Tromsø-lærere frykter 2021-budsjettet:
– Regjeringen skaper enda større usikkerhet

– Tromsøs økonomi var i krise før koronaen inntraff, og i forbindelse med pandemien har kommunen bare fått refundert om lag halvparten av de ekstra utgiftene de har hatt, sier Rune Bakkejord, leder for Utdanningsforbundet i nettopp Tromsø.

– Andre sammenlignbare kommuner har over år bygget opp et disposisjonsfond. Vi har også et slikt fond, men det er tomt. Vi kan ikke dekke inn de ekstra utgiftene, ei heller holde budsjett.

Les også: Tillitsvalgte frykter ytterligere kutt etter korona-krisen

Forrige fulgte han spent med da regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2021. Men han sitter igjen med flere spørsmål enn svar.

– Det kom ingen tall, og det skaper enda større usikkerhet. Kommunene må legge sine budsjett for 2021 nå. Med et resultatmessig underskudd fra 2019 på 54 millioner i bagasjen, i tillegg til cirka 70 millioner i ekstrautgifter i forbindelse med korona som ennå ikke er dekket inn, står vi egentlig 100 millioner i minus før 2021, sier Bakkejord.

Les også: KS: – Barnehagenormene er underfinansiert

Frykter samme skvis

Regjeringens forslag er 2 milliarder kroner mer i frie inntekter til kommuner og fylker neste år. I tillegg lovet kommunalminister Nikolai Astrup (H) onsdag å dekke alle ekstrautgifter til koronapandemien. Men regningen kjenner han enda ikke. Arbeidsgruppen som jobber med dette vil først legge frem sine beregninger i midten av oktober.

Det betyr at penger for å dekke kostnader for i år vil bli en del av endringene – nysalderingen – som gjøres mot slutten av året.

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal kaller det en oppskrift på kutt.

– Jeg kan ikke skjønne annet enn at kommunen må budsjettere på en måte som viser hvordan vi skal ta inn 100 millioner, ettersom de ikke har noen andre garantier på bordet, sier lokallagslederen i Tromsø.

Bakkejord stusser også over at regjeringen planlegger å bruke 20 milliarder på korona-pandemien neste år. Mens regnskapet for 2020 viser at det er gått med 125 milliarder kroner.

– Hva baserer de det på? Jeg er redd for at vi ender i en situasjon der vi får store lokale utbrudd også neste år, og da risikerer kommunene å bli stående i akkurat samme skvis som i år, sier han.

LES OGSÅ:

Barnehage, skole og utdanning i statsbudsjettet: Her er de viktigste punktene

– Skaper usikkerhet

Opposisjonen kom også med kraftig kritikk av regjeringens budsjettforslag onsdag. SV og Senterpartiet mener regjeringen «sultefôrer kommunene». Sp pekte på at av de to milliardene i økte frie inntekter vil mesteparten gå til eldreomsorgen.

Arbeiderpartiet rettet skyts mot regjeringen for at de kutter 100 millioner kroner i bemanning i barnehagene. Kuttet skyldes av overgangsordningen som ble innført i forbindelse med bemanningsnorm i barnehagene avsluttes, men Arbeiderpartiet på sin side mener ordningen burde vært videreført i 2021 på grunn av merutgiftene kommunene allerede har.

– Jeg vet ikke hvilke utslag det vil gi i Tromsø, men jeg deler bekymringen for usikkerheten det skaper, sier Rune Bakkejord.

Les også: Høyres Mathilde Tybring-Gjedde svarer på budsjett-kritikken: – Et løft for utdanning og kompetanse

Han frykter generelt at det er barn og unge, barnehager og skoler, som må betale prisen i 2021. Trass i at fagfolk fra forskjellige sektorer, fra skole, politi, rus og psykiatri og helse har advart mot kutt i budsjettene som berører barn og unge, ble det allerede i fjor vedtatt millionkutt.

Selv om det nå kommer mer i frie midler til kommunene er han spent på om det er nok, og om pengene vil nå frem til skoler og barnehager.

– Hittil har vi sett at økningen vi frie midler ikke har vært stor nok til å dekke inn de økte utgiftene kommunen har. Når vi i tillegg sliter med et stort underskudd, sier det seg selv det må strammes inn på driften i årene som kommer.

Savner øremerkede midler

Bakkejord har fulgt pengene som er bevilget Tromsø kommune tidligere. Hans undersøkelser viser at øremerkede midler til lærernorm og tidlig innsats snarere er gått til å finansiere helt andre deler av kommunen på grunn av overforbruket de siste årene.

– På fire år, fra 2016 til 2019 har Tromsø kommune mottatt 113 millioner i øremerkede midler. Men bare 48 av disse er gått til nye lærerårsverk, sier Bakkejord.

Hans regnestykke viser at i perioden 2016 – 2019 har antall lærerårsverk til ordinær undervisning økt med 67,82 og elevtallet i samme periode har økt med 11. Hvis man forutsetter at et lærerårsverk i den samme perioden koster kr 720 000,- inkludert sosiale utgifter vil 67,82 lærerårsverk koste 48 830 400, uten at man tar høyde for elevtallsøkningen.

– Tromsø kommune har med andre ord brukt over 64 millioner av midler som skulle gå til å øke antall lærerstillinger på noe annet fra 2016 til 2019. Om kommunen hadde brukt disse pengene på lærerstillinger kunne vi også bedre møtt de utfordringene vi har hatt i korona-krisen, sier han.

– Først har kommunen ikke tilsatt det antallet lærere de skulle, og i neste omgang må det kuttes ytterligere. Det er dobbelt negativ effekt. Jeg frykter at vi ikke vil klare å oppfylle samfunnsoppdraget vårt som skole i Tromsø. Vår profesjonsintegritet, som fagfolk og voksne i skoler og barnehager, blir sterkt utfordret, sier Bakkejord.