Eventyret om flyndra som var laget av gull
Debatt: «Ingen kunne måle seg med dem, selve lærerlauget. Men de skulle så gjerne hatt litt flere ressurser.»
Dette er et svar på Utdanningsforbundet Trondheims innlegg «Hertugen og rådgiverne hans som ville bestemme selv»
... ingen kunne måle seg med dem, selve lærerlauget. Men de skulle så gjerne hatt litt flere ressurser ...
Det var en gang et laug som hadde fått det viktigste oppdraget noe laug kunne få; de hadde fått ansvaret for å gi barn og ungdom den kunnskapen de trenger for å bli gagns mennesker i landet. Lauget var stolte over oppdraget og var overbevist om at de skulle lykkes. De var jo nesten eneherskere i skolen hvor oppdraget skulle løses. Noen andre laug var også til stede, barnevernspedagoger, vernepleiere, sosionomer, miljøterapeuter, fagarbeidere, assistenter og helsesykepleiere, men ingen kunne måle seg med dem, selve lærerlauget. Men de skulle så gjerne hatt litt flere ressurser ...
I Norge har vi et hav av ressurser, både olje og fisk. Oldermannen tok med seg fiskestanga og slengte snøret uti. Fisken beit godt den dagen, og plutselig satt en stor flyndre av gull på kroken. «Å kjære fisker, slipp meg fri» ba flyndra, «for jeg er en forhekset prins og ikke en vanlig fisk». «Jeg vil da ikke fange og spise ei flyndre som kan snakke», sa Oldermann, slapp flyndra ut i havet igjen og gikk hjem til klubben og fortalte om flyndra. Men klubben ble sint, de kjeftet på Oldermann og sa: «Du skulle da ikke sluppet flyndra fri, uten å be om noe til gjengjeld. Gå tilbake og fisk flyndra på nytt og be om gratis videreutdanning for alle lærere i skolen.»
Oldermannen gikk tilbake til vannet og ropte på flyndra. «Hva vil du»? spurte flyndra. «Jeg vil ha gratis videreutdanning for alle lærere i skolen». «Gå tilbake, det er allerede på plass». Tilbake på klubbhuset hadde alle lærerne i skolen fått gratis videreutdanning, men ingen av de andre yrkesgruppene i skolen hadde fått det.
Været snudde, det skyet over og begynte å blåse.
Enda en gang gikk Oldermann tilbake til vannet og ropte på flyndra på nytt. «Hva vil du?» spurte flyndra. «Jeg vil ha høyere lønn for alle lærerne i skolen», sa Oldermann. «Gå tilbake til klubben, det er allerede ordnet», sa flyndra. Været ble enda dårligere, det blåste opp til storm og regnet pisket. Da Oldermann kom tilbake til klubben, så han at alle lærerne hadde fått høyere lønn. Men ikke de andre yrkesgruppene. Været ble stadig dårligere, nå blåste det stiv kuling, og regnet pisket.
En liten stund var medlemmene fornøyde, men snart fikk Oldermann beskjed om å gå tilbake til sjøen og rope på flyndra på nytt. «Hva er det dere vil nå da?» spurte Oldermann? «Vi vil ha mentorordning for nytilsatte i skolen og gratis kurs i veiledningspedagogikk for mentorene», sa klubben. «Må de ha det? spurte Oldermann, de har jo femårig master med seg i sekken». Men klubben ga seg ikke, og Oldermann ropte på flyndra på nytt. «Hva vil du nå?» sa flyndra og var irritert i stemmen. «Gratis mentorordning for nytilsatte lærere og gratis kurs i veiledningspedagogikk for mentorene», sa Oldermann. «Gå hjem, du har allerede fått det», sa flyndra.
Tilbake hos klubben så Oldermann at alle nytilsatte hadde fått gratis mentor, og at mentorene hadde fått gratis veiledningspedagogikk. Men ikke de andre yrkesgruppene i skolen.
Vi vil at det skal bli flere av oss, sa klubben. Gå til flyndra og få innført en lærernorm.
Klubben ga seg ikke, men krevde at Oldermann enda en gang skulle gå til flyndra. «Hva er det dere vil nå da»? spurte Oldermann. «Vi vil at det skal bli flere av oss, sa klubben. Gå til flyndra og få innført en lærernorm». «Men nå har vi jo fått både høyere lønn, gratis videreutdanning, mentorordning for nytilsatte og gratis kurs i veiledningspedagogikk. Er det ikke bra nok»? «Nei!» ropte klubben, vi er for få. Med tunge skritt gikk Oldermann tilbake og ropte på flyndra. Det blåste full storm med orkan i kastene, det lynte og tordnet fra en mørk svart himmel. «Kjære flyndre, vi vil at det skal bli flere av oss, vi vil ha en lærernorm», ropte han til flyndra. «Gå tilbake til klubben», sa flyndra, nå sitter lærerne i samme båt som de andre yrkesgruppene i skolen.
Oldermann var redd da han gikk tilbake til klubben. Redd for at flyndra hadde blitt sint på klubben fordi de hadde så mange ønsker. Redd for at lærerne skulle bli fratatt både lønn, arbeidstidsbestemmelser, etterutdanning, videreutdanning, mentorordning, IKT-satsing, fagfornyelse, språkløyper, realfagsløyper og alt det andre som er så viktig for å gi elevene en god nok utdanning. Men i stedet ble han glad.
Flyndra hadde gitt dem noe som var enda bedre enn en lærernorm, nemlig en bemanningsnorm.
For da han kom tilbake, så han at nå var alle voksne blitt et felles lag, både lærere, barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere, helsesykepleiere, miljøterapeuter, fagarbeidere og assistenter. Alle hadde god lønn, gratis videreutdanning, mentorordninger og mere til. Flyndra hadde gitt dem noe som var enda bedre enn en lærernorm, nemlig en bemanningsnorm. Alle ansatte i skolen var like mye verdt, og sammen møtte de elevene med kjærlighet, respekt og kompetanse.
Og snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.
* Fritt etter Grimms eventyr om fiskeren og kona hans.
