Finansutvalgets medlemmer rystet da voldsutsatte Saers fortalte om egen sak

På møtet i finansutvalget 13. januar fortalte den voldsutsatte læreren Clemens Saers om hvordan han er blitt behandlet av sin arbeidsgiver etter at han ble angrepet av en elev på Oslo handelsgymnasium i 2014.

Utvalgsleder Andreas Halse (Ap) ga Saers 15 minutter til å orientere:

– Jeg ber ikke bystyret om å overprøve rettsapparatet. Jussen har talt. Nå dreier det seg om moral og et håndfast bevis på at Oslo kommune står bak Oslo-skolens lærere og vil sørge for å gjøre arbeidsplassen deres sikker, sa Clemens Saers.

Snart åtte år etter at han ble utsatt for vold fra en elev, kjemper Saers fortsatt for økonomisk kompensasjon fra sin arbeidsgiver. Erstatningssøksmålet nådde han ikke fram med. Retten slo fast at Oslo kommune ikke utviste grov uaktsomhet. Da er lovkravet for å få erstatning ikke oppfylt.
Les: Fikk vite at Saers ble tilbudt 150.000 kroner hvis han sluttet i jobben

I ettertid har både Folkeaksjonen nei til mer bompenger og Høyre foreslått å gi Saers erstatning likevel. Og med støtte fra Rødt ble det høsten 2021 flertall for Høyres forslag. Men i bystyremøtet i desember sørget byrådspartiene og Venstre for flertall for utsettelse og grundigere behandling.

Ny ordning behandles i februar

Bare to timer før finansutvalgets møte 13. januar 2022 fikk utvalgsmedlemmene oversendt et forslag fra byrådspartiene og Venstre om å utrede en ny kompensasjonsordning som skal innføres fra 1. januar 2023. Ordningen foreslås å ha tilbakevirkende kraft til 2013.

Utdanningsnytt har spurt finansbyråd Einar Wilhelmsen(MDG), hva som skjer videre.

– Denne saken vil bli behandlet i finansutvalgets møte 3. februar og i bystyret 16. februar. Det ligger som kjent an til å bli flertall for å opprette en egen økonomisk kompensasjonsordning for ansatte i Oslo kommune som under arbeid blir utsatt for vold. Ordningen skal være klar til starten av 2023, og det er jeg som finansbyråd som har ansvar for å utarbeide et mandat for utredningen av en slik ordning. Jeg vil orientere bystyret om mandatet så snart det er klart, sier Wilhelmsen.

Bjørn Revil i Folkets parti (FP), tidligere Folkeaksjonen nei til mer bompenger, fremmet både i 2019 og høsten 2021 forslag om at Oslo kommune skulle gi Saers en unnskyldning og erstatning for måten han er blitt behandlet på av sin arbeidsgiver i etterkant av voldshendelsen.

Om det nye forslaget sier Revil: – Det Venstre og byrådspartiene foreslår, er en ordning som ennå ikke er utredet, som ikke er vedtatt i bystyret og som det ikke er avsatt penger til. Det skaper usikkerhet om hvor vidt Saers noen gang vil få en erstatning fra sin arbeidsgiver.

Også Rødt og Høyre er skuffet

Heller ikke Eivor Evenrud i Rødt ser på forslaget fra byrådspartiene og Venstre som en løsning. Evenrud er leder for kultur- og utdanningsutvalget i Oslo kommune.

– Vi har vært klare til å ta opp Saers-saken på nytt i bystyret i flere måneder nå, noe byrådet ikke har ønsket. Sånn sett er det ikke overraskende at byrådspartiene har gått til Venstre. Men at det de foreslår nå er en løsning på Saers-saken er jeg uenig i. Det eneste som kunne løst denne saken er om de stemte for forslaget om å gi Saers en form for erstatning, sier Evenrud.

Rødt gikk i fjor høst inn for å støtte Høyres forslag om å gi Saers en billighetserstatning. Forslagsstiller Mehmet Kaan Inan er skuffet over at Høyres forslag ikke ble realitetsbehandlet i bystyremøtet i desember 2021.

– Det er fint at Venstre og byrådspartiene endelig er enige med oss i at vold mot lærere er et stort problem. Men da er det synd at de ikke har tenkt å gjøre noe med dette nå. Forslaget fra byrådspartiene og Venstre bærer preg av berøringsangst. Dette er et tafatt forsøk på å ikke ta stilling til Høyres forslag om å utbetale billighetserstatning til Clemens Saers. Isteden velger de å skyve saken flere år fram i tid, sier Inan. Han er Høyres skolepolitiske talsperson.

Byråden håper på støtte

Clemens Saers fryktet at møtet i finansutvalget ville bli holdt for lukkede dører. Men i stedet ble kommuneadvokaten løst fra taushetsplikten de er pålagt om hvilke råd de gir Oslo kommune.

Da byråd for oppvekst og kunnskap Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) fikk ordet sa hun:

– Det Clemens Saers har opplevd, skal ingen oppleve på jobb for Oslo kommune. Han har fått de erstatningene han har krav på etter loven, men vi som arbeidsgiver kan gjøre mer. Samtidig er det vårt ansvar å sørge for likebehandling. For dessverre finnes det eksempler på andre arbeidstakere i kommunen som er blitt utsatt for alvorlige voldshendelser med store konsekvenser for dem.

Ifølge kommuneadvokaten er utbetaling av erstatning til Saers i strid med prinsippet om uforholdsmessig forskjellsbehandling i Grunnloven. Det ble vist til Grunnlovens paragraf 98 som har følgende ordlyd: «Alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.»

