Frykter nasjonale retningslinjer for skjermbruk i skolen

– Vi vil fremme en bedre balanse mellom penn og tastatur, mellom skjerm og papir, og vi vil stoppe det jeg vil gå så langt som å kalle den ukritiske digitaliseringen. Det digitale har en rolle, men har fått for stor rolle, sa statsministeren på en pressekonferanse denne uken.

– At digitaliseringen i norsk skole som helhet er ukritisk, er jeg veldig uenig i, sier lærer Carl Andreas Myrland.

Myrland er lærer ved Østvang skole i Løten kommune i Innlandet. I forbindelse med foreldreopprøret mot skjerm i skolen tidligere i år uttalte han til Utdanningsnytt at han savner lærerstemmen inn i skjermdebatten. 

I en utprøvingsfase

Facebook-gruppen «Opprop for mindre skjermbruk på barneskolen» har nå over 20.000 medlemmer. Etter dårligere resultater på PISA-undersøkelsen peker flere, blant annet regjeringen, på skjermen som medskyldig. Engasjementet er stort, men Myrland mener man skal vokte seg for drastiske tiltak.

– Inntrykket mitt er at digitaliseringen i hovedsak har vært godt begrunnet og gjennomtenkt. Det er jo noe som heter å være for kritisk også. Hvis man ikke tar seg bryet med å lære hvordan man bruker verktøyene, og skroter noe før man har sett om det kan fungere, er det like dumt, mener Myrland.

Han tror vi ennå er i en utprøvingsfase, og at det dermed trengs mer tid for å finne ut hvilke muligheter det digitale gir.

– For de aller fleste er det digitale fortsatt veldig nytt. Man er nødt til å prøve og feile, evaluere og prøve på nytt igjen. I praksis er vi på det andre skoleåret der hele Norge er digitalisert, hvis vi regner fra pandemien, sier han.

Han ser likevel at enkelte skoler har dratt bruken av digitale verktøy for langt. 

– Jeg er ikke enig i at man skal slutte å kjøpe inn lærebøker og annet fysisk materiell. Lærere og elever er nødt til å ha en fyldig verktøykasse. Men å hive ut alle digitale enheter er like feil som å bare bruke digitale verktøy, sier han.

Kan ikke panikkstyre

Myrland er kritisk til å peke på skjermen som årsak til fallet i PISA-resultatene.

– Jeg er ikke med på at det er digitalisering som gir dårligere resultater. Forskning viser at elever lærer bedre og at flere blir inkludert ved bruk av det digitale, hvis det gjøres skikkelig. Men det kan godt hende metodikken ikke er god nok, og at man bør legge om undervisningen, både med og uten digitale verktøy, sier han.

Selv tror han bilde er mer sammensatt.

– Vi har innført en ny læreplan, midt i en pandemi og med tvungen digitalisering fordi pandemien gjorde det til vårt eneste alternativ. Det er mange faktorer som får betydning. Jeg tenker at litt variasjoner er naturlig, og at man ikke kan panikkstyre etter et sånt resultat, sier Myrland.

Lærernes oppgave

– Støre sier at de, altså regjeringen, vil «fremme en balanse mellom penn og tastatur, skjerm og papir». Hvordan tolker du det?

– Regjeringen og politikerne må legge til rette for at vi har den kompetansen vi trenger – så skal vi ta den jobben. Engasjerte og dyktige lærere finner ut av dette. Vi har et læreplanverk å forholde oss til som gir tydelige føringer på hva som kreves av oss som lærere. Vi trenger ikke at Støre legger seg bort i undervisningsmetodikken til hver enkelt lærer, sier han.

Han understreker også at forskning viser at lærere med god profesjonsfaglig kompetanse bruker digitale verktøy både sjeldnere og mer målrettet. 

– Du har vært tydelig på at du ikke ønsker nasjonale retningslinjer. Frykter du nå at man er et steg nærmere det?

– Ja, på sett og vis. Vi har en læreplan som gir oss stor metodisk frihet og mulighet for lokale tilpasninger. Jeg forstå ikke hvorfor det skal være annerledes med bruk av digitale verktøy. Vi er selvfølgelig nødt til å holde oss oppdatert og utvikle praksisen vår. Når jeg hører om elever som sier de sitter foran en iPad eller PC en hel skoledag – da tenker jeg at den skolen er på ville veier. Men dette er ting vi må finne ut av selv. Vi trenger metodefrihet og verktøy som lar oss tilrettelegge for elevene, sier han.