Når det ikke går som forventet: En innføring i praktisk kunnskap
BOKOMTALE: Når myndighetene gjør endringer og lager nye planer for opplæringen i skole og arbeidsliv, hvilken type kunnskap er det de da er opptatt av at unge mennesker skal tilegne seg?
Uansett svar: Det er nå kommet en bok som er egnet til å utvide den vanligste forståelsen av hva som legges i begrepet kunnskap.
Læreplanverket fagfornyelsen ble tatt i bruk fra 2020. Den ble til som et resultat av en utviklingsprosess under reformen Kunnskapsløftet lansert i 2006.
Men når myndighetene gjør endringer og lager nye planer for opplæringen i skole og arbeidsliv, hvilken type kunnskap er det de da er opptatt av at unge mennesker skal tilegne seg? Uansett svar: Det er nå kommet en bok som er egnet til å utvide den vanligste forståelsen av hva som legges i begrepet kunnskap:
«Innføring i praktisk kunnskap». Egil Sigvald Fuglseth og Catrine Torbjørnsen Halås er redaktører. Totalt er det 9 forfattere som har bidratt, alle med tilknytning til Nord universitet i Bodø.
Boka markerer og utdyper praktisk kunnskap som et eget fagområde. Innenfor dette fagfeltet forsker en på hvordan en utvikler og lærer kunnskap i praksis, for eksempel på en arbeidsplass eller i yrkespraksis. «Hensikten er å bli mer bevisst på å forstå hva som ligger bak profesjonelle beslutninger og handlinger slik at vi både kan forholde oss kritisk til vår erfaringsbaserte kunnskap og samtidig utnytte den», heter det på baksiden av boka.
Kyndige yrkesutøvere bærer med seg betydelige innsikter som det bare delvis er mulig å sette ord på. De har det i hode, kropp, hender og bevegelser. Boka «Innføring i praktisk arbeid» er skrevet for studenter og ansatte ved akademiske læresteder. Den omtales her primært fordi utgivelsen kan være en kilde til utvikling av større respekt og forståelse av egenarten ved praktisk kunnskap.
Boka består av 17 selvstendige kapitler. Redaktørene opplyser at disse gjerne kan leses hver for seg. Boka er organisert i tre hoveddeler.
Begreper
Første del gjennomgår grunnleggende begreper som erfaring, praksis, klokskap, svar-evne, dvs. evne til å møte utfordringer som oppstår underveis. Videre tematiseres begrepet taus kunnskap og praksisfortellinger. Dessuten behandles begrepet erfaringsdiskrepans (se nedenfor). Det oppfatter jeg som et kjernebegrep i deres måte å studere yrkeserfaringer på.
Fenomener en møter
Den andre delen behandler fenomener som en vil møte innenfor de fleste typer praktisk arbeid. Det dreier seg blant annet om vaner, blinde flekker, etikk, kreativitet, rutiner og intuisjon.
Metoder
Innholdet i denne tredje delen om metoder til bruk under studiet av praktisk kunnskap har ikke karakter av en håndbok. Derimot dreier det seg om hvordan en kan skrive fram kunnskap. Her står blant annet skriving av essay, refleksjon og analyse sentralt.
Diskrepanserfaring
Dette er et uvanlig ord, men et nøkkelord for å forstå mye av innholdet i denne boka. Meningen er enkel: Diskrepanserfaringer er den type erfaring som oppstår når det som skjer underveis i et arbeid, blir annerledes enn det praktikeren forventer. Denne forskjellen mellom det som var forventet, og det som oppstår, interesserer flere av forfatterne. De legger vekt på at utforskning av denne forskjellen gir en særlig mulighet for å vinne ny innsikt i faget. Dette behøver ikke bare være erfaringer om ting en ikke får til, eller at utstyr og materiell ikke holder mål. Som diskrepanserfaring inkluderes også det at noe går lettere enn forventet.
Refleksjon over egne og andres diskrepanserfaringer betraktes som en særlig verdifull anledning for læring. Metodedelen i boka dreier seg derfor mye om hvordan dette kan skje.
Men hva med sansene?
Et av kapitlene i boka heter «Blinde flekker». Det handler om det at en som yrkesutøver ikke har mulighet for å oppdage alt som skjer under arbeidet. Det er et naturlig tema i en bok som dette.
LES OGSÅ: Historien om lærerstudentene som forsvant er blitt bok
Men underlig er det at det nesten ikke står noe om blikket til yrkesutøvere som oppdager mye andre ikke har øye for. – Sansning er et helt fundamentalt fenomen i hvordan læring og erfaring blir til. Forfatternes manglende interesse for persepsjon og sansning bidrar etter min oppfatning til at boka på tross av at ordet praktisk forekommer i tittelen, ofte kan virke unødvendig abstrakt.
Konklusjon
Denne boka anbefales for fag- og yrkeslærere som ønsker å komme nærmere egenarten ved å utføre det praktiske arbeidet de allerede utøver og behersker. Videre antar jeg at den vil gi god bakgrunn for å samtale med og gi veiledning til elever og lærlinger. Ideen med å ta utgangspunkt i erfaringer som ikke svarer til forventningene, kan gi spennende læring både for mester og svenn. Ellers tror jeg at det å arbeide med denne boka kan gjøre det lettere å kommunisere om eget fag til personer med en helt annerledes bakgrunn. – For den som vil forske på området praktisk kunnskap, kan denne boka være en nødvendighet.
