«Vi har ligget på bemanningsnormen i 32 år, nå har vi paradoksalt nok ikke råd til det lenger»

Barnehagen har 30 barn og ni ansatte. Guin har vært styrer i den private barnehagen i 21 år.

– Jeg fikk bakoversveis da jeg så hvor lav driftsstøtte vi lå an til å få. I lys av at kommunen måtte bruke mer penger for å finansiere bemanningsnormen, trodde vi på en økning. Skal vi kunne drive, har jeg måttet gå flere runder med meg selv og søke om dispensasjon fra bemanningsnormen. Ellers så må vi stenge fra høsten av, sier Guin.

Lønn den største utgiften

Barnehagene i Steinkjer har fått en økning per barn på 0,88 og 0,39 prosent for henholdsvis små og store barn, i forhold til i fjor.

Denne lille barnehagen har vært en kilde til rikdom i snart 20 år

– Jeg er for bemanningsnorm og kvalitet i barnehagen, men det er ikke økonomisk forsvarlig å drive en barnehage som kommer til å gå 740 000 kroner i underskudd.

Mange små barnehager i Norge gir konsernbidrag og lønningen i millionklassen til eiere.

– Hvordan kan de klare det?

– Det må presiseres at det er 85 av 2 600 private barnehager, som tok ut utbytte i 2018. Innberegnet i dette regnestykket er lønn til eiere som jobber i familiebarnehager, da dette også regnes som utbytte. Det er allikevel absolutt ikke greit at resten har tatt ut store utbytte. Jeg mener det ikke er greit å gjøre med offentlige midler. Når noen har funnet muligheter for å gjøre dette, så mener jeg at det ikke finnes noen annen forklaring enn at de i hovedsak genererer overskudd gjennom innsparing i lønnskostnader knyttet til bruken av grunnbemanning. 94 prosent av inntekten i vår barnehage går til lønnskostnader. Så de som har anledning til å ta ut store lønninger må spare på lønn til de ansatte og vikarbruk, sier Guin.

– Profitørene gir oss dårlig rykte

Charlotte Guin er utdannet barnehagelærer, og er opprørt over at noen kan berike seg på offentlige midler. Hun er imidlertid like opprørt over at kommunene med dagens finansieringsmodell har kunnet benytte seg av de samme mulighetene for innsparinger som det velferdsprofitørene har hatt mulighet til.

– Det er dette jeg ønsker å fokusere på, da dette ikke har kommet frem i debatten frem til nå. Velferdsprofitørene har ødelagt mye for omdømmet til de fleste av de andre private barnehagene. Det skal ikke være mulig å sko seg på offentlige midler, og de gir bransjen et rykte som skader oss andre. Det har vært en mangelfull lovregulering, som har gjort dette mulig. Med skjerpet krav til pedagogisk bemanning og grunnbemanning, er dette nå mye bedre lovregulert og vil føre til at muligheten til å spare på lønnskostnader er betydelig redusert, sier barnehagelæreren.

– Hvorfor er det ikke mulig å drive på det tilskuddet du får?

– Jeg har gjort som vi har blitt oppfordret til, jeg har hevet kompetansen på de ansatte i barnehagen og det skal de lønnes for selvfølgelig. Det er til det beste for barna og foreldrene at vi kan tilby bra kvalitet. Vi har bygd opp en kvalitet og kompetanse som vi kan være stolte av, sier Guin.

– Men når det innføres en bemanningsnorm, som ikke er finansiert og vi samtidig ligger i en kommune som ikke har ligget på bemanningsnorm i år som gir grunnlag for tilskudd til oss, så hjelper dette lite.

Stenger mer for å spare

Barnehagen har allerede begynt å spare, de hadde stengt i romjula og kutter dager der de kan, i tillegg skjerpes bruken av vikarer, noe som Guin mener er en uønsket konsekvens av for lave tilskudd.

