Det menneskelige mangfoldet er uendelig. Det er store variasjoner mellom enkeltindivider, og det kan være store variasjoner hos enkeltindividet gjennom alle livets faser. Uansett hvor vi er i dette spektret av menneskelig funksjon og utfoldelse, så ønsker og trenger vi å delta i fellesskapet. Fellesskapet må romme, og gi rom og mulighet, til alle.
Det blir løftet fram som en grunnleggende demokratisk verdi at alle skal oppleve likeverd og anerkjennelse. Et rettferdig samfunn forstår vi som et samfunn der alle har like rettigheter og lik mulighet til å være deltagende borgere.
Det vi kaller å ha en funksjonsnedsettelse må anerkjennes som en del av dette mangfoldet. Måten vi er i verden på, former det vi er og gjør. Mennesket er på egne premisser og ut fra egne forutsetninger, og ikke mindreverdig selv om det er forskjellig fra de fleste andre.
En funksjonshemming oppstår når individets funksjon og utfoldelse blir begrenset i samspillet med omgivelsene. Mangfoldet av funksjonshemming er derfor like stort som mangfoldet av mennesker, og er noe vi alle kan oppleve i gitte situasjoner og sammenhenger.
Les også: Frå tilpassa til universell opplæring
Utfordringen er imidlertid at samfunnet i hovedsak er utformet og tilrettelagt for en smal standard av det menneskelige mangfoldet, den «normale» personen. Et gjennomsnittsmenneske både når det gjelder høyde, helse, styrke, utholdenhet, sanser og kroppslig funksjon. I et slikt samfunn blir mennesker med en annen funksjonsmåte og andre krav til omgivelsene for å fungere bra, til en funksjonshemmet person.
Ny opplæringslov
I tillegg påføres et stigma og en merkelapp som en mindre funksjonell variant av det menneskelige mangfold. Det blir et skille mellom de «funksjonsfriske» og «funksjonsnedsatte», og samfunnet opprettholder denne distinksjonen ved sin gjennomgående tilrettelegging og tilpasning etter «normen».
Begrepet Universell utforming rommer derfor både en visjon om et likeverdig og likestilt samfunn, og en strategi for å oppnå dette. I FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne beskrives universell utforming som «utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming».
Les denne! Morten Rulle ruler på skolen
Det skal være brukbarhet for alle, uten at det behøves ytterligere tilpasninger eller tilrettelegginger i ettertid. Hensikten er å oppnå en alminnelig tilgjengelighet som ivaretar alle mennesker som likeverdige. Universell utforming må derfor ikke forstås som et mål i seg selv, men som et virkemiddel og et verktøy for å oppnå rom for mangfoldet og deltagelse for alle.
Det universelle perspektivet finner vi også i forslaget til ny opplæringslov. Der innføres universell opplæring som et nytt begrep, og det legges vekt på at «reguleringen av grunnopplæringen må ta høyde for og skape rom for læring og utvikling for det mangfoldet av barn, unge og voksne som er i dagens og framtidens grunnopplæring».
Alle elevene
Inkludering løftes fram som det bærende prinsippet som skolen skal drive sin virksomhet etter. Å være inkludert forklares som det å kunne delta i skolens læringsfelleskap sammen med andre elever, og å oppleve sosial tilhørighet og felleskap med en opplæring som er tilpasset individuelle forutsetninger. For å ha et rettferdig skolesamfunn må alle barn ha like rettigheter og lik mulighet til å være deltagende elever.
Les også: Hvert tiende skolebygg har dårlig tilgjengelighet for funksjonshemmede
Den universelle skolen må være universelt utformet dersom skolen og undervisningen skal romme mangfoldet, det er avgjørende for å oppnå likeverdig skolehverdag og opplæring for alle. Det krever bygg og utearealer som har en utforming og brukbarhet som rommer alle elever.
Direktoratet for byggkvalitet har nyttig og god informasjon om norske standarder og tekniske spesifikasjoner for å gjøre bygg og utearealer universelle. IKT og digitale løsninger er også omfattet av kravet til universell utforming, og undervisning og læremidler må tilpasses det universelle perspektivet.
Så langt som mulig skal alle elever kunne delta i den alminnelige undervisningen og de felles aktivitetene. Det skal legges til rette for alle elevene, ikke bare for «den normale» eleven. Hvis ikke skolen og opplæringen er universell, så vil det føre til at noen faller utenfor, uten noen legitim grunn, bare fordi de er utenfor den smale normale standarden.
Derfor er universell utforming svært viktig og helt nødvendig, og derfor er universell utforming uløselig knyttet sammen med menneskerettigheter og likeverd. Vi skal planlegge og legge til rette for mangfoldet, ved å innrette samfunnet slik at alle kan være inkludert og deltagende der de ønsker. Dette må også gjelde skolen, den skal fronte demokrati og menneskerettigheter og utvikle kunnskap og gode holdninger hos framtidens samfunnsborgere.
Referanser
Grue, J. (2016). The social meaning of disability: a reflection on categorisation, stigma and identity. Sociology of Health & Illness Vol. 38 No. 6
Lid, I. (2013). Universell utforming. Verdigrunnlag, kunnskap og praksis. Oslo: Cappelen Damm AS.
NOU 2019: 23. (2019). Ny opplæringslov. Kunnskapsdepartementet.
Scully, J. L. (2003). Drawing Lines, Crossing Lines: Ethics and the Challenge of Disabled Embodiment. Feminist Theology 11(3)
Weiss, G. (2015, Mars). The normal, the natural and the normative: A Merleau-Pontian legacy to feminist theory, critical race theory, and disability studies. Continental Philosophy Review, vol 28, issue 1
WHO (2011). World Report on Disability. Malta: World Health Organization.
