Foto: Joakim S. Enger
«At du som pedagog eller forelder hevder at "skjermen" er den store stygge ulven, er en fallitterklæring»
Debatt: Det har igjen begynt å sirkulere en kronikk om "de forferdelige skjermene" og alt som er galt med digitale verktøy, og alt var bedre før. Men opprørte ludditter bør ta en titt i speilet.
For det første vil jeg gi digital-evangelister som har solgt skolefrelse i form av digitalisering en solid dask. Dere er medskyldige i at ting har kommet ut av kontroll i enkelte kommuner og at vi nå får en kraftig motreaksjon fra luddittene. Selv er jeg vokst opp med PC-er, og har vært tidlig ute med mye ny teknologi, men har ikke vært tilhenger av hvordan norsk skole har tolket digitale ferdigheter tidligere.
Les også det opprinnelige innlegget på NRK Ytring her.
Vi kommer nok til et punkt der den digitale teknologien imiterer penn og papir på en så god måte at man ikke kan skille mellom de to. Se for eksempel på norske Re:markable, og tilbehør som Apple Pen. Men den tiden har ikke kommet enda. Vi er i et mellomstadie. Derfor er det idiotisk av kommuner å kutte ut papirbøker og blyanter nå, og satse heldigitalt.
Samtidig er det like idiotisk av luddittene å påstå at alt blir bedre bare vi kaster ut skjermene. Unger av i dag kommer til å vokse opp i et samfunn der reell og virtuell virkelighet går hånd i hånd. De trenger å mestre digitale verktøy. Vi kan ikke la være å gi dem nødvendig opplæring i bruk og kunnskap om teknologi. Det vil være like idiotisk som å droppe historie eller norsk som undervisningsfag.
Les også: Digitale verktøy må brukes med klokskap
Derfor går dagens andre solide dask ut til luddittene! Ja, dere som mener at penn og papir er det eneste saliggjørende. At "skjermen" bare er et problem. De digitale verktøyene er helt essensielle for at flest mulig av elevmangfoldet vårt faktisk kan delta i ordinær undervisning og åpner for helt nye læringssituasjoner. At du som forelder, pedagog, politiker eller hva det enn måtte være ikke forstår hvordan potensialet i digitale verktøy kan utnyttes, er DITT problem. Ikke la din inkompetanse gå utover ungene.
Unger trenger å lære mange ting, inkludert finmotorikk. En PC eller iPad er ikke en hindring for det. Du er hindringen. At du som pedagog/forelder hevder at "skjermen" er den store stygge ulven, er en fallitterklæring. Det er læreren som styrer innholdet i undervisningen. Hjemme er det er forelderen som regulerer tidsbruken. Ikke iPaden.
En skole i 2022 skal(!) inneholde digitale enheter. Men også et fyldig bibliotek. Rikelig med maling, tekstiler, symaskiner, roboter og mye mer. Så er det vår fordømte jobb som pedagoger å utnytte disse ressursene best mulig til enhver tid.
Les også: Digitale ferdigheter er viktig, men ikke nettbrett
Som lærer har jeg brukt *mye* tid på å venne elevene til bruk av ulike digitale verktøy. Men også på å lære dem å lage tankekart og friformkart . Gjenfortelle kunnskap muntlig og skriftlig. Diskutere problemstillinger uten fasitsvar. Sy og programmere.
Om alt jeg gjør er perfekt? Langt i fra! Jeg lærer også, uke for uke. Jeg har forkastet mange ideer gjennom årene, noe ligger i en skuff, andre ting finpusses og brukes hyppig. Det er min fordømte jobb å skape en læringsarena som lar elevene utvikle skaperglede, engasjement og utforskertrang, som læreplanen krever. Og da trenger jeg ei diger verktøykasse, fra gråblyant til symaskin og microbit.
For er det én ting som ikke er optimalt, så er det det vi har drevet med i norsk skole i flere tiår nå. Vi løser ingenting med å gå baklengs inn i fremtiden. Vi trenger kritiske stemmer, men vi trenger kritikk basert på kunnskap, ikke fordommer. Alle som trekker frem "Vi blir smartere av å skrive for hånd"-studien fra NTNU, bør ta innover seg at hele studien ble utført på en laptop med berøringsskjerm og skjermpenn.
Bruk penn og papir når det er formålstjenlig. Bruk digitale verktøy når dét er formålstjenlig. Bland dem gjerne. Noe på papir, noe digitalt. Det går helt fint.
Om du mener at vi ikke skal bruke skjerm på skolen fordi ungene sitter foran skjermen hjemme hele tiden: SETT GRENSER I DITT EGET HJEM, ikke skyv problemet med din egen unnlatenhet over på andre! Legg vekk din egen jævla mobil. Engasjer deg i ungenes interesser, i stedet for å problematisere ihjel at ungen din spiller mye Fortnite. Gaming kan være veldig bra, men det er din jobb å sette grenser.
Så for å oppsummere:
Politikere. Dere har én jobb. Bevilg nok penger til at skolene kan kjøpe både digitale verktøy, papirbøker og annet skolemateriell. Du har ingenting med å detaljstyre hva som skjer i klasserommet, men du skal legge til rette for kompetanseheving!
Lærere. Vær aktive, utnytt de verktøyene dere har, og bruk metodefriheten. Be om hjelp når du trenger det. Ikke stikk hodet i sanden og tro at alt var bedre før. Det er idiotisk, og det er feil. Lær av hverandre. Det finnes haugevis av god hjelp der ute, og vi er mange som med glede hjelper til med å peke dere i riktig retning.
Foreldre. Sett grenser. Ikke overlat oppdragelsen av dine unger til andre. Vær tilstede i ungenes liv, like mye i Fortnite som på fotballbana. Legg bort din egen mobil og finn på noe med ungene. Eller hiv dem ut av huset og be dem finne på noe selv, uten mobil. Men ikke skyv ansvaret for din unnlatenhet over på skolen!