Studenter i Mexico hadde en markering seks år etter at de 43 lærerstudentene forsvant. Her viser de bildene av de 43 savnede.Foto: AP photo/Rebecca Blackwell
Historien om lærerstudentene som forsvant er blitt bok
Den 26. september er det sju år siden 43 lærerstudenter i Mexico forsvant sporløst. Hendelsen og etterspillet er blitt tegneseriebok. Nå er det også oversatt til norsk.
!Ayotzinapa – i live da de tok dem! beskriver i tegneserieform hva som hendte da 43 lærerstudenter, alle unge menn, ble bortført for siden å aldri bli funnet. Andalucía K. Soloff, som har forfattet teksten, arbeider som journalist i Mexico. Hun forteller at hun valgte tegneserieformatet fordi hun ønsket å nå ut med historien til de som ikke leser artikler i aviser og tidsskrifter.
Annonse
− Jeg så potensialet for å nå et annet publikum. Det er vanskelig å holde oppmerksomheten til dagens lesere over tid, og jeg har selv alltid likt å lese tegneserier og tror på det å formidle gjennom bilder, sier Soloff.
− Dessuten har jeg erfart at temaet jeg ønsket å formidle, angsten og frykten som mennesker opplever i slike situasjoner, er vanskelig å formidle i artikkelform. Når man bruker tegninger, så kommer man nærmere menneskene det handler om.
Andalucía K. Soloff har selv gjennom flere år levd hatt lange opphold sammen med foreldrene som fortsatt håper på å få se sine sønner igjen, i det minste få vite hva som har skjedd. Hun har også nær kontakt med de studentene som overlevde aksjonen.
Soloff har laget historien i tegneserieformat for nå ut til flere.
Vanlig at mennesker bare forsvinner
Historien om de 43 studentene er dessverre ikke er så unik i det mexicanske samfunnet. I løpet av 12 år er 40 000 mennesker forsvunnet i Mexico, og det dukker stadig opp nye massegraver med ukjente ofre. Så hvordan kan det ha seg at akkurat denne saken har fått så mye oppmerksomhet?
− Myndighetene er vant til å slippe unna med det meste når de skal etterforske forsvinninger. Og dette var studenter fra fattige kår som man i utgangspunktet oppfattet som brysomme og som man trodde at man kunne behandle etter forgodtbefinnende. Men denne gangen organiserte foreldrene og medstudentene seg og nektet å gi opp, sier Soloff, og mener det er derfor dette er blitt en sak som fortsatt legger press på myndighetene.
Tvilsomme forklaringer
Underveis har foreldrene blitt presentert for mange ulike forklaringer på hva som har skjedd, blant annet er det hevdet at de døde studentene ble brent på en søppelfylling. Men så har det vist seg at ingen av forklaringene holder vann, og ulike aksjoner fra foreldre og medstudenter har sørget for at saken etter hvert har fått internasjonal oppmerksomhet og er blitt en sak som de ansvarlige ikke klarer å få avsluttet.
Vi spør Soloff hvordan det kan ha seg at de ansvarlige ikke har tatt grep for å få denne saken avsluttet. Man har tross alt innrømmet at studentene er blitt bortført og drept, og alle vet at det lokale politiet har vært medansvarlige. Så hva kan man fortsatt ha å skjule?
− Vi vet at aksjonen ble overvåket av militæret. Folk spør seg hvorfor de ikke grep inn når de så hva som skjedde, sier hun.
− Jeg tror et vesentlig moment var at hæren var aktiv i aksjonen mot studentene. Hæren har i utgangspunktet stor prestisje i befolkningen, kanskje den eneste institusjonen som de fleste kan støtte, og det ville være ødeleggende for deres omdømme om det ble kjent at de har spilt en viktig rolle i disse studentenes forsvinning.
Annonse
Overvåker de som leter etter barna sine
Så vet man nå mer enn man visste da boken kom ut for to år siden?
Ikke så mye, forteller Andalucia K. Soloff. Kun tre studenter er nå identifisert gjennom små brente fragmenter, uten at man vet mer om hva som er skjedd med dem. Nylig har man dessuten avslørt at nære familiemedlemmer til de savnede studentene er blitt overvåket gjennom programvare som er blitt installert på telefonene deres.
− Folk spør seg hvorfor man bruker så mye energi på å overvåke de som leter etter barna sine framfor å heller bruke ressursene på å finne de som er savnet, sier Andalucie K. Soloff.
