Kunnskapsdepartementet, 2017). I tillegg står det under kroppsøvingsfagets relevans og verdier at faget skal fremme forståelse og respekt for medelever gjennom bevegelsesaktiviteter sammen med andre (Kunnskapsdepartementet, 2019). På denne måten kan elevene opparbeide seg en sosial kompetanse som kan forstås som evnen til å oppfatte og forstå en sosial situasjon, men også om å kunne handle og fungere hensiktsmessig i ulike situasjoner (Kunnskapsdepartementet, 2017).

I læreplanen for kroppsøving har vi tre kjerneelement som skal prege innholdet i undervisningen og samtidig bidra til at eleven utvikler en forståelse av selve innholdet og sammenhengene i faget over tid (Kunnskapsdepartementet, 2019). Disse er bevegelse og kroppslig læring, deltakelse og samspill i bevegelsesaktivitet og uteaktivitet og naturferdsel.I kjerneelementet deltakelse og samspill i bevegelsesaktiviteter står det at eleven skal «løse utfordringer og oppgaver i et læringsfellesskap, og at i «[…] mange bevegelsesaktiviteter er deltakelse, medvirkning og samarbeid nødvendig for å fremme læring hos seg selv og andre» (ibid.). Videre står det i det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap at kroppsøvingsfaget skal fremme evne til samspill i aktiviteter og refleksjon over hva egen deltakelse og innsats har å si for samspillet (Kunnskapsdepartementet, 2019).

Ballspillets bidrag til faget

I ballspill, og særlig i spill med to lag eller flere lag, mener vi at elevene vil få muligheten til å øve på å løse utfordringer, oppgaver og konflikter i et fellesskap, til å samarbeide og samhandle med andre for å fremme både egen og andres læring, og til å reflektere over hvordan man kan handle hensiktsmessig innenfor de ulike rammene i ballspillet (se også Møller, 2016). Hvis man eksempelvis velger å snu målene i fotball eller gi enkeltelever i oppgave å bruke «feil» fot – hvordan løser elevgruppen eller enkeltelevene disse utfordringene i henhold til rammene og reglene i spillet? Eller hvis man introduserer et nytt ballspill, som tchouckball [Se note 1], hvordan klarer da elevene å bruke det de allerede kan fra andre ballspill, som et utgangspunkt for å mestre dette spillet? Hvordan klarer de med gode ferdigheter å tilpasse disse? Klarer de å inkludere andre i spillet og spille dem gode? Å tilpasse seg endrede rammer og regler i spillet, eller å inkludere andre medelever på en hensiktsmessig måte, kan være en like viktig del av elevenes kompetanse i en ballaktivitet, som elevens tekniske eller fysisk-motoriske ferdigheter. Ved å øve seg på å inkludere andre i et lagspill slik at medelevene fremstår på best mulig måte ut ifra sine forutsetninger, så kan man spille andre gode uavhengig av ferdighetsnivå. Og på denne måten handler ikke aktiviteten lenger om å vinne, drible flest mulig spillere eller klare det hardeste skuddet, men om elevene forstår hvordan de spiller laget og medspillerne bedre. Eller som kompetansemålet etter 10. trinn beskriver: hvordan de «bruker egne ferdigheter på en slik måte at det skaper fremgang for andre» (Utdanningsdirektoratet, 2019). Så kanskje man heller kan jobbe med læringsmål som tar utgangspunkt i samspillet i ballaktivitetene i like stor grad som elevens tekniske ferdigheter? Eventuelt kan ferdighetsfokuset være på hvordan elevene bruker egne ferdigheter til å gjøre andre bedre?

I ballspill er også det å forstå og praktisere regler, både fastsatte og uskrevne, en sentral del av kompetansen elevene kan opparbeide seg. Ettersom mange ballspill eller -leker handler om at to eller flere lag skal spille mot hverandre, kan disse aktivitetene være et godt verktøy for å vurdere elevers oppnåelse av kompetansemål om regler og det å vise respekt for resultat (eller det som tidligere het fair play) etter 4. og 7. trinn. Man kan også bruke disse aktivitetene til å øve på å skille mellom rett og galt i ulike situasjoner hvor det oppstår konflikt eller uenighet (Sæle, 2013). Ofte er det en lærer som bestemmer og skal håndheve reglene i spillet, mens elevene skal praktisere dem. Hva med å la elevene utforme og praktisere egne regler i et ballspill og å bruke dette til å arbeide med hvordan man samarbeider på en god måte? Kanskje kan man bruke konfliktene og uenighetene som oppstår i ulike ballspill, til å utfordre elevene på hvordan man bør snakke og lytte til hverandre?