Både byråden og kommuneadvokaten frykter at erstatning til Saers vil skape presedens. Men jurister Høyre har kontaktet er uenige i at en billighetserstatning vil skape presedens. Ordningen som er foreslått utredet skal ikke bare omfatte lærere, men også ansatte i helsevesenet, NAV og andre sektorer. Eidsvoll rådet utvalgsmedlemmene til å støtte utredningen av ny ordning.

– Ringte rektor, ingen kom

Da Clemens Saers fikk ordet, snakket han om sine opplevelser i etterkant av voldsepisoden.

– Alle vet hva som skjedde på Oslo Handelsgymnasium den maidagen i 2014. Jeg ble nesten drept av en elev, men to elever reddet mitt liv. I ettertid fikk elevene instruks om ikke å snakke med medelever om hendelsen, heller ikke med andre lærere, fortalte Saers.

Han la til at hendelsesforløpet er beskrevet i dommene fra tre rettsinstanser.

– Da jeg etter å ha kommet til bevissthet igjen, ringte rektors kontor og ba om hjelp, kom det ingen. Noen dager senere beskyldte kommunens advokat meg for å ha utløst voldshandlingen. «Vi har vitner på at det var du som angrep eleven, Clemens», sa advokaten.

– Versjonen verserte – og verserer fortsatt – til tross for at tre rettsinstanser har lagt til grunn min og vitners beskrivelse av hva som skjedde. Overfallet har skadet meg for livet, men for meg er måten Utdanningsetaten og Oslo Handelsgymnasium behandlet meg på i ettertid det verste. Jeg ble en persona non grata, frosset ut på lærerværelset. Ledelsen beskyldte meg for å trakassere elever, og uten at jeg fikk mulighet til å forklare meg, ble jeg tatt av undervisningen i en av klassene mine.

Dette, ikke overfallet, førte ifølge Saers til at han ble sykemeldt i nesten to år.

– Ble beskyldt for å være rasist

– Etter 43 år som lærer var jeg fratatt all ære både som lærer og menneske. Verst var beskyldningene om at jeg var rasist, fortalte han.

Ifølge Saers har han hatt utgifter på 1,7 millioner kroner for å bringe saken inn for retten. Voldsoffererstatningen han ble tilkjent etter straffesaken mot eleven, har han ikke sett noe til forklarte han. Men han er blitt innvilget yrkesskadeerstatning.

– Alle kan synes det er trist og leit det som skjedde med meg og beklage det. Men hva skal jeg med det? Jeg ber om en reell beklagelse slik at volden mot lærere blir tatt på alvor, ikke nettkurs lærerne blir bedt om å ta på sin fritid. Jeg vil ha en beklagelse som vil gi dagens, og neste generasjon lærere en trygg arbeidshverdag. Det er mitt anliggende, sa Saers.

Både i tingretten og lagmannsretten fikk Oslo Handelsgymnasium kritikk for måten de behandlet den farlige eleven på og for mangelen på informasjon til lærerne. Men siden retten kom til at kommunen ikke hadde handlet grovt uaktsomt, var vilkåret for å betale ut erstatning ikke oppfylt.

– En av hovedgrunnene til at skolebyråden ikke vil gi meg erstatning og beklagelse, er frykt for presedens. Men jusprofessor Jan Frithjof Bernt, som har engasjert seg i min sak, har uttalt at min sak er så spesiell at det ikke er noen grunn til å frykte presedens. La oss håpe det, sa Saers.

– Ny ordning løser ikke voldsproblemet

Om den foreslåtte ordningen som byrådspartiene og Venstre nå vil utrede sa Saers at mye fortsatt er uklart med forslaget, men at det ligner på statens ordning med erstatning til voldsofre.

Samtidig var han klar på at ordningen ikke løser problemet med vold i skolen.

– Det blir som å bygge en oljeplattform uten rekkverk, for så å spandere gips på arbeiderne hvis de ramler ned. Forslaget gjør ingenting med problemet vold i skolen, ifølge Saers.

– Det jeg slåss for er en ordning der lærerne i Oslo og lærere i hele resten av landet skal ha en trygg arbeidsplass å gå til. Kommer ikke dere politikere nå på banen og tar et ansvar for meg, og for alle andre lærere, så vil min kamp fortsette, avsluttet Saers som ba politikerne lese Arbeidsmiljøloven.

– En skrekkhistorie

Etter Saers innledning, ble det klart at det han fortalte gjorde inntrykk på utvalgsmedlemmene.

– Du holder et kraftfullt og opprørende innlegg om hva du har opplevd og om måten saken din er blitt håndtert på, sa utvalgsleder Andreas Halse fra Arbeiderpartiet.

– Takk Clemens Saers for innføringen i en skrekkhistorie. Det er rystende å høre hva du har vært utsatt for, sa Elin Horn Galtung fra Høyre.

– En sterk historie man blir rystet av å høre, sa Arvid Ellingsen fra SV.

– Jeg har selv vært verneombud i Osloskolen tidligere og jeg kan bekrefte at Oslo-skolens måte å behandle lærere på, som har sagt fra om helt relevante ting, er like ille nå som den var da. Det Saers er blitt utsatt for, er en forferdelig stygg historie, sa Bjørn Revil fra Folkets parti.

– Det er fint at byrådspartiene foreslår en erstatningsordning til lærere som har opplevd slike ting som det du forteller om. Det skulle baren mangle. Men jeg skjønner ikke hvorfor du ikke kan få erstatningen her og nå, sa Per Trygve Hoff fra Høyre.

På spørsmål fra Hoff om hva Saers synes om at det vil ta et par år før ordningen opprettes, svarte Saers: – Jeg var 62 da det skjedde. Nå er jeg 70. Hvem av dere har en garanti for at dere blir 90?