Ill.foto: Paal Svendsen
Fra enten eller til både og – nettbrett og blyant i skriveopplæringen
Debatt: – Digitale verktøy er kommet for å bli, men elevene trenger også å kunne skrive for hånd.
Som forskere i DigiHand, landets
største forskningsrådsprosjekt på håndskrift- og digital skriveopplæring, ønsker
vi å delta i diskusjonen om elever bør få utdelt digitale
verktøy eller blyant når de begynner på skolen. Dette er et av mange spørsmål
som stadig løftes i media. Vi tror at diskusjonen blir mer interessant dersom
vi sier «ja, takk, begge deler» og ser på hva hver av skriveverktøyene egner
seg godt til.
Elever som skriver mye for hånd, blir flinkere til å
forme bokstaver og få bokstavene riktig vei når de skriver på papir. Men
skriving er mer enn bare penskrift og riktig stavede ord Noen ganger er målet
med skrivingen å produsere tekster som formidler et budskap, og som er lett leselige
for andre. Da kan nettbrettet egne seg godt, særlig for elever som synes
bokstavforming og staving av ord er krevende.
I DigiHand har vi fulgt 33
klasserom i 2 år fra elevene startet i første klasse. Skolene bestemte selv om nettbrett
ble benyttet i undervisningen. I noen klasser hadde alle elevene egne nettbrett
der skriveundervisningen foregikk, mens andre klasser hadde mer begrenset
tilgang og elevene skrev med blyant og papir. Vi fant liten forskjell i tekstkvaliteten
hos elevene i de ulike klasserommene med og uten nettbrett. Derimot fant vi at
lærerens rolle i klasserommet var desto viktigere. Hvordan læreren legger til
rette for skriving er viktigere enn hvilke skriveredskaper elevene bruker.
Lærere i prosjektet vårt fremhever at
det ikke er enten eller, men både og når det gjelder bruk av nettbrett og
blyant i begynneropplæringen. Videre er lærerne bevisste på at nettbrettet kan
tilføre mye til undervisningen – men skal ikke styre den.
I DigiHand ser vi at dyktige lærere er svært bevisste på hvilke aktiviteter de
bruker nettbrettet i. Lærerne gjør strategiske valg både med tanke på
organisering og aktiviteter når elevene bruker nettbrettet. Vi ser også at
lærerne er opptatt av at elevene skal være aktive deltakere i
læringssituasjoner med nettbrettet,
noe som er en viktig forutsetning for læring.
Vi mener at nettbrett ikke trenger
å være en utfordrer til tradisjonell skriveopplæring for hånd, men at det
heller utgjør et vesentlig supplement, som kan bidra med skrivestøtte og fremme
økt tekstproduksjon. Lærerne i skolen kan heller ikke velge å gå helt bort fra
digitale skriveredskaper i undervisningen, da læreplanen forutsetter digital
skriveopplæring i tillegg til håndskrift.
Les også: Med begge hendene på rattet i den moderne skolen
En skriveopplæring som fungerer,
henger også tett sammen med elevenes muligheter til engasjement i
skriveprosessen. Dersom elever får skriveoppgaver som virker meningsfulle, som
gir valgmuligheter og rom for samhandling, kan dette virke motiverende. Lærerne
i prosjektet vårt hevder at gjennom å bidra til større variasjon kan nettbrett
virke motiverende i skriveopplæringen.
Enkelte læringsapper kan også være
nyttige for å lære bokstaver på en mer variert og motiverende måte. Samtidig
kan nettbrettet fremme tilpasset opplæring, gjennom ulike typer hjelpemiddel
som for eksempel talesyntese. I tillegg gir nettbrettet muligheter for å
justere og revidere tekstinnhold i større grad enn ved bruk av blyant og
viskelær. Nettbrettet kan også stimulere
elevenes håndskrift, da førsteklassingenes evne til å skrive bokstaver ikke
bare avhenger av hvor gode de er til å bevege blyanten, men også av deres
generelle kunnskaper om bokstaver.
I dagens skole er digitale verktøy kommet for å bli, men elevene trenger
også å kunne skrive for hånd. Derfor bør man prioritere å gi skolene og lærere nødvendig
kompetanse, handlingsrom og ressurser til å utvikle begynneropplæringen med
bruk av ulike typer skriveverktøy. Da vil man kunne legge til rette for en god,
variert skriveopplæring for alle.