Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Kunstig intelligens i skolen: Nye veier for læring?

Debatt: Spørsmålet om kunstig intelligens og store språkmodeller har noe å gjøre i klasserommet eller ikke, er overflødig. Spørsmålet er hvordan vi skal forholde oss til det.

Martin Johannessen samfunnsdebattant og programleder i "Rekk opp hånda"

Publisert 13.02.2024 - 14:01 Sist oppdatert 13.02.2024 - 14:02

Hvilke endringer bør skolen og lærerne gjøre som følge av kunstig intelligens (KI)? Hvordan kan skolen bli i fremtiden og hvordan kan fremtiden se ut for skoler, lærere og elever? Det er ikke to streker under svaret til noen av disse spørsmålene.

Det siste året er tusenvis av nye KI-verktøy lansert. ChatGPT fra Open AI 1) troner på toppen med over 1,5 milliarder millioner månedlige brukere. Til sammenligning ligger Googles Bard 2) på tredjeplass med «bare» 142 millioner månedlige brukere i måneden.

Disse selskapene har stor økonomisk og sosial makt, men slipper demokratisk kontroll.

Blant aktørene på lista over de 50 mest brukte generative KI-verktøyene i 2023 3), eksisterte bare 20 prosent for litt over et år siden. KI-utviklingen domineres av få selskaper som OpenAI, Microsoft, Google og Elon Musk. Disse selskapene har stor økonomisk og sosial makt, men slipper demokratisk kontroll.

Det er med andre ord både finansieringsvilje og fremtidsoptimisme til stede. «Alle» vil ha sin andel av KI-kaka. Med slike krefter i sving i samfunnet, er det en selvfølge at teknologien inntar klasserommet. Spørsmålet er hva vi skal gjøre med det. Hvordan skal vi forholde oss til kunstig intelligens på skolen? Hvilke endringer kan det være smart å gjøre?

Spørsmålet om suksess er hvor lett verktøyet er å bruke; jo enklere brukergrensesnitt, desto flere brukere. Du trenger ikke dype IT-kunnskaper for å dra nytte av ChatGPT eller Bard. Verktøyene er såpass intuitive at de fleste enkelt kan ta dem i bruk.

Er det noe mange av elevene våre er gode i, så er det å prøve å nå målet så fort som mulig. Målet er ofte en tekst som skal skrives og et arbeid som leveres og vurderes.

Spørsmålet om kunstig intelligens og store språkmodeller har noe å gjøre i klasserommet eller ikke, er overflødig. Spørsmålet er hvordan vi skal forholde oss til det.

Les også: Norsk skole er på jakt etter kvalitet – ChatGPT er neppe svaret

Lærernes nye utfordring

ChatGPT ble lansert for offentligheten 30. november 2022. Det tok bare en uke før Landslaget for norskundervisning sendte sin bekymringsmelding 4) til stortingspolitikerne.

De mente at utviklingen er bekymringsfull, og at den på sikt kan svekke befolkningens skrive- og leseferdigheter, demokrati og ny idé- og kunnskapsutvikling. De slår fast at «vi er nødt til å tviholde på at elever skal tilegne seg gode lese- og skriveferdigheter». Både tilegnelse av fagkompetanse og selve læringsprosessen blir utfordret. Jeg er helt enig i denne påstanden.

Det må alltid være viktig å prioritere lese- og skriveopplæringen i skolen. Det er også viktig å prioritere teknologiforståelse. Det er også viktig å vite hva som er teknologi og hva som er verktøy.

I Sverige får elevene i videregående KI som fag neste høst.

I Danmark lanserer de det nye faget fag teknologiforståelse i videregående skole. I Sverige får elevene i videregående KI som fag neste høst. I England kom de med retningslinjer for bruk i oktober i fjor. I Norge savner jeg lignende tiltak.

Spør du ChatGPT eller Bard om kunstig intelligens i skolen, vil begge svare at teknologien kommer til å revolusjonere utdanningen. Det er imidlertid en påstand vi har hørt mange ganger før. Begge vil også fortelle deg at læreren må bli kjent med de nye verktøyene. De vil dessuten fortelle deg at individuell tilpasset læring vil få et stort løft.

