Fem anbefalinger for smitteutsatte skoler
Debatt: Hvordan kan lærerne bruke erfaringene og kunnskapen vi har fra undersøkelser som ble gjennomført da skolene stengte i vår?
Mange skoleklasser og enkeltelever har denne høsten vært nødt til å arbeide hjemmefra i kortere eller lengre perioder som følge av korona, og spørsmålet om stenging av skoler er stadig aktuelt. Lærerhverdagen byr på krevende dobbeltarbeid når noen elever er hjemme mens andre er på skolen. Hvordan kan lærerne bruke erfaringene og kunnskapen vi har fra undersøkelser som ble gjennomført da skolene stengte i vår? Vi har fem råd.
Mange forskere har vært opptatt av hvordan lærere, foresatte, elever og skoleeiere opplevde våren 2020 da norske skolebygg var stengt som følge av korona-pandemien. Tilsammen ble det gjennomført over et dusin ulike undersøkelser, og mange av disse ble presentert i ulike medier fra april til august i år.
Enheten FIKS (Forskning, Innovasjon og Kompetanseutvikling i Skolen) ved Universitetet i Oslo er en brobygger mellom utdanningsforskning og læreres praksis ved norske skoler. Derfor har vi gått gjennom 13 spørreskjema-undersøkelser for å se hva vi kan lære av tiden med stengte skoler våren 2020. Finnes det noen generelle råd om hva som er viktig å legge vekt på når skoler og enkeltklasser igjen vurderer å stenge dørene som følge av smittespredning?
Les også: – Jeg er veldig glad i skolen, men det går litt nedover nå
I hovedsak viser undersøkelsene at det er store forskjeller mellom skoler, mellom distrikter og mellom skoleslag.
Elever og lærere på videregående skole rapporterte om litt andre utfordringer enn det som ble rapportert fra barnetrinnet. Noen tendenser ser imidlertid ut til å være gjennomgående. Anbefalingene vi gir må selvsagt nyanseres og tilpasses lokale kontekster.
Les også: Rapport: Unge mener de ikke er blitt lyttet til under pandemien
1. Etabler en klar digital infrastruktur
Grunnlaget for god, digital hjemmeskole legges i den ordinære opplæringen i skolebygget. Undersøkelsene viser at gode rutiner fra før skolene stengte ga færre utfordringer i å etablere en heldigital hjemmeskole. Ikke bare må den digitale grunnmuren være på plass, men skolen må også ha etablert gode rutiner og strukturer for digital produksjon, lagring og kommunikasjon.
Hvor finner elevene faglig informasjon, oppgaver og tilbakemeldinger fra lærere? Hvilke apper og programmer bruker elevene for å samarbeide og kommunisere? Den digitale skolen må ha enhetlige strukturer for dokumenter og lenker innenfor sine systemer. Og både lærere, foresatte og elever må kjenne disse.
2. Skap funksjonell digital kommunikasjon
Digital kommunikasjon er ikke det samme om kommunikasjon i det fysiske klasserommet. Mange lærere uttrykte at de savnet klasserommet våre 2020, ikke bare fordi de savnet å se mennesker ansikt til ansikt, men fordi lærere bruker de mulighetene et klasserom gir til å gi elevene god opplæring.
I et klasserom kan lærere gi elever umiddelbare tilbakemeldinger, de kan gi et klapp på skulderen eller en kort oppmuntring, de kan se på elevenes arbeid mens elevene jobber og gi umiddelbar tilbakemelding og ikke minst justerer lærere sin egen undervisning etter det som skjer i klasserommet.
Må de forklare noe en gang til? Er elevene utålmodige etter å komme i gang med eget arbeid? Disse mulighetene begrenses i en heldigital hjemmeskole. Lærere fortalte at de ikke fikk samme kontakt med elevene når hele klassen var samlet i et digitalt rom. I en digital hjemmeskole må lærere etablere nye strukturer og rutiner for kommunikasjon med elever og foreldre.
3. Gi elevene varierte utfordringer
Flere elever fortalte at de brukte mye tid på skolearbeidet i hjemmeskolen. Allikevel tyder noen undersøkelser på at elevene lærte noe mindre i skolefagene i denne perioden.
Elevene fikk ofte repetisjonsoppgaver eller øvelser som bestod i å lese, skrive eller se video. Noen elever opplevde dette som lite motiverende. Samtidig ga mange lærere på barneskolen oppgaver slik at elevene måtte bevege seg hjemme som å måle arealet på verandaen, gjøre utregninger knyttet til matlaging o.l.
Dersom elever allerede er trent i å utvikle og løse omfattende utfordringer som noen ganger strekker seg over lang tid, vil det være lettere å gi elever varierte og kreative utfordringer i en digital hjemmeskole.
4. Skap kultur for faglig dialog
Samarbeid og faglig dialog er utfordrende på digitale plattformer. I klasserommet arbeider mange lærere med en dialogisk helklasseundervisning og de hjelper elevene sine til å skape gode gruppediskusjoner. Undersøkelsene tyder på at i den digitale hjemmeskolen var det langt mer individuelt arbeid enn i det ordinære klasserommet.
Det var også langt mindre dialogisk undervisning i hjemmeskolen. Noen lærere fortalte at de hadde vanskeligheter med å etablere samarbeid mellom elevene i par eller grupper, mens andre hadde gode erfaringer med å etablere faste digitale grupper og faste tider for elevsamarbeid. De ga også elevene utfordringer som de måtte samarbeide om å løse.
Elever og lærere trenger både teknikker og strukturer for å skape undersøkende samtaler, men de må også utvikle forventninger om at de lærer gjennom dialog, og dette bør trenes i det fysiske klasserommet.
5. Bruk digitale plattformer for differensiering
Elever opplevde hjemmeskolen ulikt. Noen elever fortalte at de likte at de kunne arbeide uforstyrret og at de selv kunne velge hvilke skolefag og oppgaver de skulle arbeide med til enhver tid. Andre elever fortalte at de savnet både venner og lærere.
Noen lærere fortalte at elever som enten hadde vært fysisk fraværende før skolene stengte eller som hadde vært svært passive i skolearbeidet i klasserommet, deltok aktivt i skolearbeidet når alle elevene var hjemme. Samtidig var det en stor bekymring hos lærere for elever som de ikke fikk kontakt med.
I en heldigital hjemmeskole har elever behov for ulik oppfølging. Noen elever klarer seg godt på egenhånd, mens andre elever trenger mye støtte og kontakt.
En digital hjemmeskole gir lærere noen muligheter til å differensiere både oppgavetyper og hva slags støtte elevene får. En ulik oppfølging av elevene forutsetter at alle aktørene i skolesamfunnet, både lærere, skoleledere, elever og foresatte, aksepterer at elevene i samme klasse får ulik oppfølging fra læreren.
