Men på ett punkt er han sterkt uenig med regjeringen. Elevorganisasjonen vil fjerne fraværsgrensa.
– Et viktig mål med fullføringsreformen, er at flere elever skal fullføre og bestå. Da er det selvmotsigende at stortingsmeldingen foreslår å beholde fraværsgrensa som vi vet bidrar til å skyve de svakeste og mest sårbare ut. Det har blant annet forskningsstiftelsen Fafo dokumentert, sier han.
– Regjeringen viser til at andelen elever som fullfører og består videregående opplæring har økt helt siden det første kullet begynte i Kunnskapsløftet i 2006. De mener også at fraværsgrensa har bidratt. Er du uenig?
– Det er ingen tvil om at fraværsgrensa har ført til at noen elever skulker mindre. Men det er ikke de elevene vi er mest bekymret for. De som først og fremst står i fare for å droppe ut, er elever som av ulike grunner sliter faglig eller psykisk. Det kan også være andre individuelle grunner. Det vi vet er at disse elevene trenger mer og tettere oppfølging, ikke en trussel om stryk i ulike fag, sier han.
Les denne: Melby legger seg flat – beklager uttalelse om kutt i fellesfagene
– Regjeringen foreslår å fjerne tidsavgrensningen på å fullføre. Kan det hjelpe?
– Ja, det heier vi på, og i tillegg muligheten til å gjøre omvalg eller rekvalifisere seg.
Udnæs synes dessuten det er bra at stortingsmeldingen foreslår økt satsing på oppfølgingstjenesten, rådgivningstjenesten og pedagogisk–psykologisk tjeneste.
Overrasket over lærerorganisasjonene
Det både lærerorganisasjonene og mange enkeltlærere har kritisert sterkest, er et forslag om at bare tre av fellesfagene skal være obligatoriske; matematikk, norsk og engelsk. Det overrasker Udnæs.
– Jeg synes det er veldig overraskende at lærerne er så kritiske til forslaget om færre obligatoriske fellesfag og større valgfrihet for elever. Mye av bakgrunnen for reformen er jo at videregående opplæring er blitt en forlengelse av ungdomsskolen. Det pekte blant annet Lied–utvalget på. I Elevorganisasjonen er vi overbevist om at det å gi elevene større mulighet til å velge fagkombinasjoner selv, gir elevene økt eierskap, motivasjon og lærelyst. Det mener vi er et langt viktigere tiltak for å få flere elever til å fullføre og bestå, enn fraværsgrensa sier han.
– Mange lærere ser ut til å være bekymret for at dere ikke vil velge fag som historie eller naturfag dersom fagene blir valgfrie. Hva mener du om det?
– Å anta at man bare vil velge fag som krever lite arbeid og er «lette», vitner om liten tillit til elever. Om historie eller naturfag er noe man har lyst til å fordype seg i, velger så klart elevene dette. Selv valgte jeg historie og filosofi på Vg2 og Vg3 fordi det er fag jeg interesserer meg for og som jeg var motivert til å ta. Så kan det sikkert hende at noen elever opplever at faget de velger i første omgang blir feil for dem. Men med fullføringsreformen, får jo elevene bedre muligheter til å gjøre et omvalg. Det synes vi er et framskritt.
– Hvorfor er det bra?
– Det er for eksempel en slags vedtatt sannhet at dersom du har gode karakterer på ungdomstrinnet, så må du velge studiespesialiserende. Men det kan godt hende at en elev med gode karakterer egentlig har mest lyst til å bli elektriker eller rørlegger, men først våger å ta det valget litt senere. Nå får elevene den muligheten.
Større valgfrihet krever bedre rådgivning
– Kan større valgfrihet gjøre at flere elever velger feil fagkombinasjoner, slik at de ikke kommer inn på det studiet de vil inn på etter videregående?
