Hospitering – en krasjlanding i praksisfeltet

I den senere tid har begynneropplæringen og dets betydning som grunnlag for elevenes videre læring fått mye oppmerksomhet. Dette kommer til uttrykk i styringsdokumenter og forskrifter.

I forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1−7 står det for eksempel at grunnskolelærerutdanningen skal være basert på erfaringskunnskap og legge særlig vekt på begynneropplæringen og kontaktlærerrollen (§ 1 tredje ledd). Derfor er det viktig for oss som utdanner fremtidens lærere, å ha nærhet til praksisfeltet og ha god innsikt i hvordan hverdagen til lærerne er.

Ved lærerutdanningsinstitusjonene er det de senere år blitt innført hospiteringsordninger. På denne måten vil vi som jobber ved lærerutdanningene, ha mulighet til å knytte kontakt med praksisfeltet og oppdatere vår kunnskap om hvordan skolehverdagen er.

Ved å hospitere i grunnskolen får man også et godt innblikk i hvordan innføring av det nye læreplanverket for kunnskapsløftet fører til endringer i skolehverdagen. Dette er erfaringer som i neste omgang kommer lærerstudentene til gode, ved at de kan bli bedre forberedt på det som vil møte dem i praksis. Siden vi hovedsakelig jobber på grunnskolelærerutdanningen for 1−7, og da særlig med begynneropplæringen, var det naturlig for oss å hospitere i barneskolen.

Hospiteringsordningen ved vår institusjon ga oss mulighet til å hospitere ved en barneskole fem dager i starten av november 2021. Den første dagen gikk med til å planlegge gjennomføringen av hospiteringen sammen med klassens lærere. I de neste fire dagene overtok vi, sammen med to av våre kollegaer, undervisningen av to klasser på første trinn.

Rammen for hospitering

Ved vår institusjon legger hospiteringsordningen opp til at de som jobber ved lærerutdanningen, kan søke om å få hospitere inntil 50 timer i grunnskolen i løpet av et studieår. Målsettingen med ordningen er at faglærere i lærerutdanningen skal få mulighet til å oppdatere sin kunnskap om dagens skole og styrke kontakten med praksisfeltet. Tanken er at erfaringene fra hospiteringsordningen kommer studentene til gode ved at de brukes inn i undervisningen.

I løpet av de fire dagene vi hadde undervisning med elevene på første trinn, gjennomførte vi en storyline med utgangspunkt i det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Grunnen til at vi valgte storyline, var at vi har brukt dette flere ganger sammen med våre studenter på lærerutdanningen 1−7 og var av den oppfatningen at det, med små justeringer, kunne gjennomføres i begynneropplæringen i grunnskolen. [Se note 1]

Da vi hospiterte, var elevene nettopp ferdig med å lære alfabetet og kunne tallsymbolene. Det var totalt 40 elever på trinnet. Da vi gjennomførte vår undervisning, var alle elevene samlet og fikk sin første erfaring med å arbeide i grupper. Gruppene, som klassenes lærere hadde satt sammen på forhånd, besto av elever fra begge klassene. Det var minst fem elever i hver gruppe.

Våre erfaringer og opplevelser er illustrert gjennom konkrete hendelser fra vår undervisning i denne uka. Vi har i hovedsak valgt å løfte frem hendelser vi ikke var forberedt på, og som ga oss aha-opplevelser. Senere vil vi reflektere over hvordan gjennomføringen gikk og hvordan erfaringene vi fikk, kan hjelpe oss som lærerutdannere til å utvikle og gjøre lærerutdanningen mer praksisnær.

Opplevelser fra hospitering på første trinn

Det første eksemplet er en aktivitet med matematikk der elevene satt samlet på gulvet foran tavla.

Først gikk vi gjennom tallsymbolene ved å vise ark med ett og ett tallsymbol, for så sammen med elevene å sette sammen tallsymbolene til større tall. Elevene rakk opp hendene for å svare. I fortsettelsen av det illustrerte vi en divisjon på tavla. Oppgaven gikk ut på at fem boller skulle deles på to personer. For å knytte divisjonen nærmere opp til hverdagen, fortalte vi at det var vi som skulle dele bollene.

