Digitaliseringen forsterker den språklige forskjellsbehandlingen

Nylig kunngjorde Kunnskapsdepartementet at regjeringens nye digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen skal omfatte en plan for digitalisering i grunnskolen (nrk.no, 1.9.2022). Kunnskapsminister Tonje Brenna mener at en slik plan manglet i den forrige regjeringens strategi.

Noe den forrige strategien i hvert fall manglet, er et språkperspektiv på digitaliseringen av skolehverdagen. Elevenes språklige rettigheter må skrives inn i planen, ellers risikerer mange elever å stå uten mulighet til å møte og bruke eget opplæringsspråk i utviklingen av digitale ferdigheter.

Kunnskapsministeren er klar over problemet. I en film hun har bidratt i (for Språkrådet), sier hun at det bør være en selvfølge at alle nordiske skoleelever møter sitt eget språk når de bruker digitale verktøy. Nynorskelever i norsk skole gjør slett ikke alltid det.

Dermed signaliserer skolen at bokmål og nynorsk har ulik status, og at språket til nynorskbrukerne er mindre verdt. Konkrete tiltak for likestilling mellom elever med ulike opplæringsspråk må derfor være et tema i den nye planen.

Ufullstendige nynorskversjoner

Vi vet at digitaliseringen av skolen påvirker elevenes språklige opplæringstilbud og læringsutbytte. Elevene har språklige rettigheter både etter opplæringsloven og språkloven, men erfaring viser at digitale verktøy som brukes i undervisningen og i elevenes oppgaveløsing, setter disse rettighetene under press.

Opplæringsloven krever at alle læremidler i skolen, også de digitale, skal foreligge på bokmål og nynorsk samtidig, og til samme pris. Dette kravet blir ikke alltid oppfylt, og digitaliseringen forsterker problemet. Nynorskversjonene av digitale læremiddel er ofte ufullstendige, og de kommer senere enn bokmålsversjonene. Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK) og Nynorsksenteret har nylig gjennomført en undersøkelse der 110 skoler med nynorsk som opplæringsspråk har vurdert digitale læremidler. Undersøkelsen viser at færre enn 25 prosent av skolene vurderer kvaliteten på de nynorske digitale læremidlene som jevngod med kvaliteten på tilsvarende læremidler på bokmål.

I tillegg møter og bruker elever i norsk skole svært mange digitale verktøy som ikke er definert som læremidler etter opplæringsloven, for eksempel stavekontroller, søkefunksjoner og retteprogrammer. Mange digitale læringsressurser er ikke tilgjengelige på nynorsk i det hele tatt, og mange av nynorskversjonene holder så lav kvalitet at lærerne må bruke mye tid på å finne gode digitale ressurser på nynorsk. Siden elevene møter lite nynorsk utenfor skolen, blir skolen en ekstra viktig motvekt for disse elevene.

Et dilemma for skolene

Skolene opplever det som vanskelig å kreve fullgode nynorskversjoner av læremidler og mye brukte læringsressurser, og de opplever å være mellom barken og veden når de stadig må gjøre vanskelige valg som enten utelukker gode digitale ressurser eller god tilgang til elevers opplæringsspråk.

Språkrådet oppfordrer Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet til å komme på banen og sette tydeligere språkkrav til dem som produserer digitale ressurser til bruk i skolen. Lar myndighetene være å sette tydelige krav, aksepterer de i virkeligheten en økende forskjellsbehandling på det digitale området.

Svakere digitale ferdigheter

Språkloven skal sikre at bokmål og nynorsk kan brukes på alle samfunnsområder, også de digitale. Språk og utvikling av språkteknologi er svært viktige faktorer i digitaliseringen av samfunnet, og skolen er en svært viktig arena for barn og unges utvikling av både språklige og digitale ferdigheter.

Les også: Nynorsk, demokrati og medborgarskap

I undersøkelsen fra LNK og Nynorsksenteret sier en rektor dette: «Etter at den statlege godkjenninga av læremiddel vart oppheva så har det vorte mykje enklare å kutte ut nynorske alternativ, og dei nynorske versjonane kjem mest alltid bak i køen. Dette er ein uting. Men det positive i det, er at vi har tungtvegande grunnar då for å nytte meir papirbøker enn kanskje elles, sidan kvaliteten på nynorske fagbøker overgår det meste av nynorske digitale hjelpemiddel.»

Digitaliseringen vil virke mot sin hensikt dersom de digitale læremidlene har så dårlig kvalitet at tradisjonelle læremidler er å foretrekke. Få og dårlige digitale læremidler på nynorsk vil føre til at nynorskelever og bokmålselever får ulik undervisning og ulik utvikling av digitale ferdigheter gjennom opplæringen i skolen.

Skolen bør bremse den språklige forskjellsbehandlingen, ikke forsterke den. En ny plan for digitalisering i skolen kan bli et viktig verktøy i det arbeidet. Bruk planen til å gi bokmåls- og nynorskelevene like muligheter i den digitale skolehverdagen.