– Dette er kun midlertidige løsninger, som vi ikke kan drive med på sikt. Jeg har sagt til foreldrene og de ansatte at vi kan gi et godt tilbud fordi om vi ikke oppfyller bemanningsnormen ett år. Vi må legge kurs og utviklingsarbeid på is.

– Jeg sitter med ansvaret for at barnehagen drives på en forsvarlig måte. Det kan hende at dager der det har vært planlagt tur, at turen blir avlyst. Jeg sender ikke barna på tur med urutinerte folk. I verst tenkte tilfellet, kan jeg være tvunget til stenge på enkeltdager, hvis jeg ikke mener at vi ikke kan tilby et forsvarlig tilbud, sier styreren av Lerkehaug barnehage.

– Hva skal til for at dere skal klare å oppfylle bemanningsnormen?

– Skal vi få til det så må vi få rammebetingelsene som kreves. Dette er en varslet katastrofe. Jeg frykter at små, gode og veldrevne barnehager blir nedlagt fordi det ikke er mulig å drive dem. Det ville være sørgelig.

Tror på ny minister

– Jeg har ikke lyst at barna hos oss skal måtte bytte barnehage fra høsten av. Vi vet at foreldrene, barna og de ansatte er fornøyd med barnehagen. Jeg driver ikke barnehage for å bli rik, jeg er ansatt i barnehagen, som for øvrig er en foreldreeiet stiftelse. Jeg jobber her fordi jeg er faglig motivert og fordi jeg opplever det som en meget meningsfull jobb. Dette er for øvrig den samme motivasjonen som de aller fleste eiere, drivere og ansatte i de private barnehagene styres og motiveres av. At jeg har lyst til å gi et godt kvalitativt tilbud.

– Vi fikk nylig ny kunnskapsminister, Trine Skei Grande. Tror du hun kan endre vilkårene for dere?

– Det kan jo ikke bli verre enn det er i dag. Det hun sier er lovende – at det skal være rom for mangfold – Det gjenstår å se hva hun GJØR – Det er handling som til slutt teller og ikke ord, sier Charlotte Guin.

Må bruke egenkapital

Ved Beitstad barnehage i Steinkjer kommune er det plass til 78 barn fordelt på fem avdelinger. Barnehagen eies og styres av Lise Halsen.

- Vi merker også de knappe tildelingene vi er nødt til å bruke av egenkapitalen for å få det til å gå rundt. Det kan vi gjøre en periode, men ikke i lengden. Dette er penger som vi har satt av til blant annet fremtidig vedlikehold, forteller Halsen.

Hun har drevet barnehagen siden i 2007 og er selv utdannet barnehagelærer og jobber i barnehagen.

- Vi har bygd opp en god barnehage som vi er stolt over, men jeg bekymrer meg for fremtiden. De fleste private barnehager i Steinkjer lever uttrykt, sier Lise Halsen.

Kommunen vil ikke hjelpe

Steinkjer kommunen har 24 private barnehager og sju offentlige. Til NRK sier de at de ikke har konkrete planer for å redde dem som sliter. De har avslått en søknad fra de private om å øke tilskuddssatsen i 2020.

På spørsmål om hvorfor kommunen gir lave tilskudd, svarer oppvekstsjef Kenneth Arntzen at de følger regelverket.

– Tilskuddene gjenspeiler kostnadene vi har hatt på kommunale barnehager. Private barnehager vil ikke få full effekt på bemanningsnormen før i 2021, sier Arntzen til NRK.

– Har Steinkjer gjort noe spesielt for å spare inn, slik at tilskuddssatsen blir så lav som mulig?

– Alle enheter i oppvekstetaten har knappe ressurser. Men samtidig som ressursene er knappe, har vi ressurser nok til å opprettholde lovkravene som er og bemanningsnormen, sier Arntzen til NRK.

Innen to uker vil barnehagene få svar på dispensasjonssøknaden.