Da Alexander var åtte fikk han hjerneslag. En ombygd dumper reddet yrkesdrømmen
Alexander Letrud (25) sliter med spasmer i høyre arm og bein etter et hjerneslag som åtteåring. Men er i full jobb som anleggsmaskinfører.
Denne artikkelen ble første gang publisert i utgave 2 av Yrke, 2018.
– Stig på! Alexander Letrud har tatt plass i førerhuset på anleggsmaskinen, en Volvo dumper A35 E.
Nå starter han motoren og kjører en tur inne på anleggsområdet til Hovemoen Grustak på Lillehammer, hvor han arbeider for Veidekke.
– Her har jeg spaker for både styring, gir og tipp på venstre hånd, forklarer Alexander. Det er disse som er spesialbygd for ham. Med hjelp av disse spakene kan han kjøre den store anleggsmaskinen, selv om han har spasmer i hele høyre arm.
Kjører lass på lass
Han kjører ned til grustaket. Han kan holde rattet med høyre hånd når han kjører rett fram. Men når han svinger dumperen, vrir han den runde styrespaken med venstre hånd. Elegant. Lettvint.
I grustaket står en gravemaskin som lesser grus på dumperen. Når lasteplanet er fullt med grus, kjører han et par kilometer opp til stedet hvor han skal tippe grusen, knuseverket.
Ved hjelp av tippspaken på venstre side, tipper han lasten ned i en sjakt. Grusen sorteres. Noe blir til fin sand. Steinene knuses i forskjellige størrelser og brukes til alt fra veibygging til å fylle opp tomter hvor folk skal bygge hus eller hytter.
Han tipper grusen enkelt og raskt. Deretter kjører han med et smil nedover anleggsveien tilbake til grustaket. Mer grus lesses på lasteplanet. Ny tur til knuseverket i vente. Slik kjører han, full arbeidsdag.
Alexander er iført arbeidsklær med store reflekser, slik at han er lett synlig på anleggsområdet. Han bruker også hjelm med vernebriller, som alle skal gjøre på slike anleggsplasser.
Falt plutselig om
Alexander Letrud fikk hjerneslag da han var åtte år gammel.
– Jeg sparket fotball med noen kamerater, og skulle bare hente ballen. Da jeg nesten kom fram til ballen, falt jeg plutselig, sier han.
– Jeg husker at jeg ble litt skjev i ansiktet. Og at jeg ble kjørt til sykehuset. De på sykehuset fant ikke ut hva som hadde skjedd, før et døgn etterpå.
– Jeg hadde fått hjerneslag og ble lam på hele høyre side. Jeg måtte sitte i rullestol. Ikke greide jeg prate. Og ikke kunne jeg skrive noe, sier Alexander Letrud.
Etter en måned begynte han å gå litt. Det tok et halvt år før han begynte å si noen ord igjen.
– Jeg er sta, sier Alexander Letrud. Stahet er en svært viktig egenskap for å nå sine personlige mål. Og for å trene seg opp igjen etter sykdom.
Han ble gradvis bedre, år etter år.
– Da jeg ble 20 år, stoppet bedringen.
– Nå tror jeg ikke at jeg kan bli bedre enn jeg er, sier Alexander.
Han tror han må leve med spasmene på høyre side, både i armen og i foten.
Ivrig sportsmann
Alexander Letrud er en aktiv langrennsløper.
– Jeg trener veldig mye og er med på rekruttlandslaget i paralympisk. Uten treningen ville både armen og foten på høyre side vært dårligere.
– Hvordan opplever du å leve med ditt handikap?
– Det var verre før. Da jeg gikk på barneskolen og ungdomsskolen, kunne jeg ikke være med på det jeg ville gjøre sammen med kameratene. Jeg ble også tatt ut av klassen for å få privattimer. Det var ikke noe moro.
– Nå synes jeg det er helt greit. Jeg tenker som så, at jeg får være med på mye som andre uten handikap ikke opplever, på Beitostølen Helsesportsenter og Ridderuka.
– Mange spør meg om jeg tenker tilbake. Men jeg tenker heller framover. Jeg prøver å tenke positivt, men jeg har noen tunge dager innimellom, sier Alexander Letrud.
Tok fagbrev
Han begynte å drømme om å kjøre store anleggsmaskiner i åttende klasse på ungdomsskolen. Da han gikk videregående skole i Våler fikk han øve på en spesialombygd gravemaskin. Det var moro. Samme maskin benyttet han under læretiden i firmaet Hafjell Maskin. Etter to år på videregående skole og læretiden i bedriften, tok han fagbrevet. Alexander Letrud er fagmann med tittelen «anleggsmaskinfører».
Ikke nok med det. Han fikk fast jobb i Hovemoen Grustak som drives av det store firmaet Veidekke. Han ønsket seg dit fordi han hadde hørt så mye bra om det.
– Jeg tenkte knuseverket til Veidekke på Lillehammer kunne være en ideell arbeidsplass for meg. Det er mindre styring med hendlene i dumperen enn i gravemaskinen som jeg brukte på skolen og i læretiden. Jeg slipper også å bære rør, og annet tungt arbeid, når jeg arbeider i en dumper.
Alexander Letrud snakket med faren sin om jobben i Veidekke. Og i samarbeid med en arbeidslivscoach i NAV, ble anleggsleder Hans Petter Haugsrud i Hovemoen Grustak kontaktet. Kunne Alexander Letrud få jobb som anleggsmaskinfører for Veidekke?
– Da vi fikk forespørselen tok vi en runde på huset, vi snakket sammen om hvordan vi kunne få dette til, sier Haugsrud.
Godt tilrettelagt
Haugsrud sjekket Alexanders referanser.
– Alt vi hørte om ham, var veldig bra. Men vi måtte få hjelp av Hjelpemiddelsentralen til å bygge om dumperen, sier Haugsrud.
Veidekke er veldig godt fornøyd med jobben Alexander utfører.
– Han er veldig flink til å kjøre anleggsmaskiner. Han møter opp til riktig tid og er punktlig. Det er viktig.
Haugsrud legger vekt på at de har et godt arbeidsmiljø, og at fraværet er lavt.
– Alexander bidrar til vårt gode miljø, og han har nesten aldri fravær fra jobben.
Etter at Alexander begynte hos Veidekke, ble det holdt mange oppfølgingsmøter med arbeidsgiveren, Hjelpemiddelsentralen, arbeidslivscoachen i NAV og en ergoterapeut fra Øyer kommune.
– Alt er nå så godt tilrettelagt, at vi har sluttet med slike møter for lenge siden, sier Haugsrud.
Ser lyst på fremtiden
Hjelp fra foreldrene, både mor og far, har vært avgjørende for ham etter at han fikk slag som guttunge.
– Uten den gode hjelpen fra mine foreldre, hadde jeg aldri greid å nå målet mitt om å bli anleggsmaskinfører.
– Hvordan ser du på fremtiden i arbeidslivet?
– Fremtiden ser veldig lys ut. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag, sier Alexander Letrud.
