André Baraldsnes og Læringsmiljøprosjektet hjalp Drangedal til å gå fra å være blant de verste til de beste på skolemilljø.

– Det var som om mobbing var blitt en aktivitet elevene drev med

Drangedal kommune fikk hjelp av Universitetet i Stavanger til å stanse skolemobbingen. 

Publisert Sist oppdatert

– De tok kontakt med oss og ba om hjelp, sier André Baraldsnes. Han jobber med  Læringsmiljøprosjektet ved Universitetet i Stavanger. Et opplegg som kommuner med høye mobbetall kan søke om å få bli med på. Drangedal var en sånn kommune.  I 2019 søkte kommunalsjef for skole i Telemarks-bygda om å hjelp fra Læringsmiljøsenteret i Stavanger. 

– Det var mange som måtte innse at de hadde gjort en for dårlig jobb når det kom til mobbing, men i Drangedal valgte de å se framover og legge ting bak seg. Det var nødvendig for å komme seg videre, sier han. 

Knut (40), Mary-Anne (58) og Per (29) var tre av elevene som stod fram og fortalte om mobbingen de ble utsatt for. Måten Drangedal kom seg videre på, var ved først å innse og innrømme at de hadde et problem, og så å lage nye systemer for å forhindre mobbing. 

Usunn kultur

– Det hadde jo allerede vært skrevet og sagt mye i media om problemene de hadde i Drangedal, så vi var ikke overrasket da de tok kontakt, sier Baraldsnes. Rent praktisk tok kommunen kontakt med Utdanningsdirektoratet, som velger ut hvilke kommuner som skal få hjelp gjennom Læringsmiljøprosjektet. Drangedal var en selvskreven kandidat. 

Drangedal 10-årige skole

Bygda hadde høye mobbetall, og tidligere elever hadde stått fram i media og fortalt om mobbing helt tilbake til 70-tallet. Det var blant annet mobbehistoriene som ble fortalt offentlig som gjorde at kommunen skjønte at noe måtte gjøres. Og da de ansatte fra Læringsmiljøprosjektet kom til bygda, ble de overrasket over det brede engasjementet.

– Det er ikke vanlig at alle er med og er så engasjert. Ofte er det vi som kommer utenfra som må si at vi også trenger den og den med. I Drangedal stilte alle opp fra dag en, sier Baraldsnes.

At Drangedal trengte en snuoperasjon, var ikke Baraldsnes i tvil om.

– Det var som om mobbingen var blitt en aktivitet elevene drev med. En usunn kultur de dro med seg fra generasjon til generasjon. Det er skremmende at det kan skje, og det er krevende å få en slutt på det, sier han. 

Men skolene i Drangedal har klart å snu trenden.

– Det den bygda har gjort, er imponerende. De har klart å bli kvitt det store mobbeproblemet de hadde på veldig kort tid. Vi har presentert prosjektet i Drangedal på internasjonale konferanser. Det er et bevis på at det går an å få bukt med mobbeproblemer, sier han.

André Baraldsnes og andre ansatte ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger drar rundt til kommuner som har mye mobbing på skolene. Prosjektet de driver, kan minne om mobbeprogram som mange skoler hadde tidligere. 

– Prosjektet går over flere år og har mange faser. Vi starter med veiledning av alle skolene. Det er en prosjektgruppe på hver skole, forteller han. På skolene får alle ansatte en fagdag hvert semester hvor ett av temaene er mobbing og krenkelser. 

Drangedal 10-årige skole

– Da får de ny kunnskap, diskuterer, ser filmer og får caser. Dette er en dag hvor alt skal være praksisnært og gjenkjennelig for lærerne, sier han. 

Baraldsnes sier at det er viktig å jobbe med holdninger og verdier.

– Det å endre en kultur tar tid. De ansatte diskuterer blant annet: Hva er det vi står for? Hvordan ser vi på barn? Hvordan opplever vi rollen vår? 

Lærer å forstå hva som er mobbing

I Drangedal måtte kommuneledelsen både rydde opp i alt som hadde vært av mobbing og svare på spørsmål om de gamle sakene. Samtidig skulle de lage et nytt system.

– Vi hjalp til med å sette mål om hva de ønsket å oppnå. Vi bygget på styrkene som fantes der fra før. Hadde fokus på hva de faktisk kan, hva de er flinke på. Og så tilførte vi ny kompetanse. 

Det var viktig å få lærerne til å forstå hvordan mobbing ser ut, og klare å skille hva som er lek og hva som mobbing. 

– Det er viktig at lærerne har kognitiv beredskap. Det du ser vil du kanskje ikke tolke som risiko for et barn, men når du har kunnskap vil du tolke det riktig. Og hvis du i tillegg har lært deg hvordan du skal gripe inn og følge opp, da er du med på å gjøre skolen trygg for barna, sier Baraldsnes. 

– Dette har lærerne i Drangedal klart. De har endret praksis, og det fungerer. 

Powered by Labrador CMS