Høyre advarer mot å gjøre Oslo-elevene til forsøkskaniner

Saken er oppdatert 18.40 med kommentar fra bystyrerepresentant Hallstein Bjercke i Oslo Venstre. Han er nestleder i Kultur- og utdanningskomiteen. Bjercke støtter byrådets plan om å prøve ut alternative vurderingsformer og alternativer til dagens eksamen.

– Vi er opptatt av alle gode tiltak som gjør at elevene våre i Oslo-skolen lærer mer. Vi er ikke imot å forsøke nye vurderingsformer, men de nye vurderingsformene må være forskningsbaserte, sier Mehmet Kaan Inan, Oslo Høyres skolepolitiske talsperson.

Lørdag kunne Utdanningsnytt fortelle at Oslo skal teste ut alternative vurderingsformer i skolen. Utdanningsetaten har, på oppdrag fra byrådsavdelingen, laget klar en skisse til hva som skal testes ut og hvordan.

Alternative vurderingsformer som kan prøves ut er mappemetodikk, langtidsoppgave, eksamen i praktisk–estetiske fag, forsøk med todelt eksamen (skriftlig og muntlig) og/eller forsøk med tverrfaglig eksamen. Den 6. februar lanseres skissen på et seminar i Utdanningsetaten i Oslo.

Elevorganisasjonen i Oslo har allerede uttalt at de er positive. Hos Utdanningsforbundet er de litt mer lunkne.

Mehmet Kaan Inan understreker at nye vurderingsformer ikke må lages på et lukket møte i Arbeiderpartiet eller Sosialistisk Venstreparti.

– Det viktigste for oss er at elevene lærer det de skal og at de fullfører skolen. Vi må ikke gjøre elevene til forsøkskaniner, advarer Inan.

Han mener det viktigste tiltaket for å få flere elever til å fullføre, er å satse på lesing, skriving og regning.

Frykter merarbeid for lærere

Bjørn Revil fra Fremskrittspartiet i Oslo har også merket seg Utdanningsetatens skisse.

Oslo kommune skal prøve ut alternative vurderingsformer

Revil sitter i Kultur- og utdanningsutvalget i Oslo bystyre. Han frykter at alternative vurderingsformer vil påføre lærerne merarbeid og spør blant annet om merarbeidet bør lønnes? Han er også bekymret for at alternative vurderingsformer øker sjansene for juks.

Dette er de åtte spørsmålene Revil har sendt.

1. Er det gjennomført noen konkret undersøkelse av hvordan den enkelte lærers tidsbruk blir påvirket av innføring av nye vurderingsformer? I så fall, hvem har gjennomført undersøkelsen?

2. Hvis nei, vil byråden ta initiativ til at dette blir undersøkt?

3. Dersom lærerne blir påført merarbeid i forbindelse med endring av vurderingsformene, er det byrådens oppfatning at dette merarbeidet bør lønnes?

4. Har alle fagforeningene som organiserer lærere fått mulighet til å kommentere dette før ordningen blir innført?

5. Er vurderingsformene utarbeidet av byrådsavdelingen, slik artikkelen i Utdanningsnytt kan tyde på?

6. Har foresatte blitt tatt med på råd før dette innføres?

7. Dersom innføringen medfører økte administrasjonsomkostninger i etaten eller ved den enkelte skole, hvordan er dette tenkt håndtert?

8. Erfaringsmessig vil endring i vurderingsformer kunne slå negativt ut for noen elevgrupper. Har Elev- og lærlingeombudet blitt invitert til å uttale seg om prosessen?

Skal jobbe forskningsbasert

Trude Slemmen Wille, spesialkonsulent i Utdanningsetaten forsikrer Inan og Revil om at det skal jobbes forskningsbasert.

– Det er viktig for UDE å jobbe forskningsbasert i denne prosessen. I tillegg til å se til Kvalitetsutviklingsutvalget har vi engasjert forsker Sverre Tveit ved Universitetet i Oslo til å bistå Utdanningsetaten i arbeidet med å følge opp oppdragsbrevet fra byrådsavdelingen.

Tveit var en av forskerne i Eksamensgruppa til Utdanningsdirektoratet, og har jobbet mye med temaene vurdering, eksamen og mappevurdering i Norge og internasjonalt de siste 20 årenes, sier hun.

Venstre støtter utprøving

På spørsmål til Hallstein Bjercke, leder av Oslo Venstres bystyregruppe, om hva han mener om byrådets plan om alternative vurderingsformer i ungdomsskolen og i videregående, sier han:

- Dette er vi i Oslo Venstre positive til. Utprøving av alternative sluttvurderingsformer er noe som ligger inne i vårt forslag til bystyreprogram som blir vedtatt nå i helgen, 11 og 12. februar. I Venstre står vi fast ved at det er behov for ekstern sluttvurdering i skolen, men hvordan denne skal innrettes, har vi godt av å få mer kunnskap om. Da må også noen stå i bresjen for å prøve ut ulike modeller, sier Bjercke.

Bjercke er dessuten åpen for å gi elevene økt frihet til å velge eksamensfag og eksamensform.

- Når vi nå skal tenke nytt, er det viktig å se på hvordan en sluttvurdering best mulig kan tilpasses elevenes ferdigheter. Skolen bør forsøke å få ut det beste i hver enkelt elev, og da er det sunt å ha et mangfold av ulike vurderingsformer. Kanskje bør denne utprøvingen også se på økt valgfrihet for elevene i valg av eksamensfag og eksamensform? Det kan spille en nøkkelrolle i jobben med å gjøre skolehverdagen mer motiverende, sier Bjercke.