Crossfit i kroppsøvingsfaget

Det siste året har det vært jobbet med fagfornyelsen i alle fag i grunnskolen (LK20), og kroppsøvingsfaget er intet unntak, 1. august fikk vi en ny læreplan i kroppsøving (Utdanningsdirektoratet, 2019).

Kroppsøving har vært mye drøftet innenfor akademia de seinere årene, og en del av denne drøftingen har omhandlet hva som skal legitimere faget, og hva som skal være dets innhold. Noe av kritikken har vært at faget er for idrettsorientert (Moen et al., 2015), og derfor tones idrettene ned i den nye fagplanen. Lyngstad (2002) viser til at flere elever droppet ut av faget og fikk ikke bestått. Det skjedde blant annet fordi kroppsøvingsfaget ble praktisert mer som et tradisjonelt idrettsfag hvor karakteren i all hovedsak ble satt gjennom testing. Dermed utnyttet man ikke det handlingsrommet som fagplanen faktisk gir, og elevene fikk liten mulighet til å velge innhold (Torkelsen, 2016).

Et sentralt element i den nye fagplanen er at elevene skal oppleve bevegelsesglede og inspirasjon.

"Kroppsøving er eit sentralt fag for å stimulere til livslang bevegelsesglede og til ein fysisk aktiv livsstil ut frå eigne føresetnader." (Utdanningsdirektoratet, 2019)

Nå er faget som nevnt blitt fornyet, og det skal fylles med et innhold som ivaretar elevene på en måte som gjør at alle kan oppleve nettopp mestring og livslang bevegelsesglede.

De nye kjerneelementene er overordnet og gir en føring på hva elevene skal tilegne seg i hvert fag. I kroppsøving ser vi klart at idrettsaspektet tones ned til fordel for mer vekt på bevegelsesaktiviteter og samspill i ulike aktiviteter. Helseperspektivet kommer også tydelig fram ved at et variert innhold i faget skal motivere eleven til god helse og en aktiv livsstil. Folkehelse og livsmestring er et nøkkelbegrep i fagfornyelsen, i tilknytning til de nye tverrfaglige temaene som skal gjelde i faget. I tillegg vektlegges kjerneelementer som bevegelse og kroppslig læring, deltakelse og samspill i bevegelsesaktiviteter og uteaktiviteter og naturferdsel (Utdanningsdirektoratet, 2019).

Crossfit er en aktivitet som etter vårt syn ivaretar de nye kjerneelementene i kroppsøvingsfaget. Under kjerneelementet deltaking og samspel i bevegelsesaktiviteter står det:

"I mange bevegelsesaktivitetar er deltaking, medverknad og samarbeid nødvendig for å fremje læring hos seg sjølv og andre. Det inneber å anerkjenne ulikskap og inkludere alle, uavhengig av føresetnader."

Momentene som blir nevnt her, er sentrale også innenfor crossfit-metodikken.

Vi vil dessuten hevde at crossfit som undervisningsmetode kan bidra til å oppnå både livsmestring, bedre helse, en allsidig bevegelse og kroppslig læring samt deltagelse og samspill i bevegelsesaktiviteter uavhengig av elevenes forutsetninger.

En høyintensiv treningsmetode

Crossfit ble utviklet da en kjent californisk gymnast og fitness-tre­ner på 1970- og 80-tallet, Greg Glassman, begynte å trene amerikanske politioffiserer utpå 90-tallet. Han utformet en treningsmetode som besto av høyintensive økter med et bredt spekter av aktiviteter og øvelser, slik at politiet skulle være generelt forberedt på ulike utfordringer de kunne møte i jobben. [se note 1]

Crossfit handler derfor ikke om å bli best i en spesifikk teknikk eller aktivitet, men om å mestre et bredt utvalg av aktiviteter. Dette kan kanskje høres svært pretensiøst ut, men i den senere tid har treningsformen også nådd miljøer utenfor politiet, mennesker over hele verden som liker å være i aktivitet. På verdensbasis er det nå rundt 10 millioner mennesker som trener crossfit, og tallet er sterkt økende. [se note 2]

Crossfit kun for atleter?

Mange tenker gjerne at man må være topptrent for å begynne med crossfit, siden det florerer av historier om hvor hardt det er, og hvor tungt en må løfte. Crossfit blir i sosiale medier ofte fremstilt som en kroppsfokusert og maskulin treningsform. Det er også blitt hevdet at det å drive med crossfit er ensbetydende med skader og ødelagte rygger og skuldre.

