Mer enn 100 dager uten undervisning

Over hele Gazastripen har hundrevis av lærere blitt drept, og rundt 75 prosent av alle skoler, høyskoler og universiteter er fullstendig ødelagt eller skadet. Mange av de gjenværende skolene brukes som tilfluktsrom for de mer enn 1,9 millioner menneskene som har blitt tvunget til å flykte fra hjemmene sine. Barn har ikke gått på skolen på mer enn 100 dager.

Nesten alt av undervisningsutstyr, som stoler, pulter, tavler og lærebøker, er ødelagt. Enten på grunn av de israelske styrkenes nådeløse bombardementer, eller av desperate sivile som brenner utstyret for å kunne lage mat og holde varmen.

Selv med flere tiårs erfaring fra arbeid i noen av de verste krisene i verden – Afghanistan, Ukraina og verdens største flyktningleir Cox’s Bazar i Bangladesh – er det vanskelig for meg å forstå hvor ødeleggende denne krigen er for utdanningssystemet i Gaza. Det vil ta lang tid før barn kan vende tilbake til klasserommene. Det vil ta mye lenger tid før et velfungerende utdanningssystem kan gjenoppbygges.

Gode lese- og skriveferdigheter

Men skadene på utdanningsinfrastrukturen blekner i forhold til konsekvensene konflikten har for barns psykiske helse. Allerede før den pågående konflikten rapporterte mer enn halvparten av Gazas foreldre og omsorgspersoner at barna deres hadde vurdert selvmord. Da var det tre av fem som skadet seg selv. Situasjonen vil bli betydelig verre nå.

Men til tross for utfordringene før 7. oktober, var palestinske barn flinke på skolen. Mer enn 95 prosent av alle barn i Palestina deltok i grunnskoleundervisning, og lese- og skriveferdighetene var høyere enn i Hong Kong og Singapore.

Nå gjør vi det vi kan under ekstremt vanskelige forhold for å støtte barna. Organisasjoner som UNRWA holder 800 samlinger hver eneste dag over hele Gaza, der barn kan være barn for en stund, og hvor de kan føle normalitet.

Krevende gjenoppbyggingsarbeid

Vi forbereder oss også på en tid der det vil være trygt og sikkert for elevene å komme tilbake på skolen.

Men den langsiktige fysiske gjenoppbyggingen av de hundrevis av undervisningsstedene vil ta tid. Store mengder udetonert ammunisjon må ryddes før gjenoppbyggingen kan starte. Og det vil bli dyrt. I mellomtiden vil det være behov for hundrevis av midlertidige læringssentre i telt eller lignende, og en enorm etterforsyning av undervisningsutstyr.

Denne utfordringen er likevel enkel sammenlignet med den ufattelig komplekse oppgaven det vil være å rette opp de psykiske skadene som er påført over en million barn. Barn som allerede før 7. oktober ble presset til randen, og som har lidd så mye mer siden.

Gazas barn vil trenge trygge undervisningslokaler, også de tusenvis som har fått varige fysiske eller psykiske handikap under krigen, og som vil trenge assistanse. De kommer til å trenge lærere som har fått opplæring i hvordan de skal støtte barn som har vært utsatt for stressende og traumatiske hendelser, og rådgivere og spesialister som kan gi mer avansert behandling. Også lærerne vil ha behov for støtte når de kommer tilbake på jobb. De har opplevd egne personlige traumer, som tap av familie og hjem.

Disse utfordringene er store, og de vil ta lang tid å løse. Det er imidlertid én ting som kan gjøres umiddelbart. En ting som vil ha stor innvirkning på barnas psykiske helse, og redde tusenvis av liv. En ting som ville vært enkel om det ikke var for manglende politisk vilje. Og det er en umiddelbar og varig våpenhvile. 

DEBATT Midtøsten-konflikten

– Sårbare elever skal ivaretas

– Stans krigen på Gaza