Egenvurdering – på godt og vondt

Siv Gamlem er professor ved Høgskolen i Volda og har i sitt arbeid vært spesielt opptatt av hvordan elever kan nyttiggjøre seg tilbakemeldinger de får i skolen. Noe av det som har forundret henne mest, er hvordan tilbakemeldinger, som er et så viktig grunnlag for god læring, også kan spille en negativ rolle.

− Jeg har fra tidligere 16 års erfaring som lærer i grunnskolen, og jeg så allerede da at tilbakemeldingene ikke alltid fungerte; de kom for sent, og språket som ble brukt, var ofte for komplekst. Men da jeg i mitt doktorgradsarbeid begynte å lese teorien rundt elevens evne til å tolke og bruke informasjon, så slo det meg at tilbakemeldinger også kan være direkte hemmende for læring og kan bryte ned elevens selvtillit og bidra til å bygge unnvikelsesstrategier. Til slutt gidder eleven ikke å ta imot informasjon, fordi den hele tiden først og fremst blir en bekreftelse på hva eleven ikke mestrer, sier Gamlem.

Står ikke eksplisitt i forskriften

Selv om det for tiden er mye snakk om egenvurdering, så fins dette ikke lenger som et eget begrep i eksamensforskriften. I dag står det at eleven skal «delta i vurderinga av eige arbeid og reflektere over eiga læring og faglege utvikling». Siv Gamlem mener det kan være en fordel at egenvurdering ikke opptrer som begrep, men at man heller beskriver hva eleven skal gjøre.

Les også: Egenvurdering - en viktig brikke i fagfornyelsen

− Da vi fikk Kunnskapsløftet, fikk vi fikk høre fra Kunnskapsdepartementet og ulike forskningsmiljøer at nå må vi jobbe mer med vurdering i skolen fordi dette er så viktig for læring. Det som skjedde da, var at mange lærere satte i gang med å lage flere prøver, innleveringer og annet arbeid som skulle dokumentere læring. Dette var en fallgruve vi gikk i da, og dette mistaket har også kommet til å omfatte egenvurderingen, kanskje fordi «vurdering» er en del av begrepet.

Vurdering kan lett forstås som å være dommer for noe, måle kvalitet og si om det er bra eller ikke bra. Da blir det lett til at det dreier seg om den delen av vurdering som er å synliggjøre kvalitet på et arbeid, å dokumentere. Men vi ønsker ikke en egenvurdering der elevene skal sitte og vurdere sin egen resultatoppnåelse på slutten av en arbeidsperiode, for eksempel gjennom å vurdere sitt arbeid ut fra kategorier som «godt», «nokså godt» eller «lite godt». Vi ønsker en egenvurdering som fremmer læringsprosessen, og da må eleven spørre «Hvorfor er dette godt/ ikke godt?», «Hva må jeg gjøre nå for å gjøre det bedre?», sier Gamlem

Læringsmål må formidles klart

Det første som må være på plass for at egenvurdering skal virke positivt, er at eleven har det klart for seg hva som skal læres, hvilke læringsmål som gjelder. Gamlem tror nok at mange lærere er gode til å gå gjennom læringsmålene i begynnelsen av en læringsperiode, men hun legger vekt på at eleven i tillegg blir minnet om disse gjennom sekvenser i læringsarbeidet, ved at målene blir gjort eksplisitte og integrert i undervisningen. Det er også viktig at målene ikke blir presentert som løsrevne fragmenter, men at elevene får muligheten til å sette de ulike målene inn i en helhet.

− Læringsmål og kriterier er kartet og kompasset som hjelper elevene til å navigere i et læringsterreng, derfor må disse formidles eksplisitt, sier Gamlem.

Feedback, refleksjon og lærelyst

Elever som har kriterier og læringsmål klart for seg, vil naturlig søke etter informasjon om hvordan de ligger an. Dette kan skje gjennom det Gamlem kaller intern feedback, det vil si at eleven gjør seg opp en mening gjennom å føre en indre dialog basert på sine erfaringer. Men hvis dette blir elevens eneste kilde, så vil det kunne oppstå misoppfatninger som ikke blir korrigert. Det kan hende eleven ikke ser sitt eget potensial, eller tvert imot overdriver sine egne evner. Derfor er det viktig at eleven lærer å søke etter andres vurderinger, det kan være fra læreren eller medelevene.

Å motta intern eller ekstern feedback er imidlertid ikke tilstrekkelig for en god læringsprosess. For at informasjonen skal bli nyttig for læringen, så må den først bidra til refleksjon: Hvorfor er jeg god eller ikke god i dette? Hva kan jeg gjøre for å bli bedre?

− Men selv refleksjon trenger ikke nødvendigvis bidra positivt i læringsarbeidet. Refleksjon kan også føre til negative tanker, for eksempel «dette klarer jeg ikke» eller «jeg er en som ikke får til matematikk» og så videre. Refleksjon bidrar til læring først når refleksjonen skaper lærelyst, sier Gamlem.

Lærerens bidrag i egenvurderingen

Lærerens bidrag til egenvurderingen er å gi eleven hjelp og støtte i arbeidet med å reflektere over sin egen læring. For å kunne støtte eleven i læringsarbeidet er det derfor viktig at læreren får innblikk i elevens indre dialog. Det skjer best gjennom samtaler, og det bør skje helt fra elevene begynner på skolen.

− Det kan være elever som holder på med bokstavproduksjon, for eksempel skriver en a med håndskrift. Da kan du stille spørsmål om hva eleven syns er bra eller ikke bra ved utformingen av denne bokstaven. Svaret gir læreren innblikk i hvordan eleven forstår målet med aktiviteten og oppfatter sitt eget arbeid. Og her er det vi kan avdekke om eleven har misoppfatninger, om lærer og elev har den samme forståelsen av læringsmål og vurderingskriterier, sier Gamlem.

Når eleven får tilbakemelding fra læreren, er det videre viktig å avklare om de oppfatter tilbakemeldingen som nyttig eller ikke.

− Vi vet at mange elever ikke bruker tilbakemeldingsinformasjonen de får. Det er ikke nødvendigvis fordi de ikke vil, men av og til skjønner ikke eleven intensjonen med tilbakemeldingen, de ser ikke at dette er en del av læringsarbeidet, og at den er relevant for oppgaven. I forskningen snakker vi gjerne om en «tilbakemeldingsbarriere», sier hun.

Elever har ulik kompetanse i egenvurdering

Forskningslitteraturen viser, ifølge Gamlem, at en utfordring i egenvurdering er at elever med lav mestring har en lavere kompetanse i å kunne bruke vurderingen. De vil ha større problemer med å søke etter informasjon, finne strategier for å søke etter informasjon og kunne vurdere kvaliteten på informasjonen de får. Mens elever med høyre mestring i større grad har en kompetanse i å søke og vurdere informasjon og vite hvordan denne kan brukes videre. Og dette gjør at støttestrukturer er spesielt viktig ved egenvurdering.

− Egenvurdering er en arbeidsmetode som må læres, så vi kan ikke regne med å kunne bli gode på egenvurdering uten at vi øver og bygger opp en kompetanse på dette. Denne kompetansen vil være avgjørende for om egenvurderingen er effektiv eller ikke. Men det er viktig å huske at egenvurdering ikke er noe man velger å innføre. Egenvurdering er noe som skjer hele tiden, enten man vil eller ikke. Lærerens oppgave er å hjelpe eleven slik at egenvurderingen vekker motivasjon og lyst til å arbeide videre med faget, og slik bidrar positivt i læringsarbeidet, sier Gamlem.