Leseprosjekt skal lære barn om FNs bærekraftsmål

Bærekraftsbiblioteket er en norsk versjon av FNs Sustainable Development Goal Book Club, et opplegg der skoler, biblioteker og andre organisasjoner etablerer lesesirkler for barn i alderen 6 til 12 år. Tema for lesesirklene er FNs 17 bærekraftsmål, og i opplegget inngår lister over barnebøker som kan tas i bruk innenfor hvert av bærekraftsmålene.

I den norske versjonen er sekretariatet lagt til Norsk barnebok­institutt. Direktør og forskningsleder Kristin Ørjasæter forteller at man har måttet gjøre en del tilpasninger for å få opplegget til å fungere blant norske skolebarn.

Les også: Vi trenger bærekraftige lærere

Tilpasset norske forhold

− I det internasjonale FN-prosjektet la man ut ett mål per måned, det vil si at man skulle holde på i 17 måneder. Det fungerte dårlig for oss. Det fins så mange litteraturaktiviteter å konkurrere med her i landet. Derfor valgte vi heller å legge ut alt på en gang, slik at lærere, bibliotekarer og andre kan velge fritt når de vil jobbe med ett av målene og hvilket, sier hun.

− Vi har også tilpasset programmet til den norske skolevirkeligheten ved å utarbeide aktivitetsoppgaver og grundige lærerveiledninger og knytte disse nært opp til læreplanen. Her har det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling en sentral rolle, sier Ørjasæter.

Les også: Vil redde verda med utdanning som verktøy

Tilgangen på bøker

Ifølge Ørjasæter har det ikke vært vanskelig å finne bøker, både skjønnlitteratur og sakprosa er med, og det er forholdsvis mange flere sakprosabøker i Bærekraftsbiblioteket enn det deres andel av utgivelsene skulle tilsi. Hun opplever imidlertid at tilgangen på slike bøker er i ferd med å bedre seg, at det utgis litt mer sakprosa for barn nå.

− Temaer som dyr og natur har lenge fylt en stor del av den barnelitterære sakprosaen. Samfunnsrelevante temaer har det vært mindre av. Nå ser vi at tema som klima og miljø er blitt vanligere, og det gjør at sakprosaen for barn er blitt mer samfunnsrelevant, sier hun.

I boklistene vil man kunne se at enkelte bøker opptrer flere steder. Ifølge Ørjasæter skyldes ikke dette at man mangler egnede bøker, men at man har sett det som en fordel at noen bøker kan være utgangspunkt for diskusjon av flere bærekraftsmål. Det kan for eksempel være praktisk å kunne bruke et klassesett i flere sammenhenger.

Sekretariatet har ellers hatt kontakt med forlagene for å sikre seg at bøkene som står oppført, faktisk går an å få tak i. Her har man også tenkt at lydbøker og e-bøker er gode alternativer, men nå erfarer sekretariatet at det er usikkert i hvilken grad skoler og biblioteker ønsker å ta i bruk disse formatene.

Noen av målene var vanskeligere å illustrere enn andre. Hun nevner for eksempel mål nr. 17: Rike og fattige land skal samarbeide. Dette var ikke så lett å illustrere på en slik måte at barna stimuleres til selvstendig tenkning rundt bærekraftsmålet.

Barnelitteratur er litteratur

Men det å ta skjønnlitteratur for barn i bruk for konkrete læringsformål er ikke helt uproblematisk, innrømmer Ørjasæter. Hun var i utgangspunktet skeptisk til å sette barnelitteraturen inn i en ramme der målet er å lære om et spesielt emne.

− Vi har vært veldig opptatt av at barnelitteratur har sin egenverdi som estetiske objekter. Men dette prosjektet var rett og slett for godt til ikke å ta det inn, selv om vi møter oss selv i døra her. Det er ellers ikke så uvanlig at barnelitteraturen blander et estetisk formål med et læringsformål, og i aktivitetsmateriellet har vi lagt vekt på at det skal legges til rette for åpne litterære samtaler der barn selv skal utvikle sin forståelse. Målet er at litteraturen skal bli en hjelp til å kunne tenke selv, ikke at det litterære budskapet skal bli utredet for barna av en voksen, sier Ørjasæter.

− Målet med å presentere litteratur for barn må være at barn skal få mulighet til tenke selv, sier Kristin Ørjasæter, direktør for Norsk barnebokinstitutt.