«Skolen skal være et profesjonsfaglig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier, og vurderer og videreutvikler sin praksis», heter det i overordna del av fagfornyelsen. Profesjonelle læringsfellesskap består av profesjonsutøvere som arbeider sammen og kritisk gransker og deler erfaringer på læringsorienterte måter (DuFour & Marzano, 2011 i Aas & Vennebo, 2019, s. 18-19). Mange forstår viktigheten av slike fellesskap, men hvorfor er det så krevende å få til dette i praksis? Hvordan lærere blir involvert i skolens utviklingsarbeid, og hvilke roller og funksjoner de får internt på skolen, kan vise seg å ha stor betydning.
Ved Ullern videregående skole har en ny lærerrolle vokst fram i skjæringspunktet mellom lærerarbeid og skolens formelle ledelse. Faglederne er med og tar ansvar for pedagogisk utviklingsarbeid i samarbeid med avdelingsledere og rektor. Selv om den nye rolla ser ut til å skape både friksjoner og utfordringer, bidrar faglederne til å forankre utviklingsarbeid hos lærerne på måter som er betydningsfulle for skolens arbeid med sine satsingsområder.
Skolen og lederteamet
Ullern videregående skole i Oslo flytta i 2015 inn i nytt bygg. Skolen etablerte to nye utdanningsprogrammer og vokste i størrelse. Mens skolen hadde rundt 600 elever og 70 ansatte i 2014, teller skolen i dag rundt 1000 elever og 130 ansatte. Fra tidlig på 2000-tallet har det foregått et betydelig utviklingsarbeid ved skolen. Arbeidet har blant annet ført med seg nye ledelsesformer der ansvar og oppgaver har blitt fordelt på flere. Ledergruppa er i dag sammensatt av en rektor, assisterende rektor, administrativ leder, studieleder og åtte avdelingsledere med ansvar for å drive pedagogisk utviklingsarbeid, personalledelse og oppfølging av elevresultater i sine fagseksjoner. Skolen har også et rådgiverteam som ivaretar det sosialpedagogiske arbeidet. I dag samarbeider 11 fagledere med avdelingslederne om det pedagogiske utviklingsarbeidet. Faglederne er ikke formelle ledere, men de har ledelsesoppgaver og funksjoner som knytter dem tett til formell ledelse.
Samarbeidsarenaer
Samarbeid har vært en grunnverdi og en strategisk satsing ved skolen over tid. Et felles årshjul viser hvordan tid til samarbeid organiseres hver uke. Siden tidlig 2000-tall har lærerne hatt seks timer bunden samarbeidstid fordelt på tid sammen i hele personalet, seksjonsvis samarbeid og samarbeid i faglag, der lærere som underviser i samme fag på samme trinn, samarbeider. Skolens timeplan er strukturert rundt disse samarbeidsarenaene. Selv om arenaene for samarbeid har vært de samme over tid, har innholdet i samarbeidet endra seg. Innholdet har blitt stadig mer klasseromsnært og mindre driftsorientert.
Møte mellom skoleledere og forskere
På bakgrunn av et behov for og ønske om å utvikle nye ledelsesformer tok skoleledere ved Ullern initiativ til et møte med skoleforskere ved Universitetet i Oslo i 2015. Faglederrolla var på dette tidspunktet i støpeskjeen, og skolen ønsket et forskningsperspektiv på arbeidet som foregikk. Dette ble starten på et langvarig samarbeid mellom skolens lederteam og universitetsansatte forskere. Samarbeidet har inkludert et løpende forsknings- og utviklingsarbeid som har resultert i flere publikasjoner og prosjekter om ledelse av utviklingsarbeid (Helstad mfl., 2019, Helstad, 2021). [Se note 1] Utvikling av faglederrolla og ledelsesdimensjonen i skolens utviklingsarbeid er dokumentert gjennom intervjuer med rektor, avdelingsledere og fagledere i 2016 og i 2019. Data fra disse intervjuene, som er rapportert i publikasjoner, danner også mye av grunnlaget for denne artikkelen.