Dette er synspunkter som ikke helt stemmer med virkeligheten, slik vi kjenner crossfit som aktivitet og treningsform. Riktignok kan man bli fryktelig sliten og utmattet i løpet av en økt, grunnet filosofien om at crossfit skal være både funksjonelt, variert og høyintensivt, men hvor mye en anstrenger seg og belaster kroppen, er det kun en selv som bestemmer. Det kan selvsagt også oppstå skader i crossfit, men det gjelder også mange andre aktiviteter. Crossfit av den mer ekstreme varianten har, slik vi ser det, lite i kroppsøvingsfaget å gjøre. De fleste som i dag driver med crossfit, driver med det på en mer moderat måte. Vi mener at denne crossfit-varianten vil passe godt inn i et mer broket og mangfoldig kroppsmiljø som en kroppsøvingsklasse representerer.

I det følgende presenteres en allsidig og variert tilnærming til crossfit. Vi vil da særlig ta for oss de kvalitetene crossfit har som treningsform og måte å organisere treningen på. Vi mener crossfit kan fungere som en god, innovativ og motiverende aktivitetsform i kroppsøvingsfaget, og som et supplement til det mer tradisjonelle innholdet (slik som ballspill). Vi vil også understreke at crossfit kan ivareta krav til samarbeidsevne, der de sprekeste elevene kan være på lag med de ikke fullt så spreke, og der nybegynneren kan matche den drevne. Vi vil også vise til at tilpasset opplæring passer som «hånd i hanske» med crossfit-aktiviteter, fordi det er en aktivitets- og treningsform som tar utgangspunkt i elevenes egne forutsetninger og ferdigheter, og tilpasser (det vi i crossfitmiljøet kaller skalerer) både med tanke på belastning, øvelser og repetisjoner. Dermed kan i utgangspunktet alle elever delta i denne aktivitetsformen og ha glede og treningsutbytte av den.

Crossfit som treningsmetode

Hovedelementene i crossfit består av tre deler; konstant varierte aktiviteter, funksjonelle bevegelser og høy intensitet. Det man trener på i en crossfit-box (et crossfit treningssenter), skal ha nytteverdi også i hverdagslivet. Crossfit handler altså om å kunne utnytte sitt potensial med den kroppen en har fått utdelt. Livsmestring!

Videre er det tre hovedgrupper aktiviteter som ligger til grunn: utholdenhet, styrke og gymnastiske øvelser.

Utholdenhet

Utholdenhet er svært viktig for å kunne mestre dagliglivets utfordringer både på skolen og på fritiden. Den etter hvert så godt kjente treneren Johan Kaggestad hevder han er overbevist om at grunnlaget når det gjelder utholdenhet, blir bygget i barneårene. Barn som har vokst opp med varierte aktiviteter og har brukt kroppen sin allsidig, har større potensial for bedre utholdenhet senere i livet (Tjelta, Enoksen & Tønnessen, 2013).

Utholdenhet har en viktig plass i crossfit og handler om å bruke egen kroppsvekt, samt lette vekter, i ulike øvelser, basert på mange repetisjoner og høy intensitet. En kan også skalere (tilpasse), eksempelvis ved å ta armhevinger på knærne, opp etter vegg eller på en benk, alt etter egne forutsetninger. I crossfit regnes armhevninger som utholdenhetstrening, da det ofte er et stort antall som skal gjennomføres, og det er kroppsvektbasert. Derfor er det viktig at en skalerer, slik at en har en viss mulighet til å gjennomføre antallet man har bestem. Det finnes ulike skaleringsmuligheter til alle øvelser i crossfit, noe som gjør at alle elever har mulighet til å delta, og likevel få et godt treningsutbytte av økten.

Styrke

Generell god muskelkraft er nødvendig for å kunne utføre hverdagslige gjøremål. Som nevnt innledningsvis skal crossfit-aktivitetene også ha nytteverdi utenfor crossfit-boxen. Det er også viktig for å opprettholde en god helse med hensyn til slitasje, skader og overbelastning (Enoksen, Tønnesen & Tjelta, 2017).

Styrke i crossfit er i hovedsak basert på få repetisjoner og tyngre belastning. Eksempler på dette er markløft, knebøy i ulike varianter og ulike teknikker innenfor tradisjonell vektløfting. For at det skal regnes som styrke i crossfit-sammenheng, bør belastningen være over 60 prosent av det du kan klare med maksimum én repetisjon. I skolesammenheng vil ikke styrketrening med vekter og manualer være like aktuelt, men øvelser som armhevinger, situps, pullups, ulike former for knebøy og utfall vil kunne fungere godt som styrketrening for de fleste elever. Disse øvelsene kan også tilpasses slik at de blir tyngre for de sterkeste, og dermed kan ses på som styrketrening.

