Behov for å samordne samordningen

Forskningsrapporten Styring gjennom støtte og veiledning: lokale effekter av pedagogiske virkemidler for tverrsektorielt samarbeid om utsatte barn og unge kom ut i 2020., og skulle gi svar på tre spørsmål:

1. Hva fins av pedagogiske virkemidler som legger vekt på tverrfaglighet?
2. Blir disse brukt?
3. Er de til nytte?

En spørreundersøkelse gikk ut til 313 kommuner. I tillegg gjorde man intervjuer og bearbeidet eksisterende kartleggingsdata. Det man til slutt kunne slå fast, var at lokale aktører blir overveldet av omfanget og har betydelige problemer med å orientere seg i det som blir gitt ut av støtte- og veiledningsmateriell for tverrsektorielt samarbeid om barn og unge.

Les også: Tverretatlig satsing ble parallelle sololøp

Få tiltak som virker

En av forskerne bak rapporten var Trine Monica Myrvold ved By- og regionforskningsinstituttet (NIBR). Hun forteller at bildet kan nyanseres noe.

− Det fins enkelte suksesshistorier blant verktøyene, det vil si, at verktøyet tas i bruk, og brukerne rapporterer at de er fornøyde. Det er imidlertid mange verktøy som ikke benyttes i særlig grad. Vi ser at de ulike virkemidlene konkurrerer med hverandre, og kan komme i konflikt med hverandre, sier hun.

Det skjer ifølge Myrvold fordi man gjerne følger sektorgrensene, slik at for eksempel utdanningsfeltet ser på utdanning og helsefeltet ser på helse − og den ene sektoren vet ikke hva man den andre gjør. Dette selv om man utvilsomt har ambisjoner om å bidra til tverrfaglighet gjennom veiledninger, rundskriv og nettbaserte kunnskapsressurser.

Spisse eller generelle veiledninger?

I rapporten er ett av tiltakene som blir foreslått å redusere antall valgmuligheter ved å «samkjøre mye av det som per nå eksisterer på veiledningsfronten i et mindre antall eksplisitt tverrsektorielle veiledere utarbeidet av flere direktorater i fellesskap».

Samtidig ser Myrvold visse utfordringer her, blant annet når det gjelder å avgjøre hvor generelle eller spissede de ulike virkemidlene skal være.

− Jo spissere virkemidler, jo lettere blir det å treffe behovet i det enkelte tilfellet. Men hvis man skal spisse for mye, så kommer desto flere veiledere, og det blir vanskeligere å finne fram, sier hun.

Foreslår mindre frivillighet

En annen anbefaling i rapporten er at man vurderer hvor hensiktsmessig det er å basere seg på virkemidler som det skal være frivillig å ta i bruk. Riktignok varierer virkemidlene med hensyn til ordbruken ved at man noen steder bruker «kan» eller «bør», mens det andre steder står «skal», og dette vil sannsynligvis være med på å bestemme hvordan disse virkemidlene oppfattes i kommunene.

− Alle de virkemidlene vi har sett på, befinner seg uansett juridisk på samme nivå. Å ta dem i bruk er frivillig, og man kan tilpasse dem til en lokal kontekst. Jeg syns jo det er interessant at man opererer med denne graden av frihet, når man for eksempel ellers i utdanningsfeltet ser hvor mye vekt man legger på at tilbudet skal være likeverdig i hele samfunnet, sier Myrvold.

I rapportens anbefalinger argumenteres det for at et veiledningsapparat vil fungere bedre dersom lovverket man veileder i forhold til, også er tilsvarende samordnet og rasjonalisert. Her skriver forskerne at et samordnet tverrsektorielt samarbeid i prinsippet også kan gjøres til gjenstand for «hard» regulering gjennom lovfesting av en samarbeidsplikt. Man kan også bidra til samarbeid gjennom å øke overføringer eller øremerke ressursene som skal drifte de strukturene som må etableres for å få gjennomført et slikt samarbeid i praksis.

Erkjenner at man ikke har kommet langt nok

I forslaget til statsbudsjett fra den avgående regjeringen heter det at det er de såkalte «kjernegruppene» som skal bidra til å revitalisere det tverrsektorielle samarbeidet.

I Prop. 1 S (2021-2022), altså forslaget til statsbudsjett for 2022 fremlagt av regjeringen Solberg, er det en omtale av 0−24-samarbeidet og videre arbeid for å bedre det tverrsektorielle samarbeidet til beste for utsatte barn og unge. Her heter det blant annet:

«Det er eit stort behov for å koordinere samarbeid om utsette barn og unge som overskrid sektorområde og forvaltingsnivå. I Strategi for utvikling av departementsfellesskapet – Gode hver for oss. Best sammen (2021−2025) er kjernegrupper ei ny arbeidsform for å sikre fleirfagleg samarbeid og forankring ved gjenstridige problem. Kjernegrupper skal vareta samordna utvikling og gjennomføring av tverrgåande politikk på komplekse område. Det er under etablering ein kjernegruppepilot for samordning av arbeidet for utsette barn og unge. Det vidare samarbeidet om utsette barn og unge blir teke inn i kjernegruppepiloten.»

De som deltar i dette arbeidet er Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kulturdepartementet i tillegg til Barne- og familiedepartementet, som koordinerer arbeidet i denne fasen.

Departementsråd Dag Thomas Gisholt ved Barne- og familie­departementet kan ikke gå nærmere i detalj om hvilke strategier man vil satse på når det gjelder å sikre et bedre tverrsektorielt samarbeid rundt spesielt utsatte barn og unge i tiden framover.

− Hvordan regjeringen Støre vil ønske at departementene skal jobbe videre med de tverrsektorielle samarbeidet rundt utsatte barn og unge, må vi komme tilbake til, sier han.

− Men hvordan tror du resultatene man har høstet fra 0-24-samarbeidet vil påvirke de virkemidlene man velger for dette arbeidet i tiden framover?

− Erfaringene fra 0-24 er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for etableringen av kjernegruppepiloten. I etableringen av denne samarbeidsstrukturen ligger det en erkjennelse av at vi ikke har kommet langt nok i det tverrsektorielle arbeidet og at det er et behov for å revitalisere dette. Dialogen med KS og kommunesektoren vil være et viktig suksesskriterium.

− Vil det for eksempel være aktuelt med mindre grad av frivillighet til å delta i slike samarbeid?

− Dette er ikke en aktuell problemstilling nå.

− Hvordan vil man sikre at departementer og direktoratet samordner seg bedre med hensyn til hva som sendes ut til kommunene av veiledninger osv.?

− Hvis vi når ambisjonene bak kjernegruppepiloten om en bedre tverrsektoriell samordning både av utviklingen av ny politikk og implementering av den, vil en bedre koordinering av satsinger, informasjon og tiltak rettet mot kommunenivået være en av effektene. Dette fratar imidlertid ikke det enkelte departement og underliggende etater et ansvar for å kontinuerlig jobbe for å være godt koordinert og fremstå med en helhetlig tilnærming overfor kommunene, sier Gisholt.