Fra fagkoordinator til fagleder
Rolla som fagleder har sitt historiske opphav i fagkoordinatorrolla, som mange skoler har hatt, og som erstatta rolla som hovedlærer i videregående skole fra 1990-tallet. Fagkoordinatorene hadde tradisjonelt administrative oppgaver. De ledet ukentlige møter i sin fagseksjon, de koordinerte behov for læringsressurser, drev planleggingsarbeid og formidla kurs- og etterutdanningstilbud, og de hadde ansvar for seksjonens budsjett. For å komme tettere på lærernes praksis ønsket rektor og avdelingslederne ved skolen å redefinere og dreie fagkoordinatorrolla over mot pedagogisk og faglig arbeid. Skoleåret 2016−2017 ble det lyst ut roller som fagledere internt, til sammen ti stillinger som ga 5–10 prosent nedslag i undervisningsstilling og funksjonstillegg på lønn. Mange av de forhenværende fagkoordinatorene søkte og fikk tilbud om de omdefinerte rollene. Faglederne som søkte, er kjennetegnet av å være erfarne, høyt kvalifiserte og samarbeidsorienterte lærere. Med stillinga som fagleder fulgte en rollebeskrivelse. I formålet med rolla beskrives forventninger om å være «bindeleddet mellom ledelsen og det pedagogiske personalet i utviklingsarbeid og drøfting av god praksis». I beskrivelsen av arbeidsoppgavene heter det at «faglederne skal samarbeide med avdelingslederne om retning og innhold i utviklingsarbeidet». Målet med den nye rolla var å koble arbeidet i avdelinger og fagseksjoner tettere til skolens felles satsingsområder og til elevenes læring og resultater.
Ut av startgropa og over første hekk
I 2016, etter et snaut halvår i ny rolle, uttrykte faglederne delte erfaringer. «Egentlig er det lite endring i praksis», sa en av faglederne. Andre opplevde endring. «Jeg opplever at det er ganske stor forskjell fra før […]. At man har prøvd å rendyrke rolla til å dreie seg om pedagogisk utviklingsarbeid, og ikke gjøre alle de koordinerende tingene. Det er mindre fokus på budsjett og administrasjon nå, og vi videreformidler ikke bare informasjon fra ledelsen lenger», ytra en annen. Noen som fant motivasjon i driftsmessige oppgaver og ikke ville miste disse helt, forholdt seg mer ambivalent til de nye forventningene.
Den nye rolla framsto i den første fasen som uklar, rolleutforminga var i en utprøvingsfase, og grenseoppgangen til avdelingslederrolla var utydelig. Tre år senere syntes det å ha vokst fram en tydeligere og tryggere rolleforståelse. I 2019 sa faglederne at de så på seg selv som et viktig bindeledd mellom lærerne og lederne og brukte ord som «kaptein» og «talerør» for å beskrive funksjonen de erfarer å ha på skolen. De reflekterte over utviklinga i rolla fra da de begynte som fagledere. «Jeg hører folk sier jøss, sånn snakket ikke dere før, og det synes jeg er fint. […] det betyr at noe har endret seg», sa én. En annen beskrev å stadig «tørre mer» og «smelle litt mer i dørene». Faglederne kom også med flere eksempler der de har meldt tilbake til avdelingslederne om beslutninger og prosesser som ikke har blitt så godt mottatt blant lærerne.
Å lede i spennet mellom tillit og kontroll
Lærere som får tilleggsoppgaver uten at de har formell lederstatus, kan oppleve uklare forventninger til den nye rolla (Lorentzen, 2019). I startfasen beskrev faglederne ulike forventninger fra sine avdelingsledere, fra å bli styrt til å oppleve full tillit. «Vi opererer kun på tillit, det er greit, men det er utfordrende», mente en fagleder. En annen erfarte at rektor var lite synlig og ønsket at rektor, og ikke bare avdelingslederne, hadde involvert seg mer i arbeidet deres. Ellers var de glade for den relative autonomien som lå i rollebeskrivelsen. Avdelingslederne delte noe av den samme opplevelsen av usikkerhet som faglederne. De kjente seg usikre på hvordan de skulle involvere seg og følge opp faglederne og utviklingsarbeidet i seksjonene. Flere så behovet for å involvere seg mer enn de gjorde, men valgte å avvente situasjonen. «Greia for oss er jo å ivareta den fine balansen mellom kontroll og tillit», var refleksjonen til en avdelingsleder. Samtidig beskrev avdelingslederne en rektor som var opptatt av å utøve tillitsbasert lederskap. Rektor selv uttrykte et klart syn på distribuert ledelse: «Ledelse bør utøves av flere», framholdt hun, og omtalte lederteamet på skolen som «alfa og omega». Framveksten av faglederrolla fikk også konsekvenser for eksisterende lederroller. Ansvar ble forskjøvet, men lederteamet forsto kanskje ikke helt hvordan de skulle håndtere endringene. Intervjuer med både rektor og avdelingsledere vitner om at det tar tid å bygge en slik forståelse. En konkret hendelse, som beskrives nærmere i det følgende, illustrerer poenget.
