Ved Bjøråsen skole får elevene utforske sine talenter 

Siden august 2024 har lærere og elever ved Bjøråsen ungdomsskole i Groruddalen i Oslo dykket ned i folkeeventyrenes magiske verden. Sammen med profesjonelle kunstnere har elevene utforsket sine kulturelle røtter gjennom eventyrfortellinger fra mange land.

En ettermiddag i slutten av januar er publikum invitert inn til en utstilling og forestilling med keramikk, linotrykk, musikk, ballett, streetdans og slampoesi.

– Sist høst bestemte vi oss for å teste ut en kreativ tilnærming til fagene norsk, musikk, kunst- og håndverk og valgfaget redesign. For meg har dette lenge vært en drøm. Vi avslutter dette nå med utstilling og forestilling. Men vi ønsker å jobbe på denne måten videre, sier rektor Rachid Sealiti.

Han  er ikke i tvil om at en slik måte å jobbe på er bra både for skolemiljøet og læringsmiljøet til elevene . Stolte av hva de har fått til, kommer elevene løpende mot oss for å vise fram sine kunstverk.

– Jeg har lenge ønsket  å ta i bruk estetiske fag til å arbeide tverrfaglig. Sånn kan elevene dyrke fram sine talenter. Vi visste ikke at vi har så mange potensielle forfattere, dansere og kunstnere på skolen.

Vi benker oss inne på rektors kontor rett før åpningen av utstillingen og forestillingen som foreldre, lærere, kunstnere, politikere, utdanningsbyråkrater og presse er invitert til. Også rektors kontor er prydet av kunst. Men disse kunstverkene har ikke elevene laget. 

– Bildene har jeg laget selv. Men jeg har jo ingen kunstutdanning. Jeg er bare en amatør. Men jeg brenner for mer kunst og kultur i skolen, sier Sealti..

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun la i 2025 fram stortingsmeldingen som viser at regjeringen vil at elever skal arbeide mer praktisk og variert.

– Det heier vi på, sier Sealiti.

Han har heller ikke lagt skjul på hvor viktig det er for skolen å jobbe aktivt for å forhindre utenforskap og rekruttering av unge til kriminelle miljøer. I fjor høst uttrykte han sin bekymring for rekruttering av ungdommer helt ned til 5. trinn.

En som er kommet for å se utstilling og forestilling er Tore Haugen direktør i grunnskoleavdelingen i Utdanningsetaten. Her i samtale med elevene Aylin og Lina som oppfordrer de besøkende til å bli med på å skrive dikt.

I fjor høst tok rektor og lærerne kontakt med profesjonelle kunstnere, designere og dansere og spurte om de ville bidra. Etter at de fikk ja, gikk skolen i gang med å arrangere workshops der lærere, elever og kunstnere har samarbeidet. 

– Elevene har fått mulighet til å utforske forskjellige kunst- og kulturuttrykk fra ulike deler av verden, sier Sealiti.

Rektor har en bekymring. Han håper å beholde tilskuddene skolen får til oppgaver som ikke er strengt lovpålagte. For både stat og kommune har bidratt med midler til å styrke skolene i levekårsutsatte områder i Oslo. 

Bjøråsen skole har blant annet fått 3 millioner kroner fra den statlige levekårssatsingen. I tillegg har Oslo kommune stilt med ekstra midler til levekårsutsatte områder. Pengene har blant annet blitt brukt på fire miljøarbeidere, kveldsåpen skole og idrettsaktiviteter i tillegg til kunst- og kulturprosjektet, som nå er avsluttet.

– Vi får midlene fra staten ut 2025. Men etter høstens stortingsvalg er situasjonen uavklart. Skolene har fått vite at det skal kuttes i det kommunale utdanningsbudsjettet for 2025, men at barn og unge i størst mulig grad skal skjermes. Vi ser at vi må knipe inn noe på vårt budsjett og vi sitter akkurat nå og spekulerer på hva. For vi er opptatt av å kunne jobbe langsiktig og ikke bare prosjektbasert. Vi er nå i gang med å planlegge nye tverrfaglige prosjekter som skal gjennomføres denne våren, sier Sealiti.

For å kunne gjennomføre kunst- og  kulturprosjektet har skolen skaffet seg ulike samarbeidspartnere. De har igjen fått midler fra blant annet Sparebankstiftelsen og Ferd. 

Uten indirekte støtte til skolen gjennom samarbeidspartnerne hadde kunst- og kulturprosjektet ikke vært umulig å gjennomføre, understreker rektor.

Siden høsten 2024 har skolen samarbeidet med Oslo Soul Sessions om danseworkshop. og med profesjonelle kunstnere keramikkverksted og linotrykk. En av kunstnerne er keramiker Elin Aasheim. Hun synes det har vært inspirerende å jobbe med elevene på Bjøråsen skole. Dette er første gang hun deltar i denne type samarbeid med lærere og elever i skolen, forteller hun.

– Jeg har først og fremst hjulpet elevene med det tekniske, blant annet hvordan man bygger opp en figur slik at den tåler brenning. Da kan den ikke stå på tynne bein. Det at elevene fikk en del grunnleggende kunnskap gjorde at de fikk føle på mestring. I ettermiddag er første gang jeg ser figurene ferdig, sier Aasheim som er imponert over hva elevene har fått til.

