Bruken av sosiale medier i skole og barnehage har nådd et kritisk punkt

I 2017 hadde SAIH en kampanje for å unngå at studenter på utveksling delte bilder av fremmede barn på sosiale medier. Argumentet var: «Dere ville ikke gjort dette med barn i Norge». Dette argumentet står dessverre ikke like sterkt i dag.

Bruken av sosiale medier i skole og barnehage har nådd et kritisk punkt, og mange er faktisk ikke klar over det. Flere lærere deler bilder og videoer av elever i jobbsammenheng på private kontoer, og kontakten mellom lærer og elev på sosiale medier skjer ofte uten etiske vurderinger. Samtidig lagres sensitiv elevinformasjon på usikrede enheter, uten tilstrekkelig regulering. Vi må ta ansvar – nå.

Den digitale utviklingen har løpt fra oss

Digitalisering av skolen har skjedd i et rasende tempo, og personvern og etiske hensyn har ikke fått nødvendig oppmerksomhet. Det finnes knapt et klasserom uten digitale verktøy, men samtidig finnes det få regler for hvordan informasjon håndteres, og hvordan lærere bør opptre på digitale flater. Dette har ført til en praksis der enkelte lærere ureflektert deler bilder og videoer av barn og elever, lagrer personopplysninger på usikrede enheter og kommuniserer med elever på sosiale medier uten nødvendige grenser.

Lærere som influensere – en farlig utvikling

Vi ser nå en ny trend hvor noen lærere aktivt bruker sin rolle for å skape innhold til sosiale medier. Enten det er for å underholde, dele erfaringer eller bygge sin personlige merkevare, så er dette en praksis som i altfor liten grad reflekteres over. Barn og unge blir kulisser eller aktive deltakere i videoer fra barnehagen eller klasserommet, ofte uten reelt samtykke. Dette er situasjoner som potensielt kan utsette dem for risiko – enten det er gjenkjennelse, spredning utenfor lærerens kontroll, eller uforutsette konsekvenser for barnets privatliv. Lærere har makt og ansvar – denne typen eksponering bør ikke uten videre normaliseres eller aksepteres.

På tross av tydelige føringer fra Datatilsynet når det kommer til deling av bilder av barn på nett, er det urovekkende mange som foretar egne vurderinger om hva som er greit å dele og ikke, og om barna som eksponeres er identifiserbare eller ei. Så lenge barnets ansikt ikke vises i sin helhet, virker mange å synes det er greit å dele, tilsynelatende uten samtykke.

Fra studiebenken til lærerværelset

Nyutdannede lærere i skole og barnehage bør ha særskilt evne til å foreta grundige vurderinger når det kommer til eksponering av barn og elever, da de i lærerutdanningen har skrevet bachelor- eller masteroppgave. For i forbindelse med innsamling av datamateriale for en slik oppgave må de melde fra til Sikt for å sikre at deltakernes personvern blir ivaretatt. Det er strenge regler for hvor innsamlet data oppbevares, hvordan det presenteres, når det slettes, og hva som kan samles inn av informasjon. Disse føringene virker likevel å være glemt hos flere av lærerne som deler innhold fra yrket på sosiale medier i dag.

Kontakt mellom lærer og elev på sosiale medier – en gråsone

I dag finnes det ingen tydelige regler for hvordan lærere og elever skal forholde seg til hverandre på sosiale medier. Noen lærere har private vennskap med elever på digitale plattformer, andre bruker dem til kommunikasjon om skolearbeid. Uansett intensjon, skjer dette i en gråsone der maktbalansen mellom lærer og elev kan forskyves, og der personlige og profesjonelle grenser viskes ut. Skolen må være en trygg arena – også digitalt.

Lagring av elevinformasjon på usikrede enheter

En annen alvorlig utfordring er hvor og hvordan informasjon om barn og elever lagres. Personopplysninger, vurderinger og annen sensitiv informasjon blir ofte liggende på lærernes private enheter eller skylagringstjenester uten nødvendige sikkerhetstiltak. Dette er en enorm risiko for personvernet. Hva skjer når en lærers private enhet blir hacket eller mistet? Hvor lett er det å hente ut sensitiv informasjon hvis den ligger lagret uten sikring? Dette er praksiser som aldri ville vært akseptable i andre yrker med tilgang til personsensitiv informasjon – hvorfor aksepteres det i skolen?

Tiden for regulering er nå

Vi kan ikke lenger ignorere disse problemene. Det er på høy tid at myndighetene trer inn og gir tydelige retningslinjer for hvordan lærere skal håndtere personvern og digital etikk i skolen. Skoler og barnehager må utarbeide konkrete retningslinjer for bruk av sosiale medier, lagring av elevinformasjon og digital kontakt med elever. Vi må sette et klart skille mellom privat og profesjonell bruk av digitale verktøy. Som et utgangspunkt til dette har Lærerprofesjonens etiske råd utarbeidet en plakat om digital praksis for lærerprofesjonen.

Barnas beste må alltid komme først. Lærere har et ansvar for å ivareta elevenes personvern og trygghet – både i barnehagen, i klasserommet og på nett. Det er på tide å ta denne problemstillingen på alvor. Jeg oppfordrer skoleeiere, myndigheter og lærere til å handle før skaden blir uopprettelig.