Manglende forankring av beslutninger
Satsingsområdet «Vurdering for læring» (VFL) har i mange år vært et sentralt satsingsområde for mange skoler, også for Ullern. I 2018 lanserte lederteamet ved skolen «karakterdempa vurdering» som neste skritt i arbeidet med læringsfremmende vurdering. Da ledelsen tok grep for å styre skolens felles vurderingspraksis gjennom å innføre karakterfri vurdering uten å involvere faglederne, «smalt det i dørene». Faglederne, som var vant til å bli involvert i utviklingsarbeid, ble ikke tatt med i beslutningsprosessen og reagerte kraftig på måten dette ble gjort på. I etterkant tok lederteamet selvkritikk for den manglende forankringen av den viktige beslutningen. «Vi lærer på alle nivåer i organisasjonen, derfor trenger vi ikke ha dårlig samvittighet for det som skjedde, vi blir bare klokere», hevda en avdelingsleder. Rektor sa at hun «la seg flat» for måten beslutningen ble fattet på, men holdt fast på den faglige begrunnelsen for å endre vurderingspraksis, noe faglederne støttet opp om. En fagleder formulerte det slik: «Det ville vært katastrofalt hvis ledelsen hadde sagt sorry, vi bare later som at det ikke skjedde, og legger ned prosjektet. Heldigvis ble det ikke slik. På spørsmål til oss i kollegiet om vi burde reversert prosjektet, var svaret fra oss et rungende nei. Det kan vi ikke gjøre, vi kan jo ikke drive sånn jojo-skole.»
Faglederne erfarte at situasjonen som oppsto rundt vurderingsprosjektet, fikk betydning på flere måter. En fagleder forteller:
- Etter at støvet la seg, har ledelsen vært mer ydmyke og mer åpne for å ta våre stemmer med i prosessene, kanskje var det også en katalysator at vi begynte å si søren, vi må faktisk si ifra litt mer. En sånn litt kaostilstand har gjort at rollene våre har fått ristet seg og satt seg litt på plass igjen. Kanskje har vi fått en ny åpenhet og ærlighet når det gjelder hvordan ting bør gjøres.
Faglederrolla i dag
Hvordan ser det ut på skolen i dag etter nærmere seks år med den nye rolla? Både ledere og lærere erfarer at faglederrolla langt på vei i ferd med å feste seg og finne sin plass mellom lærerarbeid og ledelse. Gode rutiner for samarbeid og rolleavklaring har bidratt mye til dette. Faglederne driver det konkrete utviklingsarbeidet og leder møtene i seksjonen. Avdelingsleder deltar etter avtale med fagleder. Avdelingsledere og fagledere er i dialog og møtes jevnlig for å planlegge og dele på arbeidet som foregår på de ulike samarbeidsarenaene. Sammen forholder de seg til skolens definerte rammer med utgangspunkt i lokal arbeidstidsavtale, strategiske satsingsområder og årsplaner i fag. De siste årene har arbeid med fagfornyelsen stått sentralt. Her har faglederne jobbet mye med å skape felles forståelse for innholdet i de nye læreplanene. I seksjonene brukes det tid på å bli enige om årsplaner og om lokalt formulerte vurderingskriterier og felles vurderingssituasjoner. Ofte tar arbeidet form av baklengs planlegging for å få et godt utgangspunkt for felles refleksjon.
Profesjonsfellesskap der både lærere og skoleledere deltar, opptrer på flere arenaer og nivåer i organisasjonen. Den senere tida har det oppstått flere formaliserte arenaer for dialog mellom ledere og fagledere. Skolen tilrettelegger for jevnlige faglederseminarer. Da samles alle faglederne, hele lederteamet og de tillitsvalgte for å dele erfaringer og utvikle nye tanker om ledelse av pedagogisk utviklingsarbeid. Faglederne har også jevnlige møter med rektor og assisterende rektor der de kalles inn til «faglederprat». På denne måten får skolens øverste ledelse oppdatert kunnskap om og innsikt i det pågående utviklingsarbeidet. De kan «ta temperaturen» på hva som foregår ute blant lærerne, og bygge en helhetlig forståelse av nå-situasjonen. Faglederpraten brukes også til å drøfte forslag til justeringer av kursen for skolen i et strategisk perspektiv, og samtalene gir et verdifullt grunnlag for videre drøftinger i lederteam og i seksjoner.
Sparringpartnere og kritiske venner
Faglederrolla ble skapt på basis av et innenfra-følt behov for å koble ledelse og lærerarbeid tettere sammen internt på skolen. Den nye rolla var ment å fungere som «lim for løse koplinger». Faglederrolla på Ullern videregående skole har utviklet seg til å fungere som et viktig bindeledd i organisasjonen. Faglederne er sparringpartnere for ledelsen for å utvikle større grad av kollektiv læring og utvikling. De er «kritiske venner» som skaper retning for utviklingsarbeidet. Samtidig står faglederne i en kompleks mellomposisjon: De er lærere selv og lærere som skal lede andre lærere. Faglederne må lytte «nedover» og «innover» og samarbeide tett med sine lærerkollegaer. Samtidig er de i tett dialog med avdelingslederne om å holde stø kurs i arbeidet, i tråd med skolens satsingsområder. For å stå støtt i dette arbeidet trenger de bistand fra sine ledere. Da rolla var ny, opplevde fagledere lite lederstøtte. Fra å holde seg mer på avstand i den hensikt å vise faglederne tillit har avdelingslederne i større grad involvert seg i arbeidet i seksjonene. Jevnlige faglederseminarer og faglederprat har dessuten gitt rektor flere muligheter for å drive ledelse i tråd med forventninger til skoleledelse i dag.
