Om det ikke er nok unge som vil bli lærer, så se til oss som er litt eldre og har egne barn, skriver innsenderen.
Ill.foto: Mostphotos
Fokuserer lærerrekrutteringen på feil målgruppe?
Debatt: – Om det ikke er nok unge som vil bli lærer, så se til oss som er litt eldre og har egne barn.
Jeg tror lærerutdanningen fokuserer på feil målgruppe. Det
var nemlig ikke før jeg fikk barn selv at jeg skjønte at jeg ville bli lærer,
og i kullet mitt på lærerutdanningen var småbarnsforeldre i klart flertall!
Etter et morgenbad på slutten av sommerferien for fem år
siden, satt jeg på stranda med kaffekoppen og betraktet noen jenter i fem-seksårsalderen
leke i vannkanten. Jeg husker ikke hva som ble sagt, men jeg fikk inntrykk av
at de skulle begynne på skolen etter sommerferien og at de var fulle av
optimisme og tillit til livet.
Energien deres strømmet mot meg og jeg var åpen og tok imot.
Jeg kjente at hjertet mitt åpnet seg, og det gjorde både godt og vondt på en
gang. Godt fordi jeg ble fylt av kjærlighet til jentene, men vondt fordi jeg
visste at skolestarten kunne bli et sjansespill. Ville de klare å bevare lekenheten,
optimismen og uskyldigheten? Ville de oppleve mestring? At de passet inn i
skolen? Hva ville de se når de speilet seg i blikket til læreren sin? Det er
vanskelig å beskrive hva som skjedde inne i brystet mitt da jeg satt og observerte
jentene i vannkanten, men en tanke var krystallklar: «Det er jo dere jeg vil
jobbe med!».
Jeg gikk rett inn på Samordna opptak og søkte opp
restplasser til lærerutdanningen. Jeg fant ut at noen høyskoler hadde en
samlingsbasert versjon av studiet, som tillot meg å kombinere studier med
familieliv og jobb på geniale måter. Jeg søkte, og fire uker senere var jeg på
min første studiesamling. Jeg har ikke angret en dag.
Klar for lærerlivet
Nå, fem år senere, som 39-åring, har jeg levert
masteroppgave om kjærlighet og emosjonelt arbeid i grunnskolen, og til høsten
tar jeg imot min egen førsteklasse som kontaktlærer. Det er med enorm
ærbødighet jeg går inn i en slik rolle, og jeg vet at jeg kan prege barnas
selvbilde og forhold til skolen for resten av barndommen og kanskje livet. Det
er et stort ansvar.
Jeg tror at vi som har egne barn i skolen, kjenner en ekstra
ærbødighet i møte med sårbarheten mange foreldre og barn kjenner på når barna
starter i førsteklasse. Mange foreldre er minst like spente eller nervøse som
barna, og vi som har kjent det på kroppen selv, kan relatere til dette på en
egen måte.
Men tilbake til lærerstudiet: jeg anslår at 80 prosent av
kullet mitt besto av mødre med egne barn i barnehage- og barneskolealder, i
tillegg til tre fedre med barn i samme kategori. Vi hadde en interesse og en
glede av studiet som gav oss spennende og givende samtaler, og mange forelesere
var tydelige på at det var noe eget å undervise for de samlingsbasert: vi var
eldre, hadde egne barn og mer livserfaring og det gav helt andre faglige
samtaler.
Eldre og yngre studenter utfyller hverandre
Jeg mener ikke at vi er bedre: de yngre studentene har andre
fordeler de bringer med seg, og vi utfyller hverandre. Men om det ikke er nok
unge som vil bli lærer, så se til oss som er litt eldre og har egne barn. Vi
brenner for skole og barndom og vi bringer med oss en livserfaring, som
foreldre og mennesker, som gjør oss spesielt motiverte til å bidra.
De siste fem årene har jeg altså dratt fra Oslo til Hamar på
samling en gang i måneden sammen med andre foreldre i småbarnsfasen som er i
gang med utdanning nummer to. Vi bor på samme hotell, spiser middag sammen, har
spennende samtaler om skole og livet, og vi har digget det.
En ekstra fordel med å ta lærerutdanning som voksen er at vi
har ansiennitet og ofte litt ekstra utdanning fra før. Det gjør at vi faktisk
starter på en ganske ålreit lønn, i tillegg til at vi er ettertraktede
jobbsøkere på grunn av livserfaringen vår. Så det er faktisk en ganske sweet
deal. Jeg anbefaler alle som interesserer seg for oppvekst og skole til å ta
opp litt studielån, jobbe litt redusert og hoppe på et samlingsbasert
lærerstudium i voksen alder. Det er så gøy å studere som voksen, og det er en
nydelig avveksling fra hverdagens kjas og mas.
Studiesamlingene blir rett og slett en deilig avkopling med
sosialt, faglig og energimessig påfyll. Tipper flere småbarnsforeldre enn meg
har hatt det behovet.