Bergen UDF: Dropp årets lokale lønnsforhandlinger

Det er ikke noe nytt at Utdanningsforbundet er imot lokale forhandlinger, men når den lokale potten ser ut til å bli så liten som i år er det bortkastet at man skal bruke mye arbeidskapasitet på å krangle om småpenger, sier Bente Ingeborg Myrtveit, leder for Utdanningsforbundet i Bergen.

Det var Klassekampen som først omtalte utspillet, som kommer en liten uke før de sentrale forhandlingene mellom Unio kommune og KS starter.

Der møter Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, som forhandlingsleder for Unio kommune. Han har flere ganger uttalt at medlemmene må være forberedt på et magert oppgjør i år på grunn av korona-krisen.

Lønnsoppgjøret i industrien endte med en totalt lønnsvekst på 1,7 prosent i år.

Les også: Lektorlaget: Vil at utdanningslengde og grad skal vises på lønnen

Ikke motivert av lokale tillegg

I 2018 kom en rapport som konkluderte med at lokale lønnstillegg ikke motiverer lærere.

Ifølge forskningsrapporten "Undersøkelse om lokale lønnstillegg i skole og barnehage"av professor Bård Kuvaas og førsteamanuensis Ide Katrine Birkeland ved Handelshøyskolen BI har lokale lønnstillegg ingen betydning for hvor motiverte lærerne er, hvor sterkt de identifiserer seg med jobben og i hvilken grad de ønsker å slutte. Det gjelder uavhengig av om de som svarer har fått eller ikke fått tillegg.

Da rapporten ble lagt frem pekte leder i Utdanningsforbundet Troms og Finnmark, Thomas Nordgård, på det samme som Myrtveit nå trekker frem - at gjennomføringen av lokale forhandlinger er et kostnadsspørsmål.

– Det går med ekstremt mange dagsverk, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversida til forberedelser og gjennomføring, sa Nordgård til Utdanningsnytt.

Les også: Handal: – Skru opp lønna ved tilsettinger

Lønnsforskjeller

Lærernes forhandlingsmotpart, KS, har på sin side argumentert for de lokale forhandlingene og mener de kan bidra til å motivere til kompetanseutvikling, avspeile oppgaver og ansvarsområde, samt beholde og rekruttere arbeidstakere og ivareta likelønn.

Lokallagslederen i Bergen derimot sier lokale pottforhandlinger ofte fører til en dragkamp mellom de ulike yrkesgruppene og fagforeningene om pengene i potten. Og den kampen har lærere tidvis kommet dårlig ut av, mener hun.

– Her i Bergen har vi svært profesjonelle forhandlinger med egen forhandlingsdelegasjon og en god lønnspolitikk. Men det er ikke slik i alle kommuner. Det er eksempler på at den lokale potten for eksempel er gått utelukkende til sykepleierne, mens lærerne ikke har fått en krone. Resultatet er større lønnsforskjeller, sier hun.

Kontaktlærere går ned mange tusen kroner i lønn på grunn av kommunesammenslåing

– En av tingene det forhandles om lokalt er kontaktlærertillegget. Er det ikke ønskelig at lærerne lokalt kan forhandle frem slike tillegg?

– Det burde heller vært definert arbeidstid og lønnstillegg for kontaktlærere sentralt. Det er uklokt at det er så store forskjeller fra kommune til kommune, sier Myrtveit.

– Men det gjør det også mulig for kommuner å tiltrekke seg lærere?

– Da må man heller jobbe med skaffe flere lærere. Det er ingen grunn at kommunene skal krangle om arbeidskraften, og samfunnsmessig er det uklokt at måten lærere i dag kan gå opp i lønn er å flytte til en annen kommune. Det står i stor kontrast til tanken om kollektive avtaler, mener lederen i UDF Bergen.