Langkaer Gymnasium ble møtt med en del kritikk da skolen høsten 2016 satte sammen klassene etter elevenes etniske bakgrunn. «Det var helt nødvendig for å ivareta den pedagogiske kvaliteten som ellers hadde stått i fare for å bli alvorlig forringet», sier rektor Yago Bundgaard.
Deler klasser etter etnisitet
I senere år er det blitt ført en debatt i Danmark om i hvilken grad skoler med en høy andel elever med en annen etnisk bakgrunn enn dansk, kan tenkes å ha en negativ effekt på integreringsarbeidet. En konsekvens av denne debatten er innspill om å dele opp skoleklassene etter etnisitet.
I Aarhus ligger det statlige Langkaer Gymnasium med vel 900 elever. Langkaer begynte i september 2016 å opprette klasser der halvparten av elevene er etnisk danske og halvparten er elever med en annen etnisk bakgrunn. Langkaer ønsket med denne inndelingen både å beholde, men også å tiltrekke seg flere etnisk danske elever. Antallet tospråklige elever ved Langkaer utgjorde i fjor høst 74 prosent, mot 29 prosent i 2007.
Denne artikkelen vil også bli publisert i Bedre Skole nr. 4/2017, som har utgivelse 1. desember.
Ifølge rektor Yago Bundgaard er denne 50–50-inndelingen av klassene gjort av pedagogiske årsaker, men også for å skape bedre forutsetninger for samhold.
– Dette er den mest praktiske og fornuftige måten å gjøre det på. Vi går strikt etter navn når vi setter sammen klassene. Jeg ser det slik at dette var et nødvendig steg å ta for at jeg skal kunne ivareta mitt ansvar for bedrede pedagogiske forutsetninger, sier Yago Bundgaard.
– Hva er fordelen med denne oppdelingen?
– Nå havner ungdommene i et miljø der de har egne venner, men der de også trygt kan gjøre seg kjent med elever fra andre grupper med en annen bakgrunn. Vi håper dette fører til en bedre sosialisering elevene imellom, og også elevgrupper imellom, både i det vi kaller tospråklige klasser og i andre klasser.
Ett år senere ser det ut til at satsingen har vært vellykket. Forrige skoleår forlot 29 etnisk danske elever skolen, hittil dette skoleåret har bare seks elever dratt sin kos, ifølge Langkaers egne opplysninger.
Innstramninger
Langkaers initiativ er blitt lagt merke til i de politiske miljøene, og eksemplet Langkaer blir løftet fram også i de diskusjonene som handler om hvordan de rendyrkede muslimske friskolene påvirker det danske samfunnet.
