Digitaliseringsprosjektene i lærerutdanningene

For tre år siden fikk fem høyskoler og universiteter til sammen nesten 90 millioner kroner for å digitalisere lærerutdanningene. Målet med prosjektene var at institusjonene skulle utvikle såkalt profesjonsfaglig digital kompetanse eller PfDK hos lærerstudenter og lærerutdannere. Det betyr blant annet at lærerstudentene både skal kunne gi elevene de digitale ferdighetene og dømmekraften de trenger på nett, men også utnytte verktøyene i undervisningen slik at elevene lærer mer. De må for eksempel ha kompetanse til å vurdere når, hvorfor og hvordan bruk av IKT kan være et egnet redskap for å støtte undervisningen.

Fredrik Mørk Røkenes er førsteamanuensis i engelsk fagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og en av lederne for NTNUs DigGiLU-prosjekt, der man fikk 22 millioner kroner til rådighet som ble brukt for å frikjøpe og kurse 150 lærerutdannere. Røkenes arbeider for tiden med å gå gjennom erfaringene og resultatene fra prosjektet.

− Vi ser en klar tendens til at lærerutdannerne syntes det mest fruktbare var når de kunne relatere det digitale til sine egne fag. Når innholdet var mer generelt, så opplevde de det som mindre interessant, sier han.

Kurset var organisert slik at lærerutdannerne studerte selvstendig på nett og kunne deretter møte hverandre og diskutere i grupper innenfor samme fag. Samtidig la vi også til rette for at deltakerne kunne møtes og diskutere i grupper satt sammen fra helt ulike fagområder.

− Det var overraskende at lærerutdannerne opplevde å ha aller mest utbytte av å utveksle erfaringer med lærerutdannere fra andre fag. Vi hadde for eksempel en gruppe der lærerutdannere fra engelsk og fremmedspråk fikk høre hvordan man hadde brukt digital teknologi innenfor kroppsøving. De opplevde dette som svært nyttig og med klar overføringsverdi til sine egne fag, sier Røkenes.

Spesielle utfordringer

Hva er så de største utfordringene innenfor digitale medier?

− Noen felter kan være vanskelige å få grep om, og dermed bruke videre i undervisningen, for eksempel «algoritmisk tenkning» Det står i læreplanen at dette skal inn, men for mange er det ikke så lett å vite hva dette egentlig er, sier han.

Han nevner også bruken av multimodale tekster som et tema som kan være krevende.

− Når det gjelder det tekniske, så går arbeidet med multimodale tekster ofte greit, for lærerstudentene har allerede kompetanse på dette. Men disse tekstene byr ofte på utfordringer når det gjelder rettigheter til bilder, kildekritikk, osv. Og ikke minst hvordan man skal vurdere slike tekster, sier han.

Han opplevde også noe frustrasjon, først og fremst fra dem som hadde minst erfaring med bruken av digital teknologi i undervisningen, over at det man tilegner seg raskt blir utdatert. Et annet problem er at programmer og apper brukt i lærerutdanningen kan være noe helt annet enn det lærerstudentene vil møte i skolen. Men i det store og hele opplevde han at lærerutdannerne tok vel imot tilbudet om utvikling på dette feltet, uavhengig om de hadde mye eller lite erfaringer på feltet fra tidligere.

− Man har lenge hatt en tanke om at lærerutdannere er noe treg på dette området, men det stemmer ikke. I realiteten er nivået svært ulikt fra fagperson til fagperson. Det er dessuten ikke en regel at de eldste kan minst. Tvert imot viser det seg at de som har lang erfaring med faget, også har erfaring med å ta i bruk digital teknologi på en naturlig måte i undervisningen, sier han.

Og det er nettopp dette, å la teknologiene bli en naturlig del av fagene, som ifølge Røkenes vil være det viktigste framover i arbeidet med å heve lærernes profesjonsfaglige kompetanse.

− I naturfag er det for eksempel snart utenkelig at man ikke skal bruke teknologi til for eksempel simuleringer. Mye av det man holder på med kan bare vises ved bruk av digital teknologi, fordi det er for lite og kun kan sees i elektronmikroskop − eller fordi det er for stort, for eksempel universet. For naturfaglæreren er det digitale like naturlig å gripe til som et reagensrør. Tilsvarende vil det nok bli i alle fag, sier han.

Digitalt samarbeid mellom praksislærere og campus

Også ved Universitetet i Agder (UiA) har man fått midler til å digitalisere lærerutdanningen, men her har man valgt en annen innfallsvinkel. Gjennom prosjektet ProDiG har man ønsket å undersøke hvordan lærerutdanningene i større grad kan møte behovet i skolene for profesjonsfaglig digital kompetanse. I prosjektet har lærerutdannere i 12 fagmiljøer samarbeidet tett med 13 erfarne grunnskolelærere om å integrere den digitale kompetansen i fagene på campus og praksis. Sammen har de utviklet arbeids- og vurderingsformene slik at de i større grad er tilpasset den praktiske, daglige undervisningen som skjer i skolene.

− En av de store utfordringene i lærerutdanningene har vært å skape en opplevd sammenheng mellom det studentene lærer på campus og den virkeligheten de møter i praksis, sier rådgiver ved UiA Ingvild Bergan, som er en av lederne for prosjektet.

Bruk av VR-briller i KRLE

Hun forteller at lærerutdannerne gjennom prosjektet har fått tilgang på ferske praksiserfaringer fra klasserommene. For studentene ved lærerutdanningen har det betydd en anledning til å kunne teste ut verktøy og utvikle undervisningsopplegg i samarbeid med både lærerne på campus og praksislærerne, før de går ut og prøver det samme på ekte elever ute i skolen. Et eksempel har vært bruk av VR-briller i etikkundervisningen innenfor KRLE. Teknologien bidrar til at etiske situasjoner der elevene må ta stilling, kan fremstå som enda mer realistiske og det blir lettere å oppleve hvordan en situasjon kan sees fra ulike vinkler. Et annet eksempel er utvikling av digitale bøker som et verktøy for laboratorie-rapport i kjemi. I tillegg har man satt i gang større utviklingsprosjekter, som for eksempel fremstilling av en samisk verden gjennom bruk av dataspillet Minecraft.

Ulikhet gjør samarbeidet fruktbart

Bergan understreker at fordelene med samarbeidet nettopp er at de to læringsarenaene er ulike.

− Ved Universitetet har man bedre tid til å utvikle opplegg, konsultere teori osv. En god kommunikasjon og et tett samarbeid mellom de to arenaene Virksomheten ved campus og ute i praksis er to ulike måter å lære på, men for studentene er det en fordel at det er en god kommunikasjon og et tett samarbeid mellom de to, sier Ingvild Bergan.