Forhandlinger om å utvide frihetsforsøket er i gang i Danmark

I ett år har de ansatte i skoler, barnehager og eldreomsorg i syv utvalgte kommuner i Danmark kunnet nyte godt av en større frihet på jobb. De to kommunene som deltar i frihetsforsøket på skoleområdet er Holbæk og Esbjerg.

De gode erfaringene etter ett år med forsøk gjør at Jacob Mark, som er Sosialistisk folkepartis utdanningspolitiske talsperson, sier nei til å forlenge forsøksavtalen. «Vi kommer ikke til å gå med på en avtale, som ligner det regjeringen har lagt opp til», sier han til bladet Folkeskolen.

Mark vil heller forlenge det nåværende frihetsforsøket for hele skoleløpet og for alle landets skoler. Han kaster dermed en brannfakkel inn i de forhandlingene han selv deltar i.

Les også: Drømmeskole med nytt valgfag bygd på FNs bærekraftmål

«Frihet skaper motivasjon»

Om erfaringene så langt sier Jacob Mark: «Jeg har fulgt Holbæk meget tett, og det går jo fremragende. Frihet skaper motivasjon, lyst og glede hos både elever og voksne. Så det er ikke behov for flere knoppskytinger med frihet forskjellige steder i landet,» etter hans syn.

Han er dessuten imot at kommunene kun får velge seg ett av tre velferdsområder.

Fram til nå har det ikke kommet så mye konkret ut av forhandlingene om frihetsgrad for resten av landets kommuner. Men bladet Folkeskolen skriver at danske KL, som tilsvarer KS i Norge, har inngått en avtale med regjeringen om det økonomiske.

I avtalen står det at fordelingen mellom de tre velferdsområdene; skole, barnehage og eldreomsorg skal være ganske lik når forsøket utvides. Samtidig skal det «være en spredning i forhold til geografi, kommunestørrelse og sosioøkonomiske forhold på hvert av de tre velferdsområdene».

Les også: Ved Bjergmarkskolen opplever lærerne ny giv

«Vil ikke ha tilbake det gamle»

Mark er selv bosatt i Holbæk kommune, og i et parforhold med kommunens sosialdemokratiske borgermester Christina Krzyrosiak Hansen (S). Hun har også uttalt seg positivt om frihetsforsøket.

Til Altinget sier hun: «Det ville være fullstendig absurd å drive skole på den gamle måten igjen.»

På spørsmål om hva som har gitt størst endring med frihetsforsøket, svarer Hansen:
«Det handler ikke om hva som besluttes, men om hvem som beslutter».

«Skoleledelsen føler at ledelsesoppgavene nå er deres, og de føler seg mye mindre toppstyrt. Det er også begeistring hos medarbeiderne, som føler seg mer involvert, og hos elever som på en helt annen måte enn før blir bedt om å forholde seg til den undervisningen de får,” sier borgermesteren.

En «vill idé» kan bli permanent

Da Danmarks sosialdemokratiske statsminister Mette Fredriksen høsten 2020 lanserte det hun kalte en «vill idé», var planen et treårig forsøk i syv kommuner som skulle evalueres underveis.

Formålet med frihetsforsøket er å finne ut av hvordan hverdagen blir i skoler, barnehager og eldreomsorg dersom de ansatte får mer innflytelse over arbeidshverdagen og det faglige innholdet.

Også statsminister Mette Frederiksen gleder seg over de gode erfaringene etter kun ett år. I sin nyttårstale for 2022 annonserte hun at alle Danmarks 98 kommuner nå skal slippes fri, men til Avisen Danmark sa hun at de kun skal få velge ett av tre velferdsområder.

Nå truer altså Jacob Mark og SF med å si nei til å forlenge forsøket. De vil ha permanent endring.

Forhandler om frihetsgrad

Sist uke satte regjeringspartiene og opposisjonen seg rundt forhandlingsbordet for å finne ut av hvordan de såkalte «velferdsavtalene», som hver forsøkskommunene må inngå, skal utformes.

Nå presses statsministeren fra ulike hold. For mens noen politikere, som Mark, vil gi kommunene mer frihet, tar andre til orde for å gi kommuner som blir med nå, noe mindre frihet.

Til Folkeskolen sier Mark: «På skoleområdet vet vi hvor problemene er, og det er politikerne selv som har skapt dem, gjennom sin sterke styring.» Men han innser at det kan bli motbør i forhandlingene. Derfor har han et alternativ klart:

«Hvis ikke de andre er klare til å slippe alle skoler fri, så bør man, sammen med skolene, bli enige om hvilke frihetsgrader man er klare til å gi alle skoler nå. Så når forsøket i Holbæk og Esbjerg er ferdig om to år, da kan man lære av det, og på bakgrunn av det bestemme skolenes frihetsgrad.»