Grunnleggende kroppslige ferdigheter

Utover det sosiale læringsaspektet ved å delta og samhandle i ulike ballspill, mener vi at ballspill også er et godt verktøy for å øve på enkle og mer sammensatte bevegelser som krever både grunnleggende motoriske ferdigheter og en større grad av teknikk og koordinasjon. Ved å utvikle en god fysisk-motorisk kompetanse vil elevene få bedre forutsetninger for å trives i andre fysiske miljø som de vil kunne dra nytte av resten av livet.

Grunnleggende motoriske ferdigheter kan deles inn i det å holde kroppen i balanse, å forflytte seg på ulike måter fra et sted til et annet og det å kunne stimulere eller bruke redskaper (som en ball) til å gjøre ulike ting på ulike måter (Haugen & Moser, 2016). Koordinasjon handler om hvilken evne vi har til å samordne kroppsbevegelsene våre, både i forhold til hverandre og til omgivelsene (Gjerset mfl., 2012). Gjennom de varierte bevegelseserfaringene elevene møter i ballspill, gir dette muligheter til å opparbeide både motoriske og koordinative egenskaper (Haugen & Moser, 2016). Hvis vi bruker ballspillet kin-ball [Se note 2] som eksempel, så kan elevene ved å delta og samhandle med de andre på laget, øve på grunnleggende motoriske og koordinative egenskaper. I dette spillet vil eksempelvis elevene øve på det å være i kroppslig balanse og øye-hånd-koordinasjon samtidig som de må øve på å forflytte seg fremover, bakover og sidelengs når de skal fange kin-ballen. Elevene trenger også å bruke romorientering aktivt for å finne ut hvor ballen lander, og hvor medelevene befinner seg. I tillegg må den som server, utføre en sammensatt bevegelse som inkluderer både sidelengs forflytning av bein, timing og det å slå til et større objekt med tilpasset kraft.

En del av kroppsøving – hvis det gjøres på rett måte

Som vi har forsøkt å få frem, ligger det mange muligheter i ballspill for å arbeide med en rekke kompetansemål og å oppnå verdigrunnlaget i overordnet del − hvis det gjøres på rett måte. Vi må også huske på at ballspill er den aktivitetsformen i faget som er mest ønsket av de fleste elevene, både blant jenter og gutter, og som de fleste også gjerne vil ha mer av i undervisningen (Moen mfl., 2018). Kanskje dette er fordi elevene ikke vet om noe annet, men heller ikke dette kan man si sikkert ut fra eksisterende forskning.

Vi har her ønsket å få frem at det ikke er ballspill i seg selv som er utfordringen i kroppsøvingsfaget, men måten det blir brukt på i undervisningen. Vi ønsker et variert innhold i kroppsøvingsfaget, hvor elevene jobber målrettet med kroppslig læring i ulike bevegelsesaktiviteter. Vi mener at ballspill fremdeles kan være ett av flere verktøy i undervisningen for å oppnå kompetansemålene i faget. Vi tror en av nøklene til endring ligger i å øke andelen faglærte kroppsøvingslærere i skolen, og at de lærerne som har formell utdannelse, faktisk brukes til å undervise i faget. I tillegg må vi som lærerutdannere også kjenne på ansvaret for å introdusere nye impulser og ballspill fra ulike bevegelseskulturer, og varierte undervisningsmetoder, slik at vi utdanner og videreutdanner kroppsøvingslærere med en større verktøykasse. På denne måten kan vi skape gode og reflekterte kroppsøvingslærere som vet hvorfor vi bruker ballspill i undervisningen, og hvordan vi kan bruke aktivitetsformen for å oppnå kompetansemålene og verdigrunnlaget i læreplanen.

Noter

1 Tchoukball er et ballspill hvor hvert lag har syv spillere, og det står et mål på hver side av banen. Hvert lag kan score mål på begge målrammene, men får kun poeng når en angrepsspiller kaster ballen innenfor rammen og ballen treffer gulvet i retur uten at en motstander fanger ballen (se mer på: https://www.tchoukball.org.uk/).

