Karakterer demotiverer mange elever
Debatt: Vi trenger mer forskning på de uønskede konsekvensene av karaktersystemet.
I Bedre Skole nr. 2 har professor Henning Fjørtoft et innlegg som han kaller «Karakterer i skolen: Krevende i bruk − vanskelig å klare seg uten». Han stiller spørsmålet «Hva vet vi egentlig nå om karaktersetting i skolen?» relatert til at mange skoler eksperimenterer med å redusere bruken av karakterer.
Fjørtoft konkluderer med at det «kan ha mange uønskede konsekvenser» og trekker frem Guskeys (2019) ni faktorer. Hele tiden bruker han begrepene «vurdering» og «karaktergiving» ukritisk om hverandre.
Utgangspunktet til Fjørtoft er at «karaktersetting er en essensiell del av et rettferdig vurderingssystem». Dette er en påstand som det ser ut til at Guskey (2015) også er enig når jeg leser karakterenes seks funksjoner som han lister opp. Jeg mener dette er en påstand som er feil. Hvordan fungerer felles måling med tester og karakterer i praksis?
Guskey har funnet ut at karakterer kan brukes til å finne og velge ut elever. De gir også tilbakemelding om hvor elevene står akkurat nå. Det er riktig. Men det er liten rettferdighet i et karaktersystem. Ruth Butler (1988) var inne på det. En klasse, et elevtrinn, består av elever på forskjellig kunnskapsnivå, elever med stor forskjell i evne og metode til å lære. De har forskjellig støtte hjemme og har hatt forskjellige daglige positive eller negative opplevelser.
Karakterer forteller lite om disse elevenes læringsutbytte. Karakterer oppmuntrer ikke alle til å lære mer, de demotiverer mange elever. De forteller lite om hvor godt undervisningen fungerer, til det er det for mange usikre faktorer. Karakterer straffer heller ikke elever for svak innsats eller selvdisiplin. De straffer tilfeldig og urettferdig. Jeg og mange av mine lærerkolleger opplever dette daglig.
En vinner og mange tapere
Karakterer skaper en konkurranse i læringssituasjonen. Mytene om konkurranse er at det er sunt, motiverende, skaper bedre kvalitet og gir frihet til å velge. Realiteten er at konkurranse skaper en vinner og mange tapere. I tillegg mister mange motivasjonen. Vi får juksere, dårlige samarbeidsforhold og valgfrihet for vinnerne. For mange skaper det dårlige holdninger til andre. Dette gjør oss ikke bedre rustet til å møte utfordringer i livet.
Jeg lærte i pedagogikken at en elev lærer best ved å få tilpassede oppgaver og positiv feedback. Tester og diagnostiske prøver må tilpasses elevene og gjennomføres individuelt eller i små grupper. Vurdering må også tilpasses og foregå direkte mellom lærer og elev/foreldre. Vi må slutte med et felles test- og karaktersystem som er ødeleggende for læring, et system med manglende effekt og med resultater som best kan brukes til statistikk og kvantitativ forskning med mange feilkilder.
Hvorfor forskes det ikke mer kvalitativt med observasjoner og intervjuer av elevene? Hva skjer med de enkelte elevene i klasserommet når de får utlevert felles tester? Da ville man oppdage det som mange lærere vet. De elevene, som har utfordringer i et fag, gruer seg, gir opp, svarer i hytt og pine, hodet synker ned, de blir stille eller urolige, de mister motivasjon og selvtillit.
Når de får karakterene etterpå, får de om og om igjen klart for seg at de ikke mestrer i det faget, mens andre elever får det til og er veldig fornøyde. Deretter må disse elevene ut på intensivgruppe for å ta igjen, lære ekstra, «tette hullene». Ut på gruppe på den måten er det verste mange vet. Lærer de noe mer? Når skal vi akseptere at elever er forskjellige og kan forskjellig ting, og at det er greit? Da kan de lære litt mer på det nivået de er.
Fjørtoft skal ikke være redd for «uønskede konsekvenser» ved å redusere eller fjerne karakterer i ungdomsskolen. Tross alt har flertallet av Norges befolkning lært grunnleggende lesing, skriving og regning i en barneskole uten karakterer. Det har fungert veldig bra. Vi trenger mer forskning på de uønskede konsekvensene av karaktersystemet.