Dette gikk ikke like bra som deling med tall, og det var en «aha»-opplevelse for oss da elevene mente at vi fikk tre boller hver. Vi prøvde å synliggjøre tankeprosess i flere ulike steg, men elevene mente fremdeles at vi fikk tre boller hver (se illustrasjonene i figur 1).

Dette var overraskende for oss, for selv mente vi at illustrasjonene var tydelig på at vi fikk to og en halv bolle hver. Men sett i ettertid er vi enige i at det siste bildet på sett og vis viser at vi har fått tre boller hver. Skulle vi gjort dette på nytt, ville vi hatt fysiske boller som vi hadde delt slik at det hadde kommet tydelig frem at den femte bollen ble delt i to.

En annen aktivitet i matematikk som vi hadde lagt opp til, var at elevene skulle velge et tall å skrive på et ark. Deretter skulle vi gå ut i skolegården og la elevene stille seg opp i rekkefølge fra det minste til det største tallet.

I ettertid har vi innsett at vi burde hatt noen tydeligere rammer på oppgaven. Selv om vi underveis i arbeidet med å skrive tallene sa til elevene at tallet de valgte ikke kunne være større enn 1000, burde vi ha begrenset det til at de skulle skrive et tall med to siffer. Arbeidet i klasserommet gikk bra, men når vi kom ut i skolegården, ble våre evner som klasseledere utfordret. Vi klarte ikke å få organisert oppstillingen av elevene på en god måte og måtte ha hjelp fra klassens lærere for å få hver enkelt elev til å finne sin plass. Etter hvert, med god hjelp av klassens lærere, kom vi i mål med at hver elev sa sitt tall.

Et eksempel fra en norsktime var når Ragnhild skulle skrive bokstaver på tavla. Hun skrev store bokstaver slik hun hadde gjort for ti år siden, da hun hadde vært lærer for en 1. klasse (se figur 2). Det var en aha-opplevelse for henne at hun faktisk hadde kommet til å skrive med store bokstaver på tavla, enda hun til daglig underviser lærerstudenter i begynnerundervisning der hun tydelig formidler at det er de små bokstavene som gjelder nå! Elevene var høflige og sa ingenting, mens lærerne visket meg i øret at dette gjorde vi riktignok for ti år siden, men ikke nå lenger.

Vi synes også det er viktig å få frem at det også var mye som gikk bra. Et eksempel er en økt i norsk der vi tok for oss bokstavlydene og hvordan de kommer til uttrykk i staving av ord. Sammen med elevene jobbet vi med ulike lyder, betydningen av vokaler og konsonanter, og hvordan dette til slutt kan bli meningsfulle ord og ytringer.

Først ble vi enig om hva vokaler var, at de var røde bokstaver man kunne synge på, og at konsonantene var de blå bokstavene. Vi startet derfor med en rød a og en blå b, ordene vi brukte var kjent for dem, fordi de var en del av elevens hverdag, som for eksempel melk og smør. Vi snakket sammen om betydningen av vokalene og om at vi måtte ha både vokaler og konsonanter for å lage et ord, og hvor vanskelig det blir å si tulleord med bare konsonanter, som kplp. Vi lekte og lyderte oss frem til at mlk hadde mistet en e og smr hadde mistet en ø. Dette illustrerte vi på tavla (se figur 3).

Våre opplevelser og refleksjoner

Gjennom hospiteringen fikk vi erfaringer og opplevelser som fikk oss til å innse at det ikke bare er noen små tilpasninger som skal til for å overføre et opplegg fra begynneropplæring for første års lærerstudenter til første trinn i grunnskolen. Hospiteringen ga oss den erfaringen at vi i realiteten måtte lage et helt nytt opplegg. Det mest beskrivende vil være å si at opplegget vi gjennomførte på første trinn, er inspirert av opplegget vi tidligere har hatt med studenter på lærerutdanningen.