Rundt omkring på veggene henger det også dikt som omhandler eventyrfigurer fra ulike land. Fra høyttalerne lyder musikk som er komponert av elever. 

På kunst- og håndverk har 10. klassingene Falak Noor, Aylin og Hala har laget seg fargerike malerfrakker. I dette rommet foregår også valgfaget redesign. Falak Noor viser fram en lampe pyntet med sommerfugler som hun har laget. 

På linotrykk er det kunstner Frida Beck som veileder elevene. Elev Miriam har fått dreisen på hvordan hun utformer sitt eventyrmotiv. Tobias viser fram noen av eventyrtrykkene som har blitt til.

– Billigere å forebygge

– Det er seks år siden vi gjorde Bjøråsen til en nærmiljøskole, iverksatte skolefrokost, idrettstilbud og kveldsåpen skole. I ettertid har vi sendt ut en spørreundersøkelse til elevene som viste at de heller ville ha lunsj og et utvidet idrettstilbud på dagtid. Og sånn er det blitt. Men Bjøråsen er nok eneste ungdomsskole i Oslo som fortsatt serverer varm lunsj til elevene hver dag, sier rektor. 

Rachid Sealiti overtok som rektor på Bjøråsen skole i 2020. Da tok tidligere rektor Jarle Dukic Sandven fatt på jobben som bydelsdirektør i bydel Grorud. Fra den posisjonen jobbet han med å gjøre alle bydelens skoler til nærmiljøskoler. Fra 1. januar 2025 er Sandven Oslos nye barnehage, skole- og lærlingeombud.

Før utstillingsåpningen lages det mat på skolekjøkkenet. Elevene Lucas, Abdourahman og Amir baker boller og lager linsesuppe i det rektor titter innom.

Rektor mener betydningen av at elever og lærere deler et daglig måltid sammen, og håper skolen kan beholde sitt daglige tilbud om varm lunsj til eleverne.

– Tidligere dro elevene til kjøpesenteret i lunsjen. Mange kjøpte boller og sjokolade. Noen kom ikke tilbake. Matservering her gjør at elevene blir på skolen og dette har også stor betydning for læringsmiljøet. Hver dag får skolen vegetarmat fra Mamas mat, en sosial entreprenør som skaper arbeidsplasser for innvandrerkvinner. De lager mat fra mange ulike land. Skolen har også en kantinemedarbeider på deltid, sier Sealiti.

Han håper at skolen kan fortsette å tilby kveldsåpen skole og ekstra miljøarbeidere. Skolen bruker rundt en million kroner i året på varm lunsj. Det synes rektor er vel anvendte penger.  Han mener betydningen av at elever og lærere deler et daglig måltid sammen er undervurdert.

– Som alle vet er det mye billigere for samfunnet å forebygge enn å reparere, sier rektor.

Byråden gir Bjøråsen skole godt skussmål

Forrige byråd prioriterte ekstra midler til levekårsutsatte områder. På spørsmål til Julie Remen Midtgarden (H), byråd for utdanning, om hva sittende byråd vil gjøre, sier hun:

– Det å forebygge og motvirke ungt utenforskap, er en av de viktigste satsningene for dette byrådet, selv om dagens økonomiske situasjon betyr at det må gjøres tøffe prioriteringer. I revidert budsjett for 2024 ble det satt av 127 millioner kroner til tiltak rettet mot ungt utenforskap. Denne summen ble økt til 270 millioner kroner i budsjettet for 2025, sier hun.

Midtgarden legger til at et tiltak som er høyt prioritert er 80 millioner kroner til en storsatsing på ungdomsskoler i levekårsutsatte områder. Målet er å forebygge, øke læringsresultatene og skape muligheter for elever med svakt utgangspunkt.

– Rektor uttalte nylig til VG at at de nå ser rekruttering av barn til kriminelle miljøer helt ned til 5. trinn. Deler byråden rektors bekymring for dette? 

 – Jeg deler rektors bekymring. Oslo skal være en trygg og god by å leve og bo i for alle, og en av våre viktigste oppgaver er å hindre at barn og unge rekrutteres til kriminelle miljøer, sier hun og legger til:

  – Vi vet også at sjansen for å havne i kriminelle miljøer er større dersom man står utenfor utdanning eller arbeid. Derfor satser vi stort på skoletilbud for unge som står i fare for å bli rekruttert til kriminelle miljøer. Blant annet styrkes OT Ulven, et tilbud for ungdom mellom 15 og 21 år som har falt utenfor skole og arbeidsliv, og som ønsker en vei ut av kriminalitet og rus. Basert på de gode resultatene til OT Ulven skal vi også etablere Ulven ung for spesielt utsatte 12-15-åringer, sier hun.

  – Hva synes du om måten Bjøråsen skole har jobbet på?

– Her er det mange gode tilakt, både i skolens regi og i samarbeid med andre aktører, som vi håper kan bli videreført. Bjøråsen har jobbet godt med forebyggende tiltak og aktiviteter i skolens regi, og sett gode resultater av dette arbeidet. Her er det mye som bør løftes frem, deriblant satsingen på kveldsåpne skoler og godt samarbeid med idretten. Vi trenger slike sikkerhetsnett rundt barna våre, sier byråden engasjert.

Det arbeidet Bjøråsen skole har satt i gang er hun overbevist om at vil bidra til å hindre ungt utenforskap. Hun mener det skaper et bedre og tryggere læringsmiljø på skolen.