Der får språkmodellene støtte fra Morten Irgens ved Høgskolen Kristiania. Han mener at KI-basert personlig tilpasset undervisning er mer interessant enn spørsmålet om juks.

«KI-basert personlig tilpasset undervisning bringer oss veldig nær individuell undervisning og har et fantastisk potensial for å øke elevenes læringsutbytte betydelig når det kombineres med menneskelig undervisning. Dette tror jeg er uendelig mer interessant enn spørsmålet om juks», skriver han i Khrono 5).

Magnus Nordmo 6) ved Universitetet i Sørøst-Norge er en av dem som mener at kunstig intelligens vil revolusjonere utdanningsfeltet. I Norsk pedagogisk tidsskrift skriver han at digital teknologi kan bidra til å redusere utdanningsforskjeller i skolen ved å gi alle elever samme tilgang til disse ressursene.

Les også: – KI har gjort skolen til en utdatert institusjon

Hvis du benytter deg av stavekontrollen i skriveprogrammet, jukser du da?

En jukserobot

Hvis du lar oppvaskmaskinen ta oppvasken i stedet for å ta den selv, jukser du da? Hvis du benytter deg av stavekontrollen i skriveprogrammet, jukser du da? Eller benytter du deg av et nyttig verktøy?

Jeg skriver ikke dette for å harselere med lærere som er bekymret for juksing og ser store utfordringer knyttet til vurdering. Men elever har jukset til alle tider. Jeg jukset selv på skolen. Jeg er også ganske sikker på at hvis jeg var elev i dag, ville jeg funnet ut så mye som mulig om hva teknologien kunne gjøre for meg. Jeg hadde derimot ikke vært moden nok til å forutse alle de negative konsekvensene. Det er derfor vi trenger kloke lærere.

Professor og skoleforsker Eyvind Elstad 7) ved Universitetet i Oslo hevder at fri bruk av kunstig intelligens er som å gi elevene anabole steroider. Han mener skolen må tilpasse seg KI-verktøyene. «Det må være lærerne som bestemmer bruken. Når eleven tar slike snarveier uten å engasjere seg tankemessig i det chatboten produserer, blir det som når maratonløperen tar bussen eller idrettsutøveren tar anabole steroider. Det blir kunstig prestasjonsfremmende», sier han til TV2.

Lektor Martin Farstad Jenssen 8) ved Lillehammer videregående skole skriver i en kronikk at mange lærere fortviler over KI-genererte robotsvar fra elever og hevder at det jukses i stort omfang. Han etterlyser handling fra myndighetene: «Å la roboten svare for seg lærer man ingenting av, fordi eleven ikke har tatt stilling til eller bearbeidet fagstoffet i sin egen hjerne. Da klarer man heller ikke tenke faglig og selvstendig.»

Dermed er den selvstendige tenkningen også truet.

Bekymrede elever

Ikke bare fagfolk er bekymret. Elever ser også på KI-fremtiden med blandede følelser. På NRK Rogaland kan vi lese at Thomas (16) er bekymra: Trur KI kan ta jobben hans 9).

Med økende bruk av KI i samfunnet blir digital kompetanse og forståelse av etiske aspekter ved teknologi stadig viktigere.

På nettsidene til TV2 leser vi om elever som mener at KI er kjempefristende og skummelt 10). Dette er noe vi må ta alvorlig. En god måte å gjøre det på er finne ut hvordan vi skal forholde oss til dette. Med økende bruk av KI i samfunnet blir digital kompetanse og forståelse av etiske aspekter ved teknologi stadig viktigere. Lærere og elever må være utstyrt med kunnskap om hvordan KI fungerer, dens potensielle bias og etiske dilemmaer knyttet til personvern og datahåndtering.

Det er viktig å diskutere behovet for etterutdanning og profesjonell utvikling for lærere i lys av KI-utviklingen. Lærere trenger opplæring og ressurser for å holde tritt med teknologiske endringer. Forskning må gjennomføres for å forstå hvordan KI kan brukes til å forbedre læringen.

Jeg ønsker meg en debatt om KI i klasserommet som blir mer konstruktiv enn debatten om skjermer. Skeptikere og entusiaster må snakke sammen. Da kan den neste etappen bli å bestemme hvordan vi best kan integrere KI-teknologien for å forbedre og berike læringen for våre elever.