2 Kin-ball er et ballspill som handler om inkludering og samarbeid, hvor en stor og lett ball er kjernen i spillet. Kin-ball spilles med 3 lag, hvor hvert lag har 4 spillere. Formålet med spillet er å slå/serve den store ballen slik at den treffer spillområdet uten at de andre lagene klarer å fange den (se mer på: https://fysak.net/aktiviteter/kin-ball).

Litteratur

Andrews, T. & Johansen, V. (2005). Gym er det faget jeg hater mest. Norsk pedagogisk tidsskrift, 89(4), 302−314.

Gjerset, A., Holmstad, P., Raastad, T., Haugen, K. & Giske, R. (2012). Treningslære (4.utg.). Gyldendal Undervisning.

Halling, A. & Ejlersen, S. (2009). På vej mot en ny boldspilspædagogik. I: L.T. Ronglan, A. Halling & G. Teng (red.). Ballspill over grenser: skandinaviske tilnærminger til læring og utvikling. Oslo: Akilles forlag.

Haugen, T. & Moser, T. (2016). Hva er motorikk? I: I. Kvikstad (red.), Motorikk: i et didaktisk perspektiv (s. 18−33). Gyldendal Akademisk.

Helsedirektoratet. (2012). Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge: resultater fra en kartlegging i 2011 (Rapport IS-2002). Oslo: Helsedirektoratet

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – Sosial læring og utvikling. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/sosial-laring-og-utvikling/

Kunnskapsdepartementet. (2019). Læreplan i kroppsøving (KRO01‑05). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/kro01-05

Moen, K.M, Westlie, K., Bjørke, L. & Brattli, V.H. (2018). Når ambisjon møter tradisjon: En nasjonal kartleggingsstudie av kroppsøvingsfaget i grunnskolen (5.–10. trinn) (Oppdragsrapport nr. 1). Høgskolen i Innlandet. Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/2482450

Møller, L. (2016). Ballspillundervisning i et dannelsesteoretisk perspektiv. I: E. Vinje (red). Kroppsøvingsdidaktiske utfordringer. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Olsen, O.S. (2013). Fair play – et dydsetisk perspektiv på idretten. Universitetsforlaget.

Rafoss, K. & Zoglowek, H. (2016). Spill og lær ballspill: En innføring i skudd-på-mål-spill. (2. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Sävfenbom, R. & Rustad, M.C. (2018, 12.april). Hva skal elevene lære i kroppsøving? Utdanningsnytt. https://utdanningsforskning.no/artikler/2018/hva-skal-elevene-lare-i-kroppsoving/

Vinje, E. (2018a, 06. april). Ikke fjern ballspill og idrettsaktiviteter fra gymmen. Utdanningsnytt. https://utdanningsforskning.no/artikler/2018/ikke-fjern-ballspill-og-idrettsaktiviteter-fra-gymmen2/

Vinje, E. (2018b, 18. april). Forskning, kroppsøving og presisjon. Utdanningsnytt. https://utdanningsforskning.no/artikler/2018/forskning-kroppsoving-og-presisjon/

Om forfatterne

Marius Wick Kvalvaag er høgskolelektor på kroppsøvings- og idrettsseksjonen ved NLA Høgskolen. Han underviser i kroppsøving på grunnskolelærerutdanningen, i tillegg til ulike emner på idrett årsstudium. Han har tidligere jobbet som lærer på videregående skole.

Erling Algrøy er seksjonsleder og høgskolelektor på kroppsøvings- og idrettsseksjonen ved NLA Høgskolen. Han underviser i kroppsøving på grunnskolelærerutdanningen, i tillegg til ulike emner på idrettsfag.

Ole-Vinjar Egeland er høgskolelektor på kroppsøvings- og idrettsseksjonen ved NLA Høgskolen. Han underviser i kroppsøving på grunnskolelærerutdanningen, i tillegg til ulike emner på idrett årsstudium. Han har tidligere jobbet som lærer på barnetrinnet.

Øystein Røynesdal er førstelektor i idrettsvitenskap ved NLA Høgskolen. Han underviser i kroppsøving på grunnskolelærerutdanningen, i tillegg til trenerrollen og idrettspsykologi på årsstudium idrett. Han jobber også som trenerveileder for barnefotballtrenere i Kvernbit IL, og har erfaring som kroppsøvingslærer i videregående skole.