«Tett på» – ledelse i praksis
Når skoleledere blir mer aktive pådrivere i pedagogisk utviklingsarbeid, samtidig som flere og nye lederroller oppstår, utfordres tradisjoner i skolen. Med skoleledere som involverer seg på nye måter i lærernes praksis, blir lærernes autonomi utfordret, og det kan oppstå spenninger mellom ledelse og lærere, både enkeltvis og som kollektiv. Ledelse blir gjerne forstått som en balansegang mellom makt og tillit. Faglederne har i kraft av sin rolle få maktmidler for å utøve ledelse. På tross av at skolelederrolla innebærer en annen type formell makt, viser det seg vanskelig å utøve makt uten tillit. Skolen er tradisjonelt sett kjennetegnet av en flat organisering og egalitære relasjoner. Som bindeledd mellom lærere og ledere har faglederne også en viktig funksjon når det gjelder å bygge, utvikle og, om nødvendig, gjenerobre tillit.
Videregående skoler preges av en fagorientert profesjonskultur, og lærernes yrkesidentitet er nært knytta til fagene de er utdanna i. Fagtradisjonene kan noen ganger stå i veien for kollektivt utviklingsarbeid. På den andre sida kan det fagorienterte utviklingsarbeidet øke motivasjonen og opplevelsen av relevans hos lærerne. Drives endringsarbeid «innenfra» med vekt på det praksisnære og elevorienterte arbeidet, vil det kunne styrke heller enn svekke den kollektive innsatsen. Når flere enn de formelle skolelederne er involvert i ledelse, og det legges til rette for distribuert lederskap, får lærerne gjerne økt eierskap til utviklingsarbeid. Lærerne har unik innsikt i sine fag og sine klasser. Når lærere deler kunnskap, lærer sammen og reflekterer over praksis i profesjonsfellesskapet, setter de ord på det som er relevant også for elevenes læring. Skoleledere er gjerne opptatt av å være «tett på» utviklingsarbeid og å opptre som én skole. Utformingen av den nye faglederrolla ved Ullern videregående skole illustrerer hvordan ledelse som er tett på kan utøves i praksis.
Note
1 ChangeLead-prosjektet (NFR 2021–24). Her samarbeider skoleledere med forskere om utvikling av ledelse i reformarbeid i tre videregående skoler over en treårsperiode. Ullern videregående skole deltar som en av skolene i dette prosjektet. https://www.uv.uio.no/ils/forskning/prosjekter/changelead
Litteratur
Aas, M. & Vennebo, K.F. (2021). Profesjonelle læringsfellesskap – en litteraturgjennomgang. I: M. Aas & K.F. Vennebo (red.). Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap i skolen. Fagbokforlaget.
Helstad, K., Joleik, N. & Klavenes K.H. (2019). Faglederrollen i videregående skole – fra vaktmester til skoleutvikler. I: K. Helstad & S. Mausethagen (red.). Nye lærer- og lederroller i skolen. Universitetsforlaget.
Helstad, K. (2021). Lim for løse koplinger. Lærere og ledere i samhandling om skoleutvikling i videregående skole. I: M. Aas & K.F. Vennebo (red.). Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap i skolen. Fagbokforlaget.
Lorentzen, M. (2019). Grenser og grensekryssinger i lærerspesialisters arbeid. I: K. Helstad & S. Mausethagen (red.). Nye lærer- og lederroller i skolen. Universitetsforlaget.
Om forfatterne
Eileen Holm Klavenes er utdannet lektor i biologi og naturfag og er avdelingsleder for realfag ved Ullern videregående skole i Oslo. Hun har tidligere erfaring som fagkoordinator for realfag.
Norhild Joleik er utdannet lektor i medievitenskap og samfunnsfag og er assisterende rektor ved Ullern videregående skole i Oslo. Hun har også utdanning innen endringsledelse og strategisk ledelse.
Kristin Helstad har en doktorgrad i ledelse og skoleutvikling og er professor ved OsloMet og Høgskolen i Innlandet. Hun har jobbet ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo, som forlags-redaktør og som lærer og skoleleder.
