Danske rektorer krever maks 30 prosent tospråklige elever i hver klasse
Flere danske rektorer krever at antallet tospråklige elever i en grunnskoleklasse skal begrenses til 30 prosent for å styrke undervisning, kunnskapsnivå og integrering. Forslaget får støtte fra regjeringspartiet Socialdemokratiet.
– Retten til fritt skolevalg må begrenses, sier Hans Christiansen, rektor ved Lindeskovskolen i Guldborgsund, sør på Sjælland.
Han tilhører en gruppe på ti rektorer som etterlyser politiske initiativer for å løse problemet med fordelingen av tospråklige elever. Lindeskovskolen har over 80 prosent tospråklige elever i enkelte klasser. For sammenligningens skyld forteller Hans Christiansen at de øvrige skolene i samme distrikt, i gjennomsnitt har rundt 15 prosent tospråklige elever i klassene.
– De språklige utfordringene løser vi som regel ved å tilføre ekstra ressurser. Vi greier å løse det rent faglige oppdraget som skole, undervisning og utdanning. Men når det gjelder å sluse inn elevene som danske medborgere i det danske samfunnet på linje med etnisk danske barn, lykkes vi ikke. Dette kan i sin tur lede til utenforskap under skolegangen og etter avsluttet skolegang, mener Christensen.
Fare for utenforskap
Han ser en stor fare for at tospråklige elever i klasser som er sterkt dominert av etnisk ikke-danske elever, i fremtiden vil klare seg betydelig dårligere i samfunnet enn om de får gå i en klasse der etnisk danske elever er i klart flertall.
– Det vi ikke lykkes med, er å lære dem integrering til det barndomslivet man bør ha i Danmark, og da kan det på sikt bli vanskelig å komme inn i det danske samfunnet. Da risikerer vi at disse elevene havner i parallellsamfunn som har svært begrenset kontakt med det danske samfunnet. Dermed mister disse barna ofte muligheten til å skaffe seg et bra liv, siden de får dårligere forutsetninger for å skaffe seg utdanning, arbeid og andre tjenester. Dermed er det en stor risiko for at de tvinges til et liv i utenforskap. Det er verken de eller det danske samfunnet tjent med, sier han.
Lindeskov-rektoren anser det som viktig med en klar politisk linje i saken fra regjeringens side.
– Det er nødvendig med et nasjonalt politisk initiativ. Den kommende regjeringen må for alvor ta fatt i problemet, og jeg er temmelig sikker på at det kommer et forslag om økt styring når det gjelder miksen av etnisk danske og tospråklige elever i klassene.
Begrens valgmulighetene
Ifølge Hans Christiansen er det ikke nødvendig med nye lover for å få bukt med problemet. Dagens lovverk er tilstrekkelig for å styre fordelingen av elever i klassene.
– Det kan handle om å slå sammen skoler, å samkjøre deler av skolers virksomhet og å endre skoledistriktenes størrelse. I Danmark kan man fritt velge grunnskole. Den muligheten må begrenses for at man skal unne styre den etniske sammensetningen av elever i riktig retning.
– Hvor skal grensen settes?
– Flere undersøkelser viser at grensen pleier å gå ved en 30 prosent andel av tospråklige elever. Når den passeres, er det få etnisk danske elever som velger å bli værende. Elevflukten innebærer at problemet forsterkes og forverres.
Men selv om mye av kilden til problemet handler om etnisitet, handler det også om bakenforliggende sosioøkonomiske forhold.
– Hvis en klasse har elever fra sterke sosioøkonomiske områder, kan det fungere med opptil 50 prosent innslag av tospråklige elever. Men situasjonen er ikke alltid slik i dag, sier Christiansen.
– I fjor hadde jeg en førsteklasse der det bare var to etnisk danske elever. Foreldrene takket for seg og valgte en annen skole, og det kan jeg godt forstå. Men vi arbeider med og belyser problematikken, og jeg har god tro på at vi finner en varig løsning.
Les også: Amerikanske forskere anbefaler femti prosent morsmål i seks år
Elevflukt
Danske grunnskoler har i lang tid opplevd at det generelle utdanningsnivået har sunket i klasser der andelen tospråklige elever har vært i flertall. Nivåsenkningen har sin forklaring i vansker med læring som følge av sviktende språkkunnskaper (1).
Det siste tiåret har scenariet i Danmark vært at foreldre til etnisk danske elever og ressurssterke tospråklige elever, med støtte av regelen om fritt skolevalg, velger bort grunnskoler og klasser med en høy andel tospråklige elever (2).
Det har resultert i at elevflukten har øker suksessivt og at konsentrasjonen av tospråklige elever har økt (2).
Denne utviklingen gjør at det trengs flere ressurser for å nå ønskede utdanningsmål, og i tillegg kan det gjøre integreringen i det danske samfunnet vanskeligere.
Politisk initiativ
Som en konsekvens av flyktningkrisen i 2015 med stor innvandring som følge, har Danmark opplevd et økt innslag av såkalt tospråklige elever, spesielt på skoler i innvandrertette boligområder (3). Tospråklige elever kan defineres som elever som trenger mer enn ett språk i sin hverdag.
I en rundspørring gjort av Danmarks Radio, spurte man skoleledelsen ved de 22 danske grunnskolene der tospråklige elever utgjør minst halvparten, om en ønsker et politisk initiativ for å få en jevnere fordeling av kommunenes tospråklige elever i skolene. 19 av 22 skoler har besvart undersøkelsen. Over 50 prosent ønsker et politisk initiativ for å jevne ut fordelingen. Om lag 15 prosent vil ikke ha et politisk initiativ, mens resten ikke ønsket å svare eller ta stilling i saken.
