Lærere om foreldreopprør mot skjermbruk:
– Hvis foreldre skal få definere hvordan lærerne skal jobbe, undergraver det hele lærerprofesjonen

Den siste tiden har det vokst frem et foreldreopprør mot skjermbruk i skolen, og kjendisforeldre som skuespiller Ane Dahl Torp og forfatter og medieviter Maja Lunde har vært med å fronte opprøret.

Facebook-gruppen «Opprop for mindre skjermbruk i barneskolen» har fått 18.000 medlemmer, og 6000 har skrevet under på selve oppropet. Nylig fikk representanter for opprøret også audiens hos kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Utdanningsnytt har snakket med tre lærere som gjennom flere år har jobbet mye med bruk av teknologi i klasserommet. De har savnet lærerstemmene inn i skjermdebatten som nå ruller og går.

– Hvis foreldre skal få definere hvordan lærerne skal jobbe i skolen, er det med på å undergrave hele lærerprofesjonen. Den dagen foreldre skal få bestemme og ta fra lærerne muligheter i klasserommet, er vi ille ute, sier Ingvild Vikingsen Skogestad.

Hun er lærer og avdelingsleder ved Knappskog skule i Øygarden kommune. Hun mener det er problematisk hvis en gruppe foreldre skal få gjennomslag hos kunnskapsministeren for å endre skolen på en måte som påvirker lærernes muligheter i undervisningen.

Nylig fikk to representanter for skjermopprøret møte med kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap), hvor de krevde mindre bruk av skjerm, særlig i barneskolen.

– Digitaliseringen som har skjedd rundt ungene våre, den har jo vært ... i mangel på et bedre uttrykk, litt bevisstløs de siste årene, sa kunnskapsministeren under møtet ifølge VG.

Den uttalelsen får Skogestad til å reagere.

– Det stemmer ikke for vår og mange andres del. Vi bruker forskning, prøver å finne ut hva som virker og jobber mot å finne en balanse i bruken. Vi har lagt ned masse tid og ressurser for å få det til. Så sier vår minister at det er bevisstløst. Hun undergraver en hel lærerstand, sier hun.

– Ja takk, begge deler

Skogestad reagerer på at hele debatten om det digitale i skolen alltid ender opp som en skyttergravdiskusjon hvor man enten er digital eller ikke-digital.

– Alle lærere jeg kjenner mener selvsagt «ja takk, begge deler». Vi må kombinere teknologi med andre verktøy, som tradisjonelle bøker. Men tar man vekk teknologien, tar man også vekk noe essensielt i dagens klasserom, sier Skogestad.

Hun mener god pedagogisk bruk av teknologi frigjør tid til utforsking, samtaler og kreativt arbeid.

– Vi lærere plasserer jo ikke elevene bak en skjerm fordi det er det enkleste for oss. Det stemmer ikke. Vi bruker teknologi der det kan tilføre noe ekstra i læringen. Kan ikke de som er kritiske komme og se hva vi faktisk gjør i klasserommet?

Hun mener hele debatten blir preget av enkeltstående skrekkhistorier fra foreldrene om uvettig bruk av digitale verktøy.

– Det er selvsagt ikke til å stikke under en stol at det forekommer dårlig bruk på enkelte skoler, men man kan ikke ut fra det generalisere og si at det er et stort problem overalt. Mange skoler har brukt god tid og tenkt godt gjennom hvordan teknologien skal brukes, men disse skolene blir glemt i debatten. Det føles provoserende for mange lærere, sier Skogestad.

Her finner du intervjuene med de to andre lærerne:

– Vi bruker skjermen for å gjøre undervisningen bedre, og vi bruker det med måte

– De skaper en skrekkversjon – så langt fra sannheten som det kan komme

– Skal bruke det som er best

Hun mener debatten ikke kan handle om vi skal ha skjerm eller bøker.

– Vi skal selvfølgelig ha begge deler. Vi skal bruke det som er best til den læringsaktiviteten vi skal ha i klasserommet og til den elevgruppen vi skal jobbe med der og da, sier Skogestad.

– Du er en godt rustet digital lærer – men det må vel være lov å si at dette gjelder ikke nødvendigvis alle lærere i Skole-Norge. Hva skal foreldre gjøre, når de opplever at den digitale bruken på skolen ikke er god?

– Det er fokuset politikerne må ha. Hvordan skal vi øke kompetansen på alle skoler? Hvem har lykkes, og hvordan kan vi bruke dem til å utvikle resten? Men vi er fortsatt der at lærere på skoler hvor de ikke satser på dette, ikke får lov til å reise ut og få kunnskap. Vi har ingen nasjonal strategi for hvordan vi kan løfte alle opp. Isteden mener de nå strategien skal være å vente, sier Skogestad.

– Tar fra meg mulighetene

Hun mener bruk av teknologi på rett måte kan bidra til bedre inkludering, at flere elever kan oppnå mestring, motivasjon og læring.

– Hva med den urolige gutten i førsteklasse som kanskje ikke er helt skoleklar, men som får til å skrive i likhet med de andre i klassen fordi han får lov til å bruke et tastatur. Skal vi frata ham den muligheten?

Hun understreker at ingen mener det er greit å sette en elev foran skjermen en hel dag.

– Selvfølgelig skal vi ha variasjon. Men en digital enhet fra første klasse kan også bidra til morsomme aktiviteter, det kan gi mer tid til lek og utforsking enn før. Tar du skjermen fra meg som lærer, tar du også disse mulighetene fra meg. Det er ikke sånn at det alltid er best å gå på sløyden eller å tegne.