Fra enten eller til både og – nettbrett og blyant i skriveopplæringen
Debatt: – Digitale verktøy er kommet for å bli, men elevene trenger også å kunne skrive for hånd.
Som forskere i DigiHand, landets
største forskningsrådsprosjekt på håndskrift- og digital skriveopplæring, ønsker
vi å delta i diskusjonen om elever bør få utdelt digitale
verktøy eller blyant når de begynner på skolen. Dette er et av mange spørsmål
som stadig løftes i media. Vi tror at diskusjonen blir mer interessant dersom
vi sier «ja, takk, begge deler» og ser på hva hver av skriveverktøyene egner
seg godt til.
Elever som skriver mye for hånd, blir flinkere til å forme bokstaver og få bokstavene riktig vei når de skriver på papir. Men skriving er mer enn bare penskrift og riktig stavede ord Noen ganger er målet med skrivingen å produsere tekster som formidler et budskap, og som er lett leselige for andre. Da kan nettbrettet egne seg godt, særlig for elever som synes bokstavforming og staving av ord er krevende.
I DigiHand har vi fulgt 33 klasserom i 2 år fra elevene startet i første klasse. Skolene bestemte selv om nettbrett ble benyttet i undervisningen. I noen klasser hadde alle elevene egne nettbrett der skriveundervisningen foregikk, mens andre klasser hadde mer begrenset tilgang og elevene skrev med blyant og papir. Vi fant liten forskjell i tekstkvaliteten hos elevene i de ulike klasserommene med og uten nettbrett. Derimot fant vi at lærerens rolle i klasserommet var desto viktigere. Hvordan læreren legger til rette for skriving er viktigere enn hvilke skriveredskaper elevene bruker.
Lærere i prosjektet vårt fremhever at det ikke er enten eller, men både og når det gjelder bruk av nettbrett og blyant i begynneropplæringen. Videre er lærerne bevisste på at nettbrettet kan tilføre mye til undervisningen – men skal ikke styre den. I DigiHand ser vi at dyktige lærere er svært bevisste på hvilke aktiviteter de bruker nettbrettet i. Lærerne gjør strategiske valg både med tanke på organisering og aktiviteter når elevene bruker nettbrettet. Vi ser også at lærerne er opptatt av at elevene skal være aktive deltakere i læringssituasjoner med nettbrettet, noe som er en viktig forutsetning for læring.
Vi mener at nettbrett ikke trenger å være en utfordrer til tradisjonell skriveopplæring for hånd, men at det heller utgjør et vesentlig supplement, som kan bidra med skrivestøtte og fremme økt tekstproduksjon. Lærerne i skolen kan heller ikke velge å gå helt bort fra digitale skriveredskaper i undervisningen, da læreplanen forutsetter digital skriveopplæring i tillegg til håndskrift.
Les også: Med begge hendene på rattet i den moderne skolen
En skriveopplæring som fungerer, henger også tett sammen med elevenes muligheter til engasjement i skriveprosessen. Dersom elever får skriveoppgaver som virker meningsfulle, som gir valgmuligheter og rom for samhandling, kan dette virke motiverende. Lærerne i prosjektet vårt hevder at gjennom å bidra til større variasjon kan nettbrett virke motiverende i skriveopplæringen.
Enkelte læringsapper kan også være nyttige for å lære bokstaver på en mer variert og motiverende måte. Samtidig kan nettbrettet fremme tilpasset opplæring, gjennom ulike typer hjelpemiddel som for eksempel talesyntese. I tillegg gir nettbrettet muligheter for å justere og revidere tekstinnhold i større grad enn ved bruk av blyant og viskelær. Nettbrettet kan også stimulere elevenes håndskrift, da førsteklassingenes evne til å skrive bokstaver ikke bare avhenger av hvor gode de er til å bevege blyanten, men også av deres generelle kunnskaper om bokstaver.
I dagens skole er digitale verktøy kommet for å bli, men elevene trenger også å kunne skrive for hånd. Derfor bør man prioritere å gi skolene og lærere nødvendig kompetanse, handlingsrom og ressurser til å utvikle begynneropplæringen med bruk av ulike typer skriveverktøy. Da vil man kunne legge til rette for en god, variert skriveopplæring for alle.