Lærere om foreldreopprør mot skjermbruk:
– De skaper en skrekkversjon – så langt fra sannheten som det kan komme

Den siste tiden har det vokst frem et foreldreopprør mot skjermbruk i skolen, og kjendisforeldre som skuespiller Ane Dahl Torp og forfatter og medieviter Maja Lunde har vært med å fronte opprøret.

Facebook-gruppen «Opprop for mindre skjermbruk i barneskolen» har fått 18.000 medlemmer, og 6000 har skrevet under på selve oppropet. Nylig fikk representanter for opprøret også møte kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Utdanningsnytt har snakket med tre lærere som gjennom flere år har jobbet mye med bruk av teknologi i klasserommet. De har savnet lærerstemmene inn i skjermdebatten som nå ruller og går.

– De skaper en skrekkversjon, hvor det høres ut som ungene bare sitter foran skjermen og trykker hele dagen. Det er så langt fra sannheten som det kan komme, sier Carl Andreas Myrland.

Han er lærer ved Østvang skole i Løten kommune i Innlandet. Han reagerer på hvordan denne foreldregruppen fremstiller hvordan skolene jobber med det digitale.

– Jeg respekterer selvfølgelig at alle har rett til å si og mene hva de vil om skole og andre ting i samfunnet. Men skal du være kritisk til noe, bør du sette deg godt inn i det du er kritisk mot, sier han.

– Umulig med felles standard

I oppropet fra foreldregruppen står det at de ber om «tilmålt skjermtid på barneskolen; en egen undervisningsmetode på nasjonalt nivå, slik at undervisningen blir likest mulig for alle, samt en senere introduksjon av digitale redskaper i skolen».

– Det går ikke an å ha en felles nasjonal standard for bruken av digitale verktøy i undervisningen. En digital enhet er et eget univers av muligheter som er så varierte at å ha én enkelt digital strategi alle lærere skal følge er helt umulig, sier Myrland.

Han mener også det vil være umulig å skulle håndheve en form for makstid for digital bruk.

– I en undervisningsøkt kan jeg velge kun å jobbe digitalt, ikke å jobbe digitalt i det hele tatt eller å kombinere. Det kommer helt an på elevgruppen, hvilket fag det er, hvor lang tid vi har til arbeidet og formålet med økten. Men er formålet å lære å bruke OneNote for eksempel, da må vi faktisk sitte og bruke OneNote. Er formålet å lære lokalhistorie, kan vi ta med oss Ipad i sekken, gå ut i nærmiljøet, ta bilder og skrive reportasjer. Undervisning i skolen er ikke at elevene sitter ved en pult fra 08.30 til 14 og trykker på en skjerm.

– Nødt til å få gjøre feil

Han peker blant annet på forskning som viser at å bruke digitale verktøy er gunstig for lese- og skriveopplæringen for de yngste barna, via en metode som kalles skrive seg til lesing (STL).

– Det bør denne foreldregruppen ta innover seg, sier Myrland.

– Men flere av disse foreldrene viser til erfaringer som åpenbart ikke er god bruk av det digitale i skolen, tviler du på disse historiene?

– Nei, det gjør jeg ikke. Noen skoler har jobbet godt med det digitale i 10-15 år, mens for andre er det nesten helt nytt. Vi er nødt til å lære hvordan det best kan brukes, og da er vi også nødt til å få gjøre feil.

Han mener nasjonale retningslinjer for hvordan dette skal gjøres, ikke vil få gjort noe med den faktiske implementeringen.

– Vi som jobber i skolen må snakke sammen, dele erfaringer og utvikle bedre praksis. Og det gjør vi. Så lærer vi av det og justerer til neste gang. Sånn er det å jobbe med barn og læring, ikke bare når det kommer til det digitale, men også alt annet. Vi kan ikke bare få en oppskrift, vi må erfare det selv og gjøre tilpasninger - som vi gjør allerede, sier Myrland.

Samtidig peker han på at kommuner og politikere må bli flinkere til å få gjennomført kompetanseheving blant skoleledere og lærere.

– Alle lærere jeg snakker med har digitale enheter som bare ett av flere verktøy de bruker i undervisningen. Hos oss har vi Ipad, men vi har også pennal, skolebøker, bibliotek, sløyd, dramatisering, samtaler og så videre. Vi gjør veldig mange ting som ikke er å bruke en Ipad. Så ja, å få en digital enhet åpner nye muligheter, men det betyr ikke at det er det eneste en lærer, og ikke minst elevene, driver med, sier Myrland.

Her finner du intervjuene med de to andre lærerne:

– Hvis foreldre skal få definere hvordan lærerne skal jobbe, undergraver det hele lærerprofesjonen

– Vi bruker skjermen for å gjøre undervisningen bedre, og vi bruker det med måte

– Tar pedagogiske hensyn

Han mener det blir et sidespor når foreldre snakker som om Snapchat og Tik Tok og andre apper med dopaminproduserende belønningssystemer er en stor del av undervisningshverdagen.

– Skjermen er ikke veldig dopaminfremkallende når jeg prøver å lære 25 elever å bruke ulike funksjoner i Word. Det er hva innholdet er på skjermen som er viktig, ikke om det er en skjerm eller ikke. Vi skal selvsagt være bevisste hvilke apper og verktøy vi bruker, og når det er riktig å bruke digitale verktøy, og når det er riktig å legge det bort, sier han.

Han mener det å jobbe med læring og små barn er helt uavhengig av om det ligger et nettbrett i sekken eller ei.

– Vi skal ta alle de pedagogiske hensyn vi vet at fungerer for små barn. Det er ikke noe spesielt med skjermen. Og jeg er sikker på at de barneskolene som nå kanskje er litt overivrige i bruken av digitale enheter, ikke er det om to år. De kommer til å lære av det de gjør i dag, og justere og tilpasse bruken. Sånn må det være. Vi må utvikle oss og kan ikke vente på at alt skal være ferdig utforsket før vi tar det i bruk i klasserommet, sier Myrland.

– Lærere må få bestemme

Han understreker at også han er kritisk til overdreven bruk av apper og plattformer som benytter seg av behavioristiske teknikker som gamification, for å stimulere produksjon av dopamin i hjernen.

– Det er ikke nødvendigvis feil, men som vanlig, alt med måte.

– Lærernes metodefrihet blir gjerne trukket fram i denne debatten. Men tror du lærere som ikke ønsker å bruke digitale enheter i like stor grad også har metodefrihet?

– Nei, men det blir en litt annen sak. Alle fag i skolen inneholder nå digital kompetanse som grunnleggende ferdighet. Om du velger ikke å bruke digitale verktøy i det hele tatt, da gjør du ikke jobben din som lærer i tråd med forskriften, sier Myrland.

Han er først og fremst opptatt av at politikere eller interessegrupper ikke skal legge føringer for hvordan selve undervisningen foregår.

– Politikerne skal bevilge nok ressurser til skolen. Så skal vi lærere, som fagfolk, bestemme hvordan vi bruker de ressursene til å gi best mulig undervisning for alle, avslutter Myrland.

Oppdatering 06.06.23: Ingressen ble endret.