Stadig flere barn til legen med utmattelse etter pandemien

Richard Aubrey White  er forsker ved Folkehelseinstituttet (FHI), men poengtere at han i denne sammenheng ikke uttaler seg på vegen av FHI.

Han forteller at barn i aldersgruppen 5 til 14 år stadig oftere kontakter fastlegen på grunn av utmattelse. 

– Tidligere var det stabilt under 13 000 fastlegebesøk per år. Etter 2022 har tallet steget til 17 000 per år, noe som er en økning på 31 prosent. Vi kan ikke fastslå at dette skyldes korona alene, men det er veldig sammenfallende, sier forskeren.

Sammen med forskere fra Nav, Universitetet i Oslo og NTNU, har han undersøkt hvordan koronaviruset påvirker sykefraværet i Norge.

Mer sammensatte plager

Helsesykepleier Ida Uldal (40) jobber på en barne- og ungdomsskole og ved Helsestasjon for ungdom i Namsos kommune, hun sitter også i fagpanelet til ung.no. Hun har jobbet som helsesykepleier siden 2011. Ida har gjort seg noen tanker om elevene har endret seg fra før til etter pandemien.

– Sakene vi får, er ofte mer alvorlige og sammensatte i dag enn de var tidligere. Om dette har noe med pandemien å gjøre, er ikke lett å si, men det er grunn til å tro at det kan spille inn, sier hun. 

Som helsesykepleier ønsker hun å forebygge psykisk uhelse og komme tidligst mulig inn for å justere uheldig utvikling. 

– Men i den senere tiden opplever jeg at vi får ansvar for en større andel av ungdommer med sammensatte utfordringer som kanskje har vært innom BUP eller barnevern, men som er sendt tilbake til oss i skolehelsetjenesten for oppfølging, sier Uldal.

Det at flere barn oppsøker fastlegen fordi de er utmattet, tror hun kan ha flere årsaker.

– Pandemien kan selvfølgelig spille inn. Det er viktig at en finner årsaken til at barn og unge er utmattet og gir de oppfølging. Vi har veldig få tilfeller av lang covid blant barn som jeg kjenner til. Terskelen for å holde seg hjemme har nok blitt senket.

Hun peker på foreldrerollen og at vi har blitt veldig opptatt av å lytte til barna og ta dem på alvor. En utilsiktet konsekvens av dette mener hun kan være at vi blir for «snille» og ikke ønsker å presse slitne barn på skolen.

– Det er jo helt normalt å være sliten i perioder av livet, men det er ikke sikkert at medisinen er å ligge hjemme. Er man så sliten at man ikke kommer seg på skolen, må man jo finne ut hva som tapper en for energi.

Hennes inntrykk er at foreldre i større grad lar barn få lov til å være hjemme når de sier at de er slitne. De pusher i mindre grad barns til å presse seg selv.

– Foreldre er enda mer ettergivende ovenfor egne barn, og prøver å sørge for at barna har minst mulig ubehag.

Flere yngre barn

Hun anslår at økningen av plager blant barn fordelt seg på alle trinn.

– Jeg synes jeg ser en økning hvor yngre barn blir utredet på grunn av adferdsforstyrrelser for eksempel ADHD, mens ungdom i større grad forteller om psykiske plager. De mest alvorlige sakene om skolevegring er på ungdomstrinnet, men når man ser tilbake så ser man ofte at eleven hadde bekymringsfullt skolefravær mye tidligere. Det virker også som det er en økning i elever som ikke kommer seg over til videregående, uten at jeg har statistikk på dette.

Det at barn har dårligere sosial kompetanse er noe hun har lagt merke til.

– Da vi stengte ned gikk en hel generasjon over til å forholde seg til hverandre via skjerm. Jeg er bekymret for at barn og unge mister så mye når mye av oppveksten foregår via en skjerm. Det å stramme inn på den ukritiske skjermbruken tror jeg er bra for barna.

Barn og unge som kontakter henne er i økende grad opptatt av kropp, utseende og selvbilde.

– Dette er en trend som i økende grad rammer den oppvoksende slekt.

Nedstengingen

Hun husker godt da skolene måtte stenge ned for fem år siden.

– Vårt fokus var på de sårbare barna, og vi hadde derfor åpen skole. De andre barna glemte vi litt. Det var jo ikke lett å vurdere hva som var viktigst, sier hun. 

Situasjonen var ny og ukjent, de gjorde det de fikk anbefalt. 

– Mye var skummelt og ukjent, og da var det klokeste å stole på det myndighetene anbefalte. Barna ble nok merket av den perioden, sier helsesykepleieren.

Usikkerhet omkring smitte og konsekvenser av sykdommen opptok folk og ble snakket om på nyhetene.