Gymnastiske øvelser

Gymnastiske øvelser er også knyttet til egen kroppsvekt som belastning. Her blir motorikken og koordinasjonen til utøverne utfordret, samt utholdenhet og styrke. Øvelser det jobbes med i denne delen av crossfit, er inspirert av turn. Mulighetene i denne delen av crossfit er mange, og skaleringsmulighetene likeså, slik at det finnes noe for alle elever, uavhengig av forutsetninger. I treningsformen crossfit kan altså alle elever delta ut fra sitt eget nivå, og med god veiledning og skalering fra kroppsøvingslæreren vil en få et godt treningsutbytte selv om en ikke mestrer fullt ut den endelige øvelsen.

En crossfit-økt

En treningsøkt i crossfit kalles en WOD (workout of the day). I en WOD kan du møte alle slags fysiske utfordringer. Den er variert og har høy intensitet med funksjonelle bevegelser. Dette kan virke demotiverende på noen elever, og motiverende på andre, men om en planlegger økten godt, har gode tilpassede øvelser for dem som ikke mestrer med en gang (skalering), og tilpasser nivået til klassen, vil vi tro alle elever har mulighet til å oppnå både mestring og motivasjon. Det er også vanlig i crossfit å gå nøye gjennom alle øvelser som skal brukes i WOD’en, både originale og skalerte, slik at alle kan finne «sine» øvelser ut fra egne forutsetninger.

En crossfit-WOD har mange muligheter. Innenfor styrke, utholdenhet og gymnastikk finnes et utall øvelser og aktiviteter som en kan variere mellom, og med god variasjon i øktene vil man sjelden møte på samme øvelse to dager på rad. Funksjonelle bevegelser, høy intensitet, konstant variert er crossfit-treningens hovedpunkter.

Noen forslag til aktiviteter

I det følgende vil vi kort presentere noen organiseringsformer som kan brukes til crossfit-inspirerte aktiviteter i kroppsøvingsundervisningen.

AMRAP (så mange runder du klarer)

Dagens økt (WOD) er på 10 minutter og inneholder:

• 5 burpees (består av en pushup og et spensthopp)
• 10 armhevninger
• 15 knebøy uten vekt
• 20 situps

Hver enkelt deltaker skal gjøre så mange runder en klarer på 10 minutter. Man begynner på toppen og gjør ferdig punkt for punkt, før en begynner på toppen igjen. Den didaktiske fordelen med denne organiseringsformen er at alle starter og slutter samtidig. Det vil også være mindre fare for at enkeltpersoner blir eksponert når alle jobber samtidig, men antall runder vil variere fra person til person. Denne kan også gjennomføres som Team 2.

Team 2 (to og to sammen)

Sammen utfører laget en oppsatt økt i den rekkefølge den er skissert. Når den ene jobber, må den andre ha pause. Det er helt opp til hvert lag å bestemme deling og tilpasning (skalering) etter egne forutsetninger, så lenge øvelser og repetisjoner blir utført. Her vil samarbeid og individuell tilpasning være sentrale elementer. Det er ofte vanlig å sette en tidsramme (time cap) på varigheten av økten

På tid

Her gjennomføres en økt så fort som mulig, individuelt eller på lag. Her kan det være store ulikheter i gruppa for når en blir ferdig. Denne type organisering er jeg mer skeptisk til i skolesammenheng, da det her blir veldig tydelig hvem som mestrer godt, og hvem som ikke mestrer så godt. Noen er tidlig ferdig, mens andre vil bruke lengre tid. For noen elever kan dette være konfronterende og lite motiverende. I tillegg kan konkurransen om hvem som er først ferdig, gå på bekostning av teknikk.

You go, I go

• 5 burpees (består av en pushup og et spensthopp)
• 10 armhevninger

To og to sammen. Den ene gjør 5 burpees og 10 armhevninger, mens den andre hviler. Så bytter de. Varighet og innhold kan varieres.

Disse eksemplene på ulike undervisningsopplegg er tatt med for å illustrere alternative organiseringsmuligheter crossfit har. Vi aner et stort potensial av muligheter i metoder og øvelser og et utall variasjonsmuligheter som spenner seg fra korte og intense økter (10–15 minutter) til lengre økter som varer opptil 40–45 minutter. Det skulle tilsi opp til én hel kroppsøvingstime. Vi ser at crossfit kan implementeres i kroppsøvingsfaget, så lenge kroppsøvingslæreren tilpasser denne aktivitets- og treningsformen til de rammene skolen tilbyr, og de forutsetningene elevene stiller med. Det er vist til at en slik allsidig aktivitetsform som crossfit innbyr til, tar høyde for det mangfoldet av kropper og fysiske forutsetninger som en elevklasse består av. Læringsmålet må være å drive det til et nivå hvor alle erfarer mestring ut fra egne forutsetninger, noe som igjen kan bidra til økt motivasjon for faget og forhåpentligvis også bidra til en bedre fysisk form og utvikling hos elevene. Folkehelse og livsmestring ble nevnt innledningsvis, et nøkkelbegrep i den nye fagplanen i kroppsøving. Det skulle vel også, i tillegg til fysisk helse, inkludere psykisk helse.