– Dette forslaget vil ha konsekvenser for opptaket til høyere utdanning, og vi mener det da er viktig å se nytt på hva generell studiekompetanse betyr. Det legger også stortingsmeldingen opp til. I tillegg mener vi større valgfrihet må gå hånd i hånd med en styrket rådgivningstjeneste.
De siste årene har det vært satset på å bygge ut fagskoletilbud og tilbud om høyere yrkesfaglig utdanning, for eksempel y–veien til ingeniør.
– Kan færre obligatoriske fellesfag på yrkesfag føre til at det blir vanskeligere for yrkesfagelever å gå videre til høyere utdanning?
– Dette er ikke godt nok utredet, og Guri Melby har vært helt klar på at hun vil gjennomgå fag– og timefordelingen i alle utdanningsprogrammene, både fellesfag og programfag, med representanter for alle delene av sektoren. Derfor mener jeg det blir helt feil å mene noe om dette nå.
Les denne: Melby vil innføre fullføringsrett i videregående skole
– Hva med det nye fremtidsfaget, som også har møtt sterk motbør blant flere lærere?
– Det faget har jeg et veldig pragmatisk forhold til. For det første er det ikke vedtatt at det blir et fremtidsfag. For det andre er ikke innholdet på plass. Så før man sabler ned forslaget, synes jeg i alle fall vi bør kunne sette oss ned og diskutere både ideen om et fremtidsfag og innholdet, sier Udnæs.
Han understreker at forslaget var ment for å fylle fellesfag–kjernen med relevant innhold utover de tre fagene regjeringen har vernet om, og at hva det faget eventuelt skal bli til er usikkert.
Mål om at ni av ti fullfører
Regjeringens mål er at ni av ti elever skal fullføre og bestå videregående. Tall fra SSB viser at 88 prosent av elevene som begynte i et studieforberedende utdanningsprogram i 2013, fullførte i løpet av fem år. Men i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene fullførte bare 68 prosent i løpet av seks år.
Det er også store forskjeller mellom de ulike yrkesfaglige utdanningsprogrammene. I elektrofag fullførte og besto 76 prosent, mens tilsvarende andel i restaurant– og matfag var på 49 prosent.
– Mangel på læreplasser i yrkesfag har bidratt til større frafall der. Nå foreslår regjeringen å gi elever utvidet rett til å fullføre med fagbrev i skole. Hva mener Elevorganisasjonen om det?
– Vi mener at regjeringen først og fremst må legge til rette for at det blir tilbudt flere læreplasser. Vi er for en lovfestet rett til læreplass, og at fylkeskommunen burde ha et økt ansvar for å få oppretta læreplasser. Og så kan fylkeskommunene bli bedre til å dimensjonere skoleplasser etter antall læreplasser i ulike fag. Melby sier at flere læreplasser er viktigst, så får vi heller diskutere andre tiltak videre. Men vi er bekymret for at ordningen med fagbrev som elev skal bli en hvilepute for myndighetene når det blir vanskelig å opprette læreplasser. Å være i fagopplæring i bedrift er alltid bedre enn på skole.
Udnæs mener at det å få flere til å fullføre og færre til å droppe ut handler om mye forskjellig.
– Det er veldig mange ulike grunner til at elever dropper ut. Det blir alt for enkelt å si at det er for mye teori på yrkesfagene, eller at vi må ha flere obligatoriske fellesfag. Med fagfornyelsen har vi fått nye læreplaner og nytt innhold i fag. Men strukturen og vurderingssystemet er ikke endret. Nå er det på høy tid å gjennomgå fag– og timefordelingen og så må vi se på hvordan videregående opplæring henger sammen med fag– og timefordelingen på ungdomstrinnet og studieløpene i høyere utdanning
Udnæs sier det er et utredningsarbeid Elevorganisasjonen gleder seg til å bidra til.
– Skal fullføringsreformen lykkes, så må regjeringen lytte til oss som går på skolen og som vet hvordan det er å være elever i dag, sier han.