– Det å oppleve at dine nærmeste trygge omsorgspersoner er bekymret, stresset og usikker, påvirket barn mer enn selve frykten for viruset. Barn ser hvordan foreldrene reagerer  når de er usikre på hvordan de skal reagere selv. Utrygge voksne skaper utrygge barn, sier hun.

– Det kunne nok skape en engstelse for barna. De fikk jo med seg det som skjedde og fikk i perioder ikke lov til å gå på skole eller i barnehage. Verden vi lever i i dag er ikke for nybegynnere. At verden er utrygg og at foreldre og andre bekymrer seg for fremtiden, rammer en hel generasjon. Det er ikke lett å konkludere med hva økningen kommer av, men pandemien og følgende av den har spilt en rolle, sier helsesykepleier Ida Uldal.

 Lang covid vil øke i antall

Forsker Richard Aubrey White tror lang covid og utmattelse vil øke i hele befolkningen.

– Det er et stort problem at vi ikke vil anerkjenne at det er så mange som har fått lang covid. Antallet vil øke så lenge vi ikke gjør mer med smitten i samfunnet, sier forsker Richard Aubrey White.

– Covid-19 er en viktig årsak til økningen i sykefraværet. De som diskuterer økt sykefravær uten å nevne covid-19 og senfølger, fører ikke en seriøs diskusjon, sier White.

Sammen med forskere fra Nav, Universitetet i Oslo og NTNU, har han undersøkt hvordan koronaviruset påvirker sykefraværet i Norge.

– Innen fem år vil de fleste kjenne noen som har lang covid. Hvert år får fortsatt store deler av befolkningen covid. For hver infeksjon vet vi at tre til fem prosent utvikler lang covid. Det vil si at mange hvert år vil få lang covid, hvis vi ikke gjør noe, sier forskeren.

De som får senfølger etter covid har ulike plager. Enkelte blir gående i mange år uten å bli friske, og flere blir helt eller delvis ufør.

– I dag finnes det ingen kur for lang covid, sier White.

– Er det mulig å få ned antallet som får lang covid?

– Samfunnet vårt har gitt opp å bekjempe smitten, derfor blir folk smittet gang på gang. Så lenge folk får korona, vil noen av dem få lang covid. Det finnes tiltak som virker, blant annet luftrensere og UVC-lys som tar bort smittepartiklene i rom der mange oppholder seg, for eksempel skoler.

Det å bli smittet flere ganger medfører en risiko for å få senskader.

– Hver reinfeksjon innebærer en risiko for å utvikle lang covid. Selv om den siste runden kanskje var mild, er det ingen garanti for at den neste blir det. Hver covid-infeksjon er som å spille russisk rulett med kronisk sykdom.

Forskeren er oppgitt over at ikke mer blir gjort for å forebygge smitte i befolkningen.

– Vi vet at korona fortsatt er skadelig, byrden på samfunnet er så stor. Det burde vært gjort mer. Spesielt bør skoler seg være trygge å oppholde seg i. Lærere fortjener selvfølgelig også et trygt arbeidssted. Foreldre og fagforeningene må komme på banen for å kreve ren luft i skolene, sier Richard Aubrey White.

Utmattelse øker i befolkningen

Sykefravær som følge av utmattelse har eksplodert i løpet av pandemiårene, viser tall forskerne har samlet inn. Det samme gjelder psykiske plager og ADHD-lignende symptomer som hukommelses- og konsentrasjonsvansker.

Ifølge studien utgjør utmattelse 11 prosent av økningen i sykefraværet i 2023.

Alt dette kan knyttes til senfølger av covid-19, mener White som har ledet studien. 

– Det er sterke bevis på nevrologiske og psykologiske senfølger etter gjennomgått covid-19. Disse senfølgene, som vedvarende hukommelsesproblemer og kognitive vansker, kan føre til at en pasient oppsøker fastlegen for mistenkt ADHD, sier White.

I 2023 er sykefraværet på grunn av ADHD-lignende symptomer 91 prosent høyere enn ventet, ifølge studien.

Forskeren er bekymret for at så mange barn blir smittet av korona.

– Vi må prøve å minimere at de blir smittet og det kan vi gjøre ved å sørge for at smitte ikke sprer seg like lett på skoler som det gjør i dag. Barn som er utmattet vil slite med konsentrasjon og de kommer ikke til å lære. En kan få strukturelle skader i hjernen ved korona.

– Burde vi stenge ned samfunnet igjen?

– Nei, det trenger vi ikke. Men å rense lufta og sørge for at aerosolene ikke får bevege seg fritt, vil hindre smitte. FFP2-munnbind er også effektive for å beskytte både brukeren og andre mot spredning av luftbåren smitte, sier forsker Richard Aubrey White.