Frihetsforsøk også i Norge

Frihetsforsøket sprer seg nå også til Norge. Det skjer etter at Høyre nylig fikk flertall for å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til konkret utforming i forbindelse med statsbudsjettet til høsten. Både representanter for regjeringspartiet Senterpartiet og toppledelsen i Høyre har i år besøkt de danske forsøkskommunene og latt seg inspirere.

Det var i oktober 2020 at Danmarks statsminister Mette Frederiksen lanserte det hun selv kalte «en vill idé» om å sette skoler, barnehager og eldreomsorg fri fra lover og regler. Men visse avtalte rammer må forsøkskommunene likevel holde seg innenfor.

I første omgang ble ideen om frihetsforsøket mottatt med skrekkblandet fryd. Danmarks Lærerforening uttrykte blant annet bekymring for at muligheten til å avvike fra bemanningsnormer og kompetansekrav kan føre til at frihetsforsøket ender opp som et sparetiltak.

Les også: Regjeringen lar seg inspirere av frihetsforsøket i Danmark

Ikke ment som sparetiltak

Men statsminister Mette Frederiksen har gjort det klart at hennes mål med frihetsforsøket ikke er å spare penger, men å finne ut av hvordan hverdagen blir for barnehagebarn, elever og eldre, dersom de ansatte på disse velferdsområdene får større innflytelse over egen hverdag.

I Danmark har frihetsforsøket på skoleområdet blant annet ført til kortere skoledager og tolærersystem, noe som i starten fikk foreldre til å spørre om elevene kom til å nå de samme faglige målene som før. Men ifølge tilbakemeldingene fra ansatte i Holbæk har skuldrene nå senket seg.

Samtidig presiserte statsministeren at større frihet også innebærer mer ansvar.

«Ansatte har tatt skolen tilbake»

Folkeskolen har også spurt Sosialdemokratenes utdanningspolitiske talsperson Jens Joel, om skoler over hele landet nå kan forvente seg samme frihetsgrad som i Esbjerg og Holbæk.

Joel deltar i forhandlingene. Til Folkeskolen sier han: «Jeg kan ikke, på det nåværende tidspunkt, si at det blir akkurat som i Holbæk og Esbjerg. Men jeg synes at der er veldig mye god energi i det vi har sett i disse to kommunene, der jeg opplever at de ansatte har tatt skolen tilbake.»

Han tør likevel ikke å garantere at skoler over hele landet får like frie tøyler. Ett av stridstemaene vil bli mulighetene til å korte ned på skoledagene. Men detaljene vil han ta i forhandlingslokalet.

Joel sier at timetallsbindingen er et vern mot økonomiske nedskjæringer på skolefeltet. Han er også usikker på betydningen av at skoledagens lengde kan variere fra skole til skole: «Hvis vi skal vektlegge dannelse bredere i skolen, må vi sikre tid og mulighet til flere praktiske fag», sier han.

Men Joel innser at det kan være pedagogiske grunner til kortere skoledager og tolærersystem. Det må bare ikke ende med sparetiltak fordi kommuneøkonomien er presset, advarer han.

«Bør få droppe nasjonale prøver»

Utdanningspolitisk talsperson for De Radikale, Lotte Rod, vil helst gi skolene enda større frihet til å velge skoledagens lengde, enn de nå har i Esbjerg og Holbæk. Hun sier til bladet Folkeskolen at hun vil gi skolene mulighet til å la fritidspedagogikken få utfolde seg mer.

Lotte Rod tar også til orde for å gi skolene mer innflytelse på økonomiske beslutninger. Hun mener skolene selv må få bestemme om de vil bruke ekstra lærere i enkelte timer i stedet for å smøre ressursene tynt utover en lang dag,

Rod vil dessuten at skolene skal få mulighet til å droppe avgangseksamen i grunnskolen. Så langt har ikke engang forsøkskommunene fått lov til det: «Formålet med å gi frihet er jo å gi plass til pedagogisk utvikling og faglig dømmekraft på skolene. Da må vi tørre å la skolene få droppe obligatoriske tester og eksamen,» uttaler hun til bladet Folkeskolen.

På spørsmål om hun vil legge opp til en slik praksis før nye obligatoriske nasjonale prøver innføres i 2026, viser hun til hva Holbæk og Esbjerg allerede gjør. «De har frihet til å velge bort nasjonale prøver. Der er det opp til skolene å bestemme om de gir mening eller om de skal droppes.»