Det danske regjeringspartiet Socialdemokratiet har foreslått en regel som tillater høyst 30 prosent elever med enn annen bakgrunn enn dansk i en grunnskoleklasse. I forbindelse med valgkampen uttalte Mattias Tesfaye (Socialdemokratiet), nåværende utlending- og integreringsminister i Danmark, at noe må gjøres for å forhindre at Danmark får et markert etnisk oppdelt skolesystem med «hvite og svarte skoler».
Han mener også at det er på høy tid å utarbeide en varig endring, da det ifølge ham blir svært vanskelig å endre den pågående etniske segregeringen om man lar den etablere seg.
Setter tak
Derfor foreslår han i sin uttalelse på Socialdemokratiets hjemmeside at det innføres en regel om et tak på maksimalt 30 prosent tospråklige elever i en dansk grunnskoleklasse. I sitt resonnement mener han videre at regelen ikke må være for rigid, og at man ikke må stirre seg blind på nøyaktig 30 prosent, siden andelen tospråklige barn i en del danske kommuner overskrider 30 prosent.
Mattias Tesfaye understreker at en fast prosentgrense for å regulere nivået vil være et godt utgangspunkt for de danske kommunenes arbeid med å opprette skoledistrikter og opptaksområde for elevene. Han sier også at regelen om et tak på 30 prosent også bør brukes som grense når det gjelder antallet personer med innvandrerbakgrunn som tillates å bo i områder som eies og drives av kommunale boligforetak.
Øke kompetansen
Andreas Rasch-Christensen er forsknings- og utviklingssjef ved profesjonshøyskolen VIA University College med hovedsete i Aarhus, og han er også medlem i en rekke grupper med tilknytning til det danske undervisningsdepartementet. Han sier at det det arbeides med problemet, men at det er vanskelig å finne en felles løsning som fungerer for alle skoledistrikter.
– Det finnes ingen standardløsninger, ingen «kvikkfiks». På mindre steder kan det fungere å spre elevene som er i etnisk minoritet til ulike skoler, men i større byer blir det straks vanskeligere. Da fungerer det ikke å kjøre elevene rundt i busser til ulike skoler; det skaper etiske dilemmaer og vekker misnøye og protester hos foreldrene, sier han.
Som regel krever det tilleggsinvesteringer og økte ressurser til skoler med en sterk konsentrasjon av tospråklige elever.
– Det finnes eksempler på at man har lykkes, for eksempel i Aarhus, der man har engasjert flere lærere med kompetanse i og erfaring fra å undervise tospråklige elever, og det har gitt gode resultater.
En annen side av diskusjonen som også Andreas Rasch-Christensen vil trekke frem, er integrasjonsaspektet.
– Det er nesten like viktig som utdanningsaspektet. I en tospråklig klasse har de ikke-danske elevene mye dårligere forutsetninger for å komme inn i det danske samfunnet på grunn av fravær av etnisk danske elever, og det er et stort problem.
Andreas Rasch-Christensen mener at man i debatten om klassenes sammensetning fokuserer for mye på begrepet tospråklighet.
Bakgrunnen
– Det handler mer om at disse elevene kommer fra sosioøkonomisk svake familier fra utsatte boligområder, jeg mener at det er kjernen i problemet. Det finnes jo også elever fra ressurssterke familier med en annen etnisk bakgrunn en dansk, der elevene klarer seg utmerket i den danske grunnskolen, sier han.
– I Danmark pågår det, etter et bredt forankret politisk vedtak, sanering av deler i boligområder som er koblet til utenforskap, med tanke på å spre innbyggerne til andre boligområder. Kan en slik tvangsflytting gi en positiv innvirkning på klassenes sammensetning ut fra etnisitet?
– Jeg tviler på det. Utsatte områder trenger også en eller flere skoler. Det er vanskelig å endre på befolkningssammensetningen i et område. Mitt forslag er å ta utgangspunkt i dagens situasjon og tilpasse ressurser i form av flere kompetente lærere i stedet for å legge ned skoler eller flyte elever, men det kreves investeringer og det kan være en tøff politisk prioritering, avslutter Andreas Rasch-Christensen.
Fotnote 1. Professor i barns språk, Dorthe Bleses, som arbeider ved Barneforskningssenteret ved Aarhus Universitet, har i en undersøkelse kartlagt språket til 13.000. Hun har konstatert at det finnes en markant forskjell mellom tospråklige barn og jevnaldrende barn som bare snakker ett språk, spesielt i forbindelse med skolestart. Artikkel i folkeskolen.dk om Dorthe Bleses og Anders Højens studier.
Fotnote 2. Professor og folkeskoleekspert Niels Egelund, Aarhus Universitet, henviser til egne studier og Pisa-undersøkelser som påpeker at 40 prosent andel tospråklige elever i en grunnskoleklasse ofte medfører at etnisk danske elever og deres foreldre velger å forlate klassen på grunn av frykt for mangler i utdanningsnivået. Andreas Rasch-Christensen, forsknings- og utviklingssjef ved VIA University College i Aarhus, hevder at det ligger en «smertegrense» på rundt 30-40 prosent.
Intervju Niels Egelund:
https://www.dr.dk/nyheder/indland/mange-tosprogede-elever-udfordrer-fagligheden-i-koebenhavn