– Miljøterapeutens sosialfaglige rolle er viktig for både elevene og mine ansatte. Alle skoler trenger slik kompetanse og at noen har tid til dem som trenger det i en travel skoledag, sier Synnøve Merete Kvitvang. 

Hun er rektor ved Beitstad skole i Steinkjer. 

Før sommeren bestemte politikerne i kommunen å kutte i antall miljøterapeuter ved skolene. Det resulterte i at tre skoler, deriblant Beitstad, mistet sin miljøterapeut. 

I august ropte rektorene varsku i Steinkjer-avisa: 

– Det å ta bort miljøterapeuter forringer systemet vi ønsker med robuste barn og tidlig innsats, sa rektor ved Lø barneskole, Gerd Thorshaug. 

– Det betyr at laget rundt eleven svekkes. Mye av den jobben faller da på lærerne. Det synes jeg er veldig synd. Vi trenger faglærerne til det de skal gjøre i klasserommene. Jeg ønsker at lærere skal få lov til å være lærere, sa Synnøve Merete Kvitvang.

Nå har det gått noen uker. Kvitvang merker godt at de har mindre ressurser enn før: 

– Vi merker tydelig at det er færre hender i år. Som rektor har jeg flere ganger denne høsten gått fra mine oppgaver og bistått med arbeid som hører til miljøterapeut-rollen. 

Ikke-lovpålagte stillinger

Lærernormen ble innført i 2018 og setter et tak på antall elever per lærer. 

Det innebærer at det maks skal være 15 elever per lærer på 1.-4. trinn og 20 elever per lærer på 5.-10. trinn. 

Da normen ble innført var det flere som advarte mot at flere ressurser til lærere ville føre til mindre penger til andre yrkesgrupper i skolene. En evaluering i 2022 viste at det ikke hadde skjedd.

Men nå kuttes miljøterapeutene i flere kommuner. 

Kragerø kommune er i økonomisk trøbbel. Politikerne der har vedtatt å redusere antallet miljøterapeuter i skolene. Det sparer de 350.000 kroner på i 2024 og 1,4 millioner i 2025.

I Bærum ryker også støttepersonal. 

Les også:  KS: Milliardsprekk i kommunebudsjettene

Neste år skal kommunen spare 200 millioner neste år. I 2027 er tallet 1 milliard. 

Blant kuttforslagene er å redusere dagens bemanning i skolene med cirka 100 årsverk. 

Og som kommunedirektøren selv skriver: 

«Den nasjonale normen for lærertetthet skal holdes. Dermed må reduksjonen i bemanning skje gjennom reduksjon av ikke-lovpålagte stillinger som er knyttet til for eksempel ledelse, miljøpersonale, bibliotek og tilsyn.»

– Det er oppsiktsvekkende korttenkt, sier leder i Utdanningsforbundets leder Bærum, Bjørn Sigurd Hjetland. 

– Disse funksjonene ble styrket etter en stor fremvekst av ungdomskriminalitet, relativt høye tall på utenforskap og uønsket skolefravær. Tiltakene har vist seg å fungere. Men nå er forslaget å fjerne miljøterapeutene og miljøarbeiderne igjen. Det kan bli dramatisk for de barna og ungdommene som er helt avhengig av denne oppfølgingen. 

– Bare ord

Han mener løsningen på sikt må bli å lovfeste krav om flere yrkesgrupper i skolene. Barneombudet har tidligere foreslått det samme. 

– Så lenge vi har en kommunal sektor som betrakter en hver minstenorm for bemanningsnorm som maks, må vi innføre normer på absolutt alt. Men da trenger vi også et storting og en regjering som sørger for midler til slike tiltak, sier Hjetland. 

I vinter la regjeringen frem en ny strategi for å få flere lærere i skoler og barnehager. Der heter det blant annet at  «lærere skal få mer tid til å være lærere, ved at laget rundt barn og unge blir styrket». 

I sitt utkast til partiprogram for 2025-2029 gjentar Arbeiderpartiet lovnaden: 

«Vi skal styrke laget rundt elevene og legge til rette for at flere gjennomfører skoleløpet», står det. 

Slike løfter er Hjetland luta lei av. 

– De er ikke verdt papiret de er skrevet. Regjering og stortingspartier snakker om 60 prosent barnehagelærere, om å arbeide mot ungdomskriminalitet og mer praktisk undervisning. Men det følger ikke med en krone. Det er bare ord. Da er vi akkurat like langt, sier han. 

Vil ikke lovfeste krav

Mandag legges statsbudsjettet frem. Da blir det også klart hvilke overføringer regjeringen vil gi kommunene i 2025. 

Fredag stilte Utdanningsnytt kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun spørsmål om regjeringen vil lovfeste krav til andre yrkesgrupper i skolen, for å sikre at laget rundt eleven styrkes. 

Hennes statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar sendte følgende svar på e-post: 

– Det er i dag store forskjeller på kommuner når det gjelder kapasitet, kompetanse og organisering. Skolene er også ulike i størrelse og har ulike behov. Det må derfor være rom for at lagene rundt elevene kan ha ulik sammensetting og samarbeidsform. Kommunene må sette sammen laget tilpasset sine forutsetninger, utfordringer og behov. Det er lite hensiktsmessig at det fra nasjonalt hold defineres hvordan kommunene skal organisere laget rundt sine elever.

I fjor ble skolene lovet flere miljøterapeuter og ekstra penger – nå stanses satsingene

Må spare penger: Barnehagene får ikke holde foreldremøter på kveldstid