Rent faglig var elevene der vi kunne forvente på bakgrunn av tidligere erfaringer og samtaler med klassens lærere i forkant. Men vi fikk erfare hvor viktig det er å holde fokus og ikke ha for lange økter slik at vi unngår å miste elevenes oppmerksomhet. Og vi erfarte hvor lett det oppstår avsporinger, og hvor vanskelig det kan være å komme tilbake på sporet igjen. For å oppnå god klasseledelse på første trinn må man hele tiden være i bevegelse for å holde oversikten og bruke hele kroppen til å styre klassen. Dette fikk oss til å innse hvor viktig drama er i lærerutdanningen, særlig i begynneropplæringen, hvor det etter vårt syn bør ha en større plass enn det har i dag.

Klassens lærere var med oss hele tiden og hjalp til med det praktiske og med klasseledelse. I ettertid har vi spurt oss om vi kunne ha klart dette på en god måte alene. Gitt de rammene vi hadde, slik vi kom inn fra sidelinjen uten noen relasjon til klassen, så ville nok svaret bli nei. Hadde vi derimot vært mer rutinerte undervisere på førs­te trinn og hatt mer tid med klassen i forkant, kunne vi har bygget en tydeligere relasjon til elevene som ville bidratt til en helt annen klasseledelse fra vår side.

Hospiteringsordningen er avhengig av at vi som kommer ut i skolen, kan spille på lag med de lærerne som kjenner elevene. Klassens rutiner må være med hele veien, og for å få til det er det helt avgjørende at vi kan spille på lag med klassens lærere. Et ekstra poeng som vi ble minnet på i denne sammenhengen, er hvor stor forskjell det er på elevene i denne alderen, ett år har veldig mye å si. Noen elever hadde bra utholdenhet til å jobbe med aktiviteter, mens andre gikk fort lei og begynte å vandre i klasserommet, mens andre igjen krøp under bordene og la seg på gulvet.

Uken med hospitering har gitt oss mange nyttige erfaringer som vil bidra til å gjøre undervisningen vår mer erfaringsbasert. Til våre lærerstudenter vil vi heretter formidle hvor viktig det er å kjenne elevene og ha kontakt med elevene for å holde ro i klassen og kunne ha fokus på læringsaktivitetene.

Vi vil derfor i enda større grad oppfordre studentene til å bruke tid i starten av praksis på å lære navnene til elevene i klassen, noe som vil hjelpe dem til å komme tettere på elevgruppen. For gjennom hospiteringen har vi erfart hvor utfordrende det kan være å treffe med rett nivå på aktiviteter når man ikke kjenner elevgruppen godt nok. Valg av aktiviteter og varighet er helt avgjørende på første trinn for at elevene skal klare å opprettholde konsentrasjonen.

For oss var det svært interessant og lærerikt å få lov til å hospitere på første trinn og på denne måten få et innblikk i hva man kan forvente at det er mulig å gjøre av faglige aktiviteter i begynneropplæringen. Hospiteringsordningene er en unik mulighet til å erfare hvordan virkeligheten er ute i skolen. Ved å være fysisk til stede i klasserommet får man også kjenne på hvor viktig det er å ha en god lærerkondis (det å stå støtt i klasserommet med alt som skjer hele tiden). For oss ga dette mersmak, og vi vil også i fremtiden benytte oss av denne ordningen.

Note

1 Artikkelen «Matematikk og norsk gjennom eventyr», som du også finner i denne utgaven av Bedre Skole, beskriver gjennomføringen av en storyline med studenter på lærerutdanningen 1−7.

Litteratur

KUNNSKAPSDEPARTEMENTET (2016). Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1–7. (FOR-2016-06-07-860). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-06-07-860

Om forfatterne

Stein Berggren har hovedfag i matematikk og PPU fra Universitetet i Tromsø samt en licentiatgrad fra Luleå Tekniske Universitet. Han arbeider som høgskolelektor i matematikk ved Høgskolen i Østfold.

Ragnhild Louise Næsje har en master i kultur- og språkfagenes didaktikk med fordypning i norsk fra Høgskolen i Hedmark, nå Høgskolen i Innlandet. Hun arbeider som høgskolelektor i norsk ved Høgskolen i Østfold.