"Folkehelse og livsmeistring som tverrfagleg tema i skolen skal gi elevane kompetanse som fremjar god psykisk og fysisk helse, og som gir høve til å ta ansvarlege livsval."(Utdanningsdirektoratet, 2019)

Det finnes som nevnt tilpasningsmuligheter for alle nivå i crossfit. Det kan bidra til å senke terskelen for å delta ut fra egne forutsetninger, og slik gi en opplevelse av mestring, glede og motivasjon i faget. Legger man til at crossfit også bidrar til at prinsippet om samarbeid blir sterkt ivaretatt gjennom ulike lagøvelser, kan det også tenkes at denne aktivitetsformen bidrar til å bygge gode sosiale relasjoner i skoleklassen. Crossfit er derfor, etter vår mening, godt egnet som aktivitet i kroppsøvingsundervisningen. Det skjer ikke ved at man rendyrker alle tekniske øvelsene slik at det blir en kopi av WOD-programmer som anvendes i crossfitboxer, men heller som et alternativ til den eksisterende undervisningspraksis som lærere legger opp til. Crossfit er lett å planlegge og lett å organisere, slik at kroppsøvingstimen blir effektivt utnyttet med et relativt høyt aktivitetsnivå for elevene. Vi vet at det er vanskelig å utnytte tiden godt i kroppsøvingsundervisningen. Mye tid går med til disiplineringstiltak og utenomfaglig virksomhet. Crossfit kan da bidra til en mer effektiv og selvregulerende undervisningsøkt, hvor det stilles krav til en klar og forutsigbar organiseringsstruktur.

Bjerke, Lyngstad & Lagestad (2016) viser til at elever med dårlig fysisk form ønsker en organisering av timen som i større grad vektlegger gruppebaserte eller individuelle øvelser. I mindre grupper kunne de utføre (del)ferdigheter på sitt nivå (differensiert), uten å være synlige for klassen i sin helhet. I tillegg trivdes både de med og uten god fysisk form når de kunne drive aktiviteter sammen med andre, og når timene var godt organisert av lærer, fordi det bidro til mer effektive økter og mindre «tull» i timene. Studien til Brattli, Hansen, Steiro & Ingebrigtsen (2014) viste at det var særlig de som var idrettsaktive på fritiden, som hadde høyest intensitetsnivå i kroppsøvingstimene. Crossfit kan i så måte utligne noe av denne ulikheten, og bidra til at også de som ikke er idrettsorganiserte på fritiden, kan oppnå større intensitet i kroppsøvingstimene. De oppdaget også at dersom man organiserte kroppsøvingstimene i mindre grupper, ville det bidra til mer effektive og høyere intensitet.

Vi mener crossfit kan og bør implementeres i kroppsøvingsfaget, og dermed bidra til å fremme fagets fremtidige kjerneelementer, fagets krav til differensiell undervisning og fagets helsefremmende potensial. Men det forutsetter en evne til å tilpasse crossfit til kroppsøvingsfagets kontekst og det kroppsmangfold som en skoleklasse består av.

NOTER

1 https://www.fitnessadvisory.org/2013/11/08/the-history-of-crossfit/

2 https://aktivtrening.com/trening/crossfit/sa-sterkt-vokser-crossfit

LITTERATUR

Bjerke, O., Lyngstad, I.K., & Lagestad, P.A. (2016). Trivsel i kroppsøvingsfaget blant elever med lavt og høyt oksygenopptak. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk., 2 (2), 1−13.

Brattli, V.H., Hansen, K.L., Steiro, M.J., & Ingebrigtsen, J. (2014). Intensitet og involvering i kroppsøving. Tidsskriftet FoU i praksis, 8(1), 43−59.

Enoksen, E., Tønnesen, E., & Tjelta, L.I. (2017). Styrketrening − i individuelle idretter og ballspill. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Lyngstad, I. (2010). Bevegelsesgleden i kroppsøving. I: Nygård, M. & Stene, M.: Forskning Trøndelag – 2010. Trondheim. Tapir Akademisk forlag.

Moen, K.M., Westlie, K., Brattli, V. H., Bjørke, L.K., Vaktskjold, A., & Elverum, K. (2015). Kroppsøving i Elverumskolen: en kartleggingsstudie av elever, lærere og skolelederes opplevelse av kroppsøvingsfaget i grunnskolen. Oppdragsrapport nr. 2 – 2015. Høgskolen i Hedmark: http://hdl.handle.net/11250/300725

Tjelta, L.I., Enoksen, E., & Tønnessen, E. (2013). Utholdenhetstrening − forskning og beste praksis, Cappelen Damm Akademisk.

Utdanningsdirektoratet. (2019). Læreplan i kroppsøving (KRO01-05). https://www.udir.no